Vet ikke om noen er interessert i å lese mitt liv som en utlending i Norge, men jeg har lyst å dele til norske lesere mine tanker og opplevelser. Det er jo mye å fortelle fra en som meg som havnet i dette vakre landet med fire årstider og med annet språk og kultur enn meg. Det har skjedd så  mye både på godt og vondt i løpet av 24 år og jeg kan virkelig kalle meg som en Askepot som måtte kjempe for å få et bedre liv og nå mine drømmer.

  Jeg kom til Norge som au-pair for mine nieser i august  1989. Det var fortsatt sommer og  jeg fikk oppleve litt av det vakre omgivelser om sommeren før høsten kom med sine nyanser. Sommeren som for meg var så kaldt at jeg brukte lag på lag med klær når solen ikke skinte.  Jeg var tynn og veide bare 43 kilo.

Slik så jeg ut for 24 år siden.

Så kom julen. Første julen jeg skulle feire borte fra mine nærmeste. Jeg reiste fra mine tre barn for å jobbe i Norge slik at jeg kunne forsørge dem. Faren deres hadde ødelagt alt for oss og dro sin vei. Jeg måtte ta valget å reise, da tilbudet kom fra min søster. Siden jeg hadde ikke mye skolegang fra før, var det vanskelig for meg å kunne finne en bra betalt jobb på Filippinene den tiden. Pengene jeg skulle tjene ved å jobbe som au-pair i Norge var mer fristende. Takket bare moren min og mine søsken på Filippinene, som tok vare på mine barn mens jeg har vært borte.  Det var ikke lett, men jeg måtte ta den vanskelige avgjørelsen.

Det er meg og mine neiser. Søte jenter. 

 Det var min første jul sammen med dem og borte fra mine barn for første gangen og mange jul fremover. Jeg gråt og jeg gråt og hadde så mye hjemlengsel. Det var virkelig tøft for en mor, men livet hadde ikke gitt meg bedre valget enn dette. Det var noen nordmenn som ikke forsto meg. De skjønte ikke hvordan jeg kunne  dra fra mine barn. Men hva ville de velge da hvis de har ungene som trengte mat og skolegang og ikke fikk  noe hjelp fra staten? Vi  har  ikke slik hjelp på Filipinene. Nordmenn reiste da også i Amerika og forlot familien mange år tilbake for å få et bedre leve vilkår. Man må  kanskje oppleve selv fattigdommen  for å kunne forstå at man er nødt til  ta tøffe valget noen ganger.

Men det var ikke bare sorger. Da snøen kom, var jeg veldig lykkelig. Drømmen har gått i oppfyllelse. Å få se og berøre den hvite tingen som jeg hadde bare sett på filmer. Det var virkelig en opplevelse. Jeg koste meg skikkelig sammen med mine nieser. De har jo vært en trøst for meg å få være sammen med dem.

Så ble da noen turer til byen Trondheim.