happy.blogg.no En blogg hvor jeg deler fotografi, inspirerende ord, håndarbeid, min hverdag, mine reiser og livet som en utlending I Norge.

Jeg har tenkt litt på dette spørsmålet… og egentlig er svaret mitt ganske klart.

Jeg er nok en sånn som velger søvn først.

Ikke fordi jeg aldri er sulten – for det er jeg. Mange ganger.
Spesielt etter kveldsmaten klokka fem, som ofte består av én enkel brødskive. (Med noen hyggelige unntak i helgene, selvfølgelig – litt ekstra kos og gode søndagsmøter hører med.

Men når kvelden kommer og magen begynner å rumle igjen…
så står jeg faktisk ikke opp.

Ikke fordi det ikke frister.
For det gjør det.

Det er noe med det kjøleskapslyset midt på natta – det føles nesten som det roper på deg.

Men i stedet blir jeg liggende.

Et lite triks i mørket 

Når magen begynner å protestere, gjør jeg noe enkelt:
Jeg setter på en lydbok.

Der, i stillheten, lar jeg ordene ta over.
Historier, stemmer, små verdener som får tankene bort fra sulten.

Og vet du hva?
Det fungerer faktisk.

Plutselig er jeg ikke så opptatt av magen lenger.
Jeg er et annet sted – midt i en fortelling.

Litt mer enn bare mat og søvn

Kanskje handler dette også om noe mer.

Om å øve seg på å ikke alltid følge det første impulset.
Om å finne ro, selv når noe “mangler” litt.
Om å gi kroppen hvile – og la det være nok.

For meg har det blitt en liten vane:
Sulten går over.
Roen blir.

En liten tanke før natten 

Noen ganger minner dette meg om noe dypere også.

Ikke alt vi kjenner på trenger å fylles med en gang.
Noen ganger kan vi få lov til å legge det fram – og hvile i vissheten om at vi er ivaretatt.

Som det står:

Det er noe vakkert i det.
At vi ikke alltid må løse alt selv – ikke engang en rumlende mage.

Noen ganger kan vi bare legge oss ned…
lytte…
og finne ro.

Så… hva velger du?

Er du den som lister deg ut på kjøkkenet i mørket?
Eller den som blir liggende og finner en annen måte å falle til ro på?

Jeg vet bare én ting:
Den lydboka har reddet meg fra mange nattlige brødskiver 

Da jeg vant lotto… 

I natt hadde jeg en sånn drøm som føltes altfor ekte. Du vet, en av de drømmene hvor man våkner og nesten må sjekke kontoen før hjernen skjønner at alt bare var tull og tøys.

Det hele startet med lotto.

Ikke bare vanlig lotto heller. Jeg holdt på å vinne små gevinster hele tiden i drømmen. Litt her og litt der. Jeg begynte nesten å føle meg som en profesjonell lottospiller. Men så dukket tallet 4 opp. Det var noe helt spesielt med det tallet. Plutselig smalt det til — JACKPOT! Over en halv million kroner! 

Og som om det ikke var nok, drysset det små premier over meg også. I drømmen følte jeg meg som en blanding av millionær, TV-kjendis og lykkelig kakeelsker på samme tid.

Jeg sprang hjem med hjertet fullt av glede og hodet fullt av planer. Nå skulle mannen min få høre de store nyhetene!

Men da jeg kom hjem, var han travelt opptatt med å hjelpe en nabo. Altså… hallo? Kona di er jo nettopp blitt lotto-millionær-ish! 

Jeg prøvde å få oppmerksomheten hans, men han var rolig og fokusert på nabohjelp. Så da han endelig kom inn igjen, klarte jeg ikke holde meg lenger.

Jeg hoppet nærmest rundt av glede og ropte:

“Jeg har vunnet masse penger!”

Og så sa jeg, litt dramatisk og veldig generøst:

“Selv om jeg ikke skal dele pengene med deg… så skal jeg spandere kake på deg! Og kanskje en ferietur!” 

I drømmen syntes jeg selv at jeg var utrolig snill.

Åh, som jeg koste meg! Jeg kjente nesten smaken av luksuslivet allerede. Kanskje ny sofa. Kanskje sydentur. Kanskje ekstra stor smågodtpose uten dårlig samvittighet.

Men så…

…våknet jeg.

Ingen jackpot.

Ingen halv million.

Ingen ferietur.

Ikke engang en liten trøstepremie.

