Ikke er bra nok!
Føler du deg noen ganger at uansett hva du gjør så var det ikke bra nok? Kanskje i familien, med venner, på arbeid eller med alt ting du holder på med? Noen ganger har jeg den følelsen. Men i dag etter å ha lest en fortelling fra marcandangel.com så jeg fikk en AHA opplevelse.
Denne fortellingen mottok jeg som email fra dem og kanskje kan også inspirere deg til å sette pris på deg selv. Jeg prøvde å oversette den på norsk.
«Det var en gang en eldre kvinne som hverdag trengte å gå ned til elva for å hente vann til drikke, matlaging og rengjøring. Hun bar to bøtter med henne, fylte dem opp men vann fra elvebredden, og gikk tilbake med dem hjem til henne.
En av de bøttene var nyere og var perfekte forseglet, og lekket ikke. Men den andre bøtte er eldre og inneholdt noen tynne sprekker som lekket vann på bakken der den eldre kvinne gikk. Hver gang hun kom hjem, var det bare en tredjedel igjen av vannet i den andre bøtta fordi den lekket gjennom sprekkene.
En dag, da hun var på tur ned til elven, snakket plutselig den gamle bøtten. Den hadde alltid følt som om den ikke var god nok som den andre bøtten. Den sa til den eldre kvinnen, “jeg vil at du skal vite at hver morgen i de siste årene har det sivet vann gjennom sprekkene mine. Jeg er så lei meg for å ikke være hel og gjør livet ditt vanskeligere. Jeg forstår deg hvis du trenger å erstatte meg med en bedre bøtte.”
Den eldre kvinnen smilte. “Tror du virkelig at jeg ikke har visst at vannet lekker fra deg hele tiden?”spurte hun. “Se på alle de vakre blomstene som vokser på stien fra min hytte til elven. Jeg plantet frøene, men hver morgen var det du som vannet dem.”
Så hvordan dømme vi oss selv?
Den jobben vi gjør, i våre relasjoner og hva vi presterer?
Føler du deg at du er ikke god nok for andre?
Det kan være at du er syk og ikke kan jobbe, ikke kan trene hard som de andre, ikke er vakker nok, ikke populær nok, blir forbigått, blir ikke hørt.
Føler du deg at ingen ser deg uansett hvor mye du strever?
Men det er godt å vite at ingen er perfekt. Alle har sine sprekker. Og de sprekkene som vi har kan være en velsignelse for andre. Vi påvirker jo mennesker rundt oss mer eller mindre.
Så jeg tror at vi må ikke la sprekkene i våre liv ødelegger den gode følelsen i oss.
Kanskje de sprekkene som vi har vanner også en sti av blomster som vi ikke engang har lagt merke til?
Kanskje vi kan begynne å se blomstene gjennom sprekkene i våre liv? Slik at vi kan se at det vi gjør er mer enn bra nok?
Tenke positive tanker!
Være takknemlig….velge å se skjønnheten rundt oss…..begynne å sette pris på oss selv?
Husk at den lille vi gjør for andre kan være stort for dem!
At selv om ikke alle legge merke til oss, så finnes det sikkert noen som gjør det og setter pris på oss.
Vi kan ikke tilfredsstille alle, men det finnes sikkert noen som er tilfreds med oss.
Selv om vi ikke er populær i verden?vi er verdifulle i Guds øyne.
Galaterne 6: 9 La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.
