Etter å ha vært på flere steder var vi både veldig sultne og varme. Og da passet det fint med denne turen. Inngangen
Og cruise båten
Maten som ble servert om bord
Så ut som jeg var veldig sulten når man ser hvor mye jeg hadde forsynt meg. Men det var masse fluer som ville smake på maten så jeg måtte vifte med hendene mens jeg spiste
Det var også levende musikk om bord
Og gjett om jeg koset meg
Utsikten under cruising
Og vi stoppet en del steder hvor det var underholdning. Folk som danset folkedans som vi også kunne være med. Man kan gi penger som donasjon til deres innsats. Jeg har deltatt i en av dansene:)
avslappende utsikt
flere cruisebåter
Det var også underholdning etter båtturen på vei ut!
Og et suvenir butikk
Jeg kjøpte ikke noe for det var begrenset hvor mye jeg kunne ha med flybagasjen.
Det er mye fint å få igjen til neste stopp:)
Har du prøvd en slik cruisebåt når du var utenlands)
We went to this native restaurant so that we can taste their specialties there.
As you can see, the restaurant was made of small nipa huts sorrounded by native plants.
This little bridge and the posts were made of bamboos. Under this bridge swims different kinds of fishes.
There are also smaller huts inside to dine for two or four persons.
They sell souvenirs too! Not me, but souvenirs behind me!
We choose a long table because we were many!
And their specialties. Nam, nam
Seafoods with coconut milk and vegetables
Clams and squids with coconut milk
Fried crabs in butter and garlic
And a picture together with my mother as a souvenir.
And now, back in the city of Manila. This is my is my eldest sister in her little store. We are going to visit our mother before I leave to Norway again.
My mother lives outside the city. She loves to plant as you can see in the picture.
Inside the house! My grandchildren were with us.
Ethan, my youngest grandchild that time is waving goodbye to me!
And breakfast together with my mother! And with that I say ” You mean so much to me mother:)
Bye Philippines and until next time again.
Sometimes I have to be apart from the people I love, but that doesn’t mean I love them less.
Well, vacation won’t be complete without swimming in the beach. So we are on the way to explore the islands.
And me, enjoying the ride!
First stop: Snake island. But believe me we haven’t seen any snake there. My daughter in-law in the picture.
But before anything else, we have to eat. My second daughter ordered ready made food, so all we needed to do was to enjoy the meal.
But the kids couldn’t wait. And here they are having fun! For them who lives in the city, it is heaven being at the beach.
My youngest grandchild that time, learning how to swim!
And look what they saw in the water! Small fishes!
Next stop was Starfish Island. But we didn’t bother to go there because we were not so interested to see the starfish because if we want to, we must know how to swim because they are in the deep water. And the kids couldn’t swim and so are we.
Then, we decided to stay in Isla Pandan resort to enjoy the rest of the day.
Now, we are in the water!
And my son too!
My second daughter with me! She is my carbon copy…well almost:)
Now, time to say goodbye again!
My mother and my daughter and her family!
But taking picture as a souvenir is a must!
That is all for today and see you next time !
“Thought for the day”
How good and pleasant it is for brethren to dwell in unity. Psalm 133:1
The farm is found near the heart of Puerto Princesa City, about 20 to 30 minutes away by tricycle or minicab. Apart from its conservation role, the farm operates commercially by breeding and raising crocodiles, and eventually harvesting them for their meat and skin. Crocodile skin can be used for producing leather, while crocodile meat, often described to taste like chicken meat, is considered a delicacy. There are actually famous restaurants in Puerto Princesa City, like Kinabuch, that serve dishes out of crocodile meat.
The guided tour starts at the museum where one has to sign up and pay the entrance fee of P25 before entering. Among others, the museum features the skeletal remains of the largest crocodile caught in the Philippines. It has a length of about 5 meters from the nose to the tip of the tail, and was discovered to have eaten half the body of a human. One can also see dioramas and portraits showing how Filipinos deal with these creatures then and now.