Bare meg, dynen og virkeligheten.

Men vet du hva? Jeg måtte le. For den følelsen av glede jeg hadde i drømmen, den var faktisk ganske herlig. Og kanskje minner det oss litt om hvor lite som skal til for å kjenne på håp, forventning og barnlig lykke.

Selv om lotto-gevinsten bare var en drøm, er jeg fortsatt rik på mye annet:

Kjærlighet, humor, tro, hverdagsøyeblikk… og tydeligvis en veldig kreativ fantasi om tallet 4 

Kanskje jeg skal prøve lotto med 4 likevel? Bare for sikkerhets skyld.

Men nå har jeg pakket koffertene…jeg skal til Filippinene🙂

Ha det då lenge…

Noen dager føles det som om man prøver å leve ut ordtaket “to fluer i én smekk” litt for bokstavelig.

Denne søndagen var en sånn dag.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg var invitert i konfirmasjon – en skikkelig koselig feiring med familie, god stemning og (ikke minst) helstek gris på menyen. Samtidig hadde vi søndagsmøte i menigheten klokka 17.00.

“Dette går fint,” tenkte jeg optimistisk.
Litt konfirmasjon + litt møte = effektiv dag.

Eller…?

Konfirmasjonen startet klokka 14.00, men middagen – den etterlengtede helstekte grisen – lot vente på seg. Den kom litt senere enn planlagt. Og mens folk koste seg og praten gikk rundt bordene, begynte hodet mitt å gjøre noe helt annet.

Det begynte å surre.

Ikke sånn “åh, dette er litt travelt”-surring.
Mer sånn tåkete, tung følelse som allerede lå der fra før – og som bare ble litt ekstra forsterket midt i alt.

Skal jeg bli?
Skal jeg gå?
Rekker jeg begge deler?
Burde jeg…?

Tankene gikk i ring.

Jeg kjente litt på stresset. Litt på forventningene. Litt på ønsket om å være “overalt på én gang”.

To fluer i én smekk, ikke sant?

Men så, midt i alt dette – noe skjedde.

Ikke noe dramatisk eller høyt.
Bare en ro. En stille styrke som kom snikende.

Som om Gud minnet meg på:
“Du trenger ikke ha full kontroll. Jeg er her.”

Og det var akkurat det jeg trengte.

Jeg fikk være i konfirmasjonen, nyte litt av fellesskapet, og så – selv om det kanskje føltes litt oppstykket – dra videre til søndagsmøtet.

Ikke perfekt.
Ikke helt etter planen.
Men likevel… riktig.

Kanskje “to fluer i én smekk” ikke alltid handler om å gjøre alt perfekt. Kanskje det noen ganger bare handler om å være trofast i det lille – og stole på at Gud gir styrke når hodet kjennes fullt og hjertet litt delt.

For selv med tåkete hjerne…
så kan Gud gi klarhet.
Selv med lite energi…
så kan Han gi ny kraft.

Og det er kanskje den beste “smekken” av alle.

Litt bilder fra konfirmasjon. Her var kakebordet som jeg dro før det ble servert.

Bilder fra søndgasmøte:)

Så dagen har vært minnerik:)  Har du vært invitert til konfirmasjon i år?

Ja, det er mye som gir meg glede nå for tiden…

som blomstene som dukker opp etterhvert

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og mine planter vokser: spinater og auberginer

Sukkerertene og squash trives godt hittill på kjøkkenbordet:)

Besøk til kirkegård

Å kunne plante blomster til gravene til våre kjære som har gått bort

Og for en lien stund siden…tur til nylaget hytte på Koet

Og å kunne bruke garnrester til å hekle skjørt til meg selv:)

Hva slags gleder har du nå for tiden?

Et inspirerende og ærlig blogginnlegg basert på et sterkt sitat av Bruce Lee. Om hvordan selvinnsikt åpner døren til å forstå andre – og hvordan et mykere blikk på oss selv kan gi mer nåde, kjærlighet og ro i møte med mennesker rundt oss.

“We can see through others only when we can see through ourselves.”
— Bruce Lee

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er lett å tro at vi forstår andre mennesker. Vi tolker blikk, ord, handlinger – og trekker våre egne konklusjoner. Men hvor ofte stopper vi egentlig opp og spør: Hva i meg påvirker det jeg ser?

Sannheten er at vi ofte ser verden gjennom et speil av oss selv.

