Jeg kom til Norge i 1989 og er blitt nesten norsk i væremåte, unntatt utseende.
Norge er et vakkert land med snille mennesker og jeg elsker de flotte lanskapet.
Jeg er en dame med mange interesser. Liker å lese og skrive. Har mange hobbyer blant annet håndarbeid og fotografering, kortlaging osv. Liker å lære nye ting hele tiden.
Andre beskriver meg som en omsogsfull dame. Jeg er også en dame med godt humør. Det vil si at jeg liker å få andre til å le. Det gjør hverdagen hyggeligere for alle. Jeg prøver alltid å se det positive ting ut av livet.
Problemer møter alle, men det er hvordan vi ser på det som er viktig. Det er lærdom I alt ting som skjer med oss.
Det viktigste for meg er mitt forhold til den levende Gud. Jeg tror på Gud og elsker å lese hans ord. Jeg er ikke perfekt, men prøver å gjøre den rette.
Yessss! Jeg sa flora og fauna, men dyrene som jeg skal vise her lever lever ikke. Jeg bare heklet dem. Hils på Hønhild. Det var en eldre dame på aktivitetsenteret der jeg jobber som ga navnet. Og jeg synes det er søt. Hva synes dere?
Og denne heter Anton døpt også på aktvietesenteret
Jeg fant disse to en en bok. De er venner
Og her bilder av rosene fra buketten jeg kjøpte og bilder av plantene er tatt overalt hvor jeg ferdes:)
Friheten, det er for alle, ikke sant? Men ikke alle har frihet. Friheten til å tale, elske den man vil eller til å oppnå det man vil. Det er begrenset for mange.
For mange år siden var filippinske folk under spanske herredømme. Takket bare eks presidenten vår Emilio Aguinaldo som kjempet for friheten for filippinske folk, kunne vi nå feire frihetsdagen for 155 gang.
Her i Norge, vi filippinske folk prøver å minne den dagen på vår egen måte. Og vi er så takknemlig fordi vi bor i et land hvor frieheten rår. Så i går feiret vi frihetsdagen vår sammen med norske venner og familie. Og jeg hadde på meg filippinske drakten for å hedre dagen.
Og også noen av damene i gruppen: Tessie, Jolly and Josephine
Jolly er lederen for komitteen og alle har gjort en flott innsats. All ære for dem til et vellykket frihets festen.
Her forteller Jolly til gjestene betydningen av utformingen av det filippinske flagget.
TreStjernerogSol
Den åtte solens strålersymbolisererde første åtteprovinser(Manila, Cavite, Batangas, Bulacan, Laguna,Pampanga, Tarlac, Nueva Ecija) somgjorde opprør motden spanskekolonistyret.
De trefemkantetstjernene representererde tre viktigsteøygrupper: Luzon, VisayasogMindanao.
Den hvitelikesidettrekantstår forlikhet ogbrorskap.
Den blå stripenbetyr fred, sannhet ogrettferdighet, mensden rødestripenrepresentererden filippinskepatriotismeog tapperhet.
Nå er det tid til mat. Komiteen serverte Filippinske retter til gledebåde for nordmenn ogossfra Filippinene🙂
Etter maten ble det underholdning.
Hawaii Five-O Dans: Jessa, Marilyn og Camilla
Maria har sunget :You’ve got a way
Gentlemen dans av: Marilyn, Minze, Melanie og Jessa
Duet av Ingrid Marie Berg Og Mia Groven: Broken Strings
Men de som danset best av alle var disse to unge jenter:)
Ingen fest uten kake og kaffe. Masse kaker til glede for oss alle.
Etter kalorie inntaket, var det på tia å forbrenne det. Så det ble konkurranse spill for både barn og voksne. Det ble sogt lodd og det ble delt ut mange flotte gevinster. Gjestene var fornøyde. Slik gikk frihets feiringen vår i år.
In his book « The best is yet to be» Henry Durbanville told the story of a little girl in London who won a prize at a flower show. Her entry was grown in an old cracked teapot and had been placed in the rear attic window of a rundown tenement house. When asked how she managed to raise such a lovely flower in such an unlikely environment, she said she moved it around so it would always be in the sunlight.
( Excerpt from « Our daily bread)
During the years of my life, when I was in darkness, afraid, hurting, hoping to be saved, to be seen, and to get help, I hope to be in the light.
In the light where I don’t need to be afraid, where I will be protected from getting hurt, where I won’t be ashamed, where I can shine, be encouraged, be saved from darkness, beloved, and be in the dry ground. So I prayed and prayed and prayed. I seek and continue seeking. There must be hope from someone, from somewhere.
Many years of tears and heartaches, but deep inside me was a little hope that someday the sun will shine in my life. That might be in the mud, but one day I will rise up and I will be on the dry ground.
And then I found the source of light and life.
Little by little my life has changed. I found out that God can make something out of a me who was broken and with nothing to offer. He restored me and made me whole again. Now, I am not in the dark anymore. Because God is my light and in him, there is no darkness. I don’t need to be afraid anymore because I know that whatever happens in my life I am under his care.
God said:
How wonderful it is to be made whole again, to be loved, taken care of, to be seen, to be protected by the Almighty God, and to be inspired by His words every day.
So like that little girl in the story where she moved around her flower so it will be always in the sunlight, I will also move around to follow the sun of my life. And that is GOD.
How about you?
A repost from my other blog: willyouhearfromme.blogspot.com