So here are the the living, scaring crocodiles…
There are also different kinds of animals there!
Like this bird:)
I believe this is an ostrich…
turtles which my grandchildren loved….
another kind of animal creatures which I forgot the name!
And here are my sweet crocodiles!
old and young sweet crocodiles:)
They are a couple:)
And my youngest grandchild that time whom his father had to carry all the way. Afraid of crocodiles:)
We are all smiling, but scary inside. Luckily, the mouth of the crocodile was tied with an unseen string.
Tilbakeblikk fra mine ferier på Filippinene med familien min der. Dette innlegget er fra min engelske bloggen: joysnotepad.blogspot com. derfor det var skrevet på engelsk. Men, jeg vet at de fleste både snakker og leser på engelsk…så håper at det er greit om jeg ikke oversetter tekstene:) Dette skjedde for en del år siden. Jeg tenkte at noen har kanskje interesse av å se bildene fra landet hvor jeg kom fra.
After visiting the dark and wet underground river and the scary crocodiles, we found out that enough is enough. Actually it was in our plan to visit this famous Iwahig Prison & Penal Farm. But we don’t want to scare the children anymore, so we just took a picture outside the farm.
Baker?s Hill started out as just a bakery but when the business became successful, the owner decided to convert the place into a park. Thus, Baker?s Hill is now included in the itinerary for the city tour of Palawan.
So here we are!
My oldest grandchild admiring the lady in red:)
We found ” Bugs Bunny” with the love of his life.
Oh, is there a popoh in there?
My son took the chance to hug Marilyn Monroe when his wife was not around!
And finally, we can relax in this place!
Well, there are some scary creatures here too. Huff!
Plants and trees all around!
The dinosaurs!
And the birds! Only they can’t fly! They are stuck on the tree:)
And the caretaker doing his job!
Really a nice place to visit.
Well trimmed trees and plants!
I found my place under the sun…..
and my fourth grandchild too!
But my fifth grandchild just want to take the monkey home!
It is also a place to spice up someone’s lovelife!
My second daughter found the best place to eat! But we didn’t have a time.
Because my son was busy catching a thief!
So now, time to say goodbye……
after buying these:
and more…
Bye, bye! See you next time in the beach. Island hopping!
Pancit ( nudler) blandet med forskjellige grønnsaker og kjøtt
en annen variant
suppe
gryterett av svinekjøtt
Om kvelden hadde dem underholdning for gjestene. Artig opplevelse for meg.
Vi måtte selvfølgelig ha mat.
Vel, etter noen dager, feiret vi bursdag av min eldre søster som også reiste sammen med meg til Filippinene på besøk.
Denne retten som ble servert heter ” Palabok” . Det er også nudler med forskjellige sjømat.
Jeg kjøpte kake til henne.
Sapin sapin heter denne Filippinske kake. Laget fra malt ris med sukker og kokos
Vi grillet også svinekoteletter, pølser og kokte ris
Vi feiret burdagen ved bassenget i nærheten av blokken hvor sønnen min og hans familie bor.
Her er mine barnebarn og et tantebarn som koser seg i bassenget
Til høyre er Lorena, min yngste søster, så er det meg og til høyre av meg er bursdagsbarnet Lourdes, min eldre søster, moren vår og Myra, vår eldste søster med hennes mann.
Bak meg er min svoger. Kona hans jobber i Midt Østen som frisørdame.
Så et bilde av min sønn Brian med familien hans, min eldste datter med hennes to barn og bursdagsbarnet.
Ord til ettertanke
Døm ikke
Far, takk for påminnelse om å ikke å dømme vår neste.
For hvem er vi som skal dømme?
Vi er ikke feilfri engang.
Når vi blir fristet til å påpeke feil hos andre, la oss også se vår ufullkomenhet.
La oss betrakte hverandre med dine nådefule øyne.
