Ble avvist?
Har du opplevd å bli avvist? Bli avvist av mor eller far eller søsken? Kanskje du har et ektefelle som ønsker at du ser ut som en annen og at du er ikke bra nok? Ikke bra nok til å bli inkludert til en forsamling eller venneflokken? At det er ingen som bry seg hva du mener eller ønsker?
Jeg hadde opplevd å bli avvist mange ganger i mitt liv. Ble avvist av rike slekta pga. faren som var blind og moren som kom fra et fattig kår. Avvist av min tidligere samboer for jeg var ikke bra nok, ikke hadde utdannelse osv. Ble ikke inkludert i en forsamling fordi jeg passet ikke. I mange år hadde jeg den følelsen at jeg ikke var bra nok for andre. Men så kom det er dag at mine øyne ble åpnet. At jeg er mer enn bra nok i Guds øyne.
I det siste, på grunn av min tro til Gud, hadde en del venner eller kjente unngått meg. Jeg ble ikke lenger invitert hos dem og noen hadde blokkert meg på deres facebook liste fordi de ikke orket å lese bønnene eller bibelordene jeg legger ut. De ville ikke bli assosiert med meg fordi de er redd for å bli en del av min gruppe som de kaller for « Halleluja gruppa». Men det er jo bedre å bli kalt det en andre ting mener jeg😊 Men jeg bry meg egentlig ikke om det for det blir deres tap og ikke min. Jeg har jo nok venner og kjente som jeg omgås med at jeg savner ikke noe. Jeg har også venner og kjente som respekterer meg for det jeg tror selv om de ikke deler min tro og det er jo veldig bra. Jeg gjør også det. Elsker alle selv om de ikke har samme oppfatning som meg😊
Et ordtak som sier « Like barn, leker best». Så jeg kan ikke forvente at folk som ikke tror og brenner for Guds rike ville bry seg om hverken bønn eller ord fra Bibelen som jeg deler. På arbeid finnes det også noen som har bestemt å ikke like meg og hun motsetter nesten alt jeg foreslår fordi jeg er kristen. Men jeg respekterer henne. Jeg behandler alle med respekt uansett om dem liker meg eller ikke.
Jeg opplever også ingen støtte fra mennesker som jeg forventet at de skal gi meg støtte. Men med det føler jeg meg privilegert til å oppleve hva Jesus hadde opplevd. Han ble ikke trodd av mennesker i hans hjemby ( Lukas 4:24) heller og ikke fikk støtte til å begynne med fra hans familie. Hvis Jesus opplevde å bli avvist, hvordan kan jeg jo forvente noe annet?
Og når det gjelder å lese hva venner og bekjente legger ut til media, hvis noen legger ut sladder eller bannskapsord på nett, leser jeg ikke det heller. Man blir jo som regel fascinert av mennesker som deler samme interesser. Enten det er hekle og strikkegruppe, turgruppe, bibelgruppe, festgruppe, spillegruppe, fotogruppe, blogg gruppe osv.
Da Jesus ble født, kom engelen til noen gjetere for å fortelle den gode nyheten. Engelen kom ikke til en konge eller til noen viktige personer i manns øyne, men til de arme gjetere for å fortelle den viktigste nyheten. Frelseren som ble født. ( Lukas 2:9-10) Dette betyr at Gud ser ikke på rikdommen og status i livet. Alle er like viktige for ham. Uansett rase, tynne eller fete, vakre eller stygge i manns øyne, kloke eller dumme og fattige eller rike. Det har jeg lært også i mitt liv. Lærer å se andre med Guds øyne. Ingen fordømmelse, men med barmhjertighet for alle har jo syndet.
Hvis du nå føler at ingen som bry seg om deg og du føler deg avvist?kom til Gud. Han avviser ikke noen. Det hadde jeg gjort og er takknemlig. En god påminnelse særlig når man blir avvist av både den ene og de andre.
Matteus 11: 28 Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.