En liten, hjemmestrikket klovn fikk meg til å tenke.
Hvorfor skjuler vi oss bak masker – usynlige eller malte?
Kanskje vi alle er klovner av og til, bare for å få andre til å