Be for hverandre, slik at hver og en finner sannhetens vei. Amen
Hei! God søndag alle sammen! Det er stille og rolig her hjemme. Vel, jeg er jo alene og jeg kunne ikke lage så mye bråk for meg selv heller. Jeg tror jeg begynner å bli gammel at jeg setter pris på stillheten:) Og når det er stille, da kunne jeg tenke tilbake til de fine opplevelsene jeg hadde på Filippinene i februar måned sammen med familin min der.
Jeg har sagt det før at jeg ikke liker at dyrene sitter i en bur, men hvis det er løs, da bør jeg være i bur. I dette tllfelle, ble da slik.
Vi skulle kjøre til et åpent område hvor løvene ferdes fritt. Og da ble vi fraktet ditt i en mini buss med gitteret på vinduene og taket slik at vi ikke blir spist av tigerne.
De dyrebare øyeblikkene var da jeg besøkte min mor på Filippinene. Stundene sammen med henne var så dyrebar fordi det er så sjelden jeg kunne gjøre det. Avstanden er så stor ettersom jeg bor i Norge og hun er på Filippinene. Det er vanskelig å ha både pose og sekk. Jegsavner henne nå inderlig mye.
Jeg dro tilFilippinene siste mars måned for åbesøke familien minder ogfeiretmin51-års bursdag.Min datterhentetminmor frahennes hjemog kjørtehennetil MaxRestuarantder hele familien var samlet. Hun ble overrasketselvfølgelig til å senesten alle ungene og barnebarna og oldebarna samlet. Jeg viste at det gjorde henne glad.
Min mor snakker egentlig ikke mye. Hun viser sin kjærlighet i form av gjerninger som å gjøre forskjellige tjeneste for oss. Jeg har lagt merke til at hun begynner å bli gammel. Beveger mer langsommere enn før og er ofte svimmel.Jeg var vanttil åse henne som den sterke personen. Jobbet mye som en mann og forsørgetoss da vivar unge. Hun tok også godt vare påmine barnda de var små, mens jeg jobbeti utlandet. Mitthjerte verketforhenne.Lengtet etter ågjøre henne lykkeligselvfor en kort tid.
Dette bildet ble tatt på min 51-årsdagsfeiring. Jeg sammen med moren vår og mine tre søsken av fem..
Etter bursdags feiringen, dro vi på en utflukt til stranden som heter La Luz i Batangas område. Fire til 6 timer kjøring fra Manila, hvor de fleste av slekningene bor. Det er traffikken som avgjør hvor lenge reisen tar. Min mor fortalte oss at det blir sikkert den siste gangen hun kunne bli med oss på familie utflukter fordi bare så vidt hun kunne gå nå. Vi måtte hjelpe henne opp og ned trappene.
Men vi hadde det kjempekoselig i stranden. Noen badet med klær på som er vanlig på Filippinene. Jeg har solhatten på pga solen var for sterk.
Dagen etterpå, besøkte vi graven til faren min. Det vil si meg, moren min, min datter og 4 av mine seks barnebarn. Jeg bruker å gjøre det hver gang jeg er på Filipinene. Synd at han kunne ikke være sammen med oss lenger. Vi tente lys i graven hans og snakket litt med han i våre tanker.
Så er det bare å dra hjem til Laguna hvor moren min bor. Hun bor i ett sted hvor man kan dra til forskjellige fine steder i nærheten hvor vi kan kose oss. Så vi benyttet sjansen. Her koser vi oss. Moren, søsteren og meg.
Men uten mat og drikke, duger helten ikke. Og jeg som har savnet å spise den filippinske maten måtte selvfølgelig gripe sjansen. Vi dro til denne restauranten som heter ” Isdaan”. Det betyr fiskeplass.
Siden vi var mange, måtte vi jo bestille mye mat:) Hmmm. Virkelig deilig. Det var ikke servert bestikker fordi maten skulle jo spises med bare hender. Men, det var ikke noe problem ettersom det er vaskeservanten i nærheten.
På bildet er min eldre søster, moren vår og to barnebarn.