Hvis vi bærer på usikkerhet, kan vi tolke andres stillhet som avvisning.
Hvis vi er såret, kan vi lett tro at andre vil oss vondt.
Hvis vi er trygge og fylt med kjærlighet, ser vi også andre med mildere øyne.

Det er her Bruce Lee sitt sitat blir så kraftfullt. Han minner oss på at ekte forståelse av andre begynner med ærlig selvinnsikt.

Å “se gjennom seg selv” handler ikke om å være perfekt. Det handler om å våge å være ærlig:

• Hva kjenner jeg akkurat nå?
• Hvorfor reagerer jeg slik?
• Hva bærer jeg med meg fra før?

Når vi tør å møte oss selv på den måten, skjer det noe vakkert. Hjertet blir mykere. Blikket blir klarere. Og plutselig begynner vi å forstå andre på en dypere måte – ikke bare med tankene, men med medfølelse.

For kanskje handler det ikke om at andre er vanskelige.
Kanskje handler det om at vi alle bærer noe usynlig.

Jeg tror dette også speiler noe av det Gud gjør i oss. Når vi lar Ham arbeide i hjertet vårt, renser Han blikket vårt. Han lærer oss å se med nåde – både på oss selv og på andre.

“Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte…” (Salme 139:23)

Når vi lar Gud vise oss hvem vi er, uten frykt, men med kjærlighet – da blir vi også mennesker som kan møte andre med større forståelse, tålmodighet og varme.

 Kanskje dagens lille påminnelse er denne:
Før du prøver å forstå noen andre – stopp litt opp og lytt innover.

Hva ser du i deg selv?

Der, midt i ærligheten, begynner ekte innsikt.
Og derfra vokser ekte kjærlighet.

Guds fulle rustning

Dagens ord
 Efeserne 6:13
«Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.»

Bønn:
Kjære himmelske Far, takk for at Du har gitt oss Din rustning, slik at vi kan stå imot fienden på de onde dagene. Hver dag, Gud, er en gave fra Deg, men vi har en fiende som aldri tar fri. Derfor ber jeg: Hjelp oss å være våkne og klare til enhver tid, alltid kledd i Din fulle rustning.

Jeg ber, Herre, for meg selv og for alle som står meg nær, at vi må elske Deg av hele vårt hjerte, vår sjel og vår ånd. Hjelp oss å tro på Ditt ord og ikke tvile.

Takk for at Ditt navn er et sterkt festningstårn, og at vi som er rettferdiggjort kan komme til Deg og finne vern. Takk for at Du er vår Frelser, vårt lys, vårt liv, lyset til veien vi går på, vår veileder, vår befrier – ja, alt vi trenger.

Takk for at Din mektige hånd og Din store kjærlighet bærer oss. Midt i store problemer finner vi svar i Ditt ord, og når livet er vanskelig, får vi hvile i skyggen av Dine vinger – der vi er trygge. Derfor kan vi takke og prise Ditt navn. Takk for at Du er god – alltid god.

Takk for at hver dag kan hente styrke hos Deg, spesielt når vi ikke orker mer. Din glede er vår styrke, selv midt i livets stormer.

Takk for at vi kan glede oss, selv om vi en kort stund må vi gå gjennom mange prøvelser. For slik gull prøves i ild, må også vår tro prøves – så den kan bli til ære for Ditt navn. Og midt i alle vanskeligheter takker jeg Deg, fordi vi er trygge i Dine hender.

Takk, Gud, for at Du er full av nåde. Du hører hjertets sukk og taler til oss. Du er alltid nær, og selv når vi svikter Deg, er Ditt tilgivende hjerte åpent for alle som kaller på Ditt navn.

Takk for at selv om mennesker kan svikte, så gjør Du det aldri. Lær oss derfor å leve et liv som er Deg verdig. Led oss på den rette veien, for fienden lurer overalt. La oss ikke falle i deres hender. De hvisker løgner og anklager – men Din sannhet setter oss fri.

Takk for at uansett hva som skjer, kan vi få se Din godhet. Derfor vil vi vente tålmodig på Deg, være frimodige og sterke.

I Jesu navn jeg ber.
Amen.

Tja….etter en lang dvale… og sofaen begynte å bli veldig varm… jeg måtte bare spørre Hr. Happy om vi kunne kjøre en tur ettersom vi var velsignet med solskinnende vær den dagen. 

Jeg lar bildene tale…vakker Norge

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Lunjen ut i det fri:)

Takk for oss denne gangen:)