Endelig hjem til min mor. Hun gjorde alt hun kunne på sin måte for at vi skulle ha det hyggelig. Det rørte virkelig mitt hjerte. Skulle ønske jeg hadde mer tid å tilbringe sammen med henne.
Mine barnebarna besøkte også deres oldemor. Jeg har seks til sammen. I hvert fall hittil:)
En avslappende utsikt bak huset til min mor. Risåkeren
Moren min elsker også planter. Hun liker å stelle med dem. Og hun får dem til å blomstre som dere ser på bildene.
Hun elsker frukt og det gjorde vi også. Så vi kjøpte en del. Vi fikk også noe fra naboer og en onkel som dyrker forskjellige frukt og grønnsaker.
Ved inngangen av huset til min mor, lå det spredd riskornene til tørk. Det tilhørte naboer. Jeg minnes om min barndom. Slik gjorde vi også.
Min mors papaya tre. Frukten var moden og vi spiste det:)
”
Solnedgagen på Filippinene!
Det minner meg om moren min. Hun er kommet på en måte til det stedet. Men jeg håper at hun kommer til å leve lenge til slik at vi kan tilbringe mer tid sammen. Uansett er jeg veldig takknemlig at vi fikk gode stunder sammen. Takker Gud for at jeg har en mor som støttet meg hele veien. Oppdra mine barn mens jeg jobbet og forsørget dem. Håper at jeg kan besøke henne snart.
Første uke av ferien min tilbrakte jeg noen dager hos min andre datter Michelle og hennes familie.
Michelle og sønnen Ethan
Jeg ble med Ethan og datteren min på skolen en dag. Ventet i to timer utenfor rommet før han ble ferdig med eksamen den dag. Etterpå dro vi til badebaseng i nærheten. Herlig, fordi det var så varmt
Datteren min vil ikke bade. Fornøyd med å prate med en venninne:)
Etter mitt opphold der, kjørte svigersønnen meg til et sted som heter Taguig hvor min sønn jobber. Jeg skulle sitte på hos han på vei hjem etter jobben. Jeg skulle tilbringe også noen dager hos han og familien. Det blir skoleavslutningen og jeg var invitert av mine barnebarna.
Første skole avslutningen var i klassen hennes Zyrish. Mitt tredje barnebarn. På Filippinene deler dem medaljer til de flinkeste barn på skolen. Zyrish fikk tre medaljer i forskjellige kategorier.
Min datter Chelsea, Zyrish og hennes far
Etter skoleavslutningen, dro vi ut for å spise sammen med andre barnebarna og svigerdatteren min Joan.
…og spilte bowling. Det var så artig for alle sammen!
Dagen etter var Zimon og Candice sin tur. Zimon fikk en medalje og Candice tre.
Etter skoleavslutningen, dro vi hjem. Min svigerdatter bestilte mat hos Mc- Donald og vi spiste hjem.
Da var det helg. Min sønn var hjemme og vi dro til et kjøpesenter hvor jeg skulle treffe noen bloggere jeg ble kjent med gjennom blogverden.
Vi spiste på en Japanese Restaurant, men jeg var så mett fra før at jeg klarte ikke å spise mye. Jeg smakte på sushi. Det var helt ok, men jeg likte bedre filippinske maten.
Det var så mye å prate om som: blogging, familie, jobb og interesser, men jeg måtte bare ta farvel fordi mine barnebarna ventet på meg.
Et av mine barnebarna spurte faren sin hvorfor mine venner var så unge. Jeg er jo bestemor. Sønnen min sa at jeg fikk ikke oppleve å gå ut med venner da jeg var yngre og derfor kanskje jeg gjør det nå. Oppleve hvordan å være ung igjen. Kanskje han hadder rett:)
Avslutter denne posten med dette bildet. Jeg kjøpte en bok skrevet av en annen blogger som jobber i Saudi Arabia, Han er også fra Filippinene. Boken handler om kjærligheten. Etter å ha lest det, ga jeg det til en ugift tante på Filippinene i håp om hun bli forelsket. Jeg bare spøker. Hun er over 60 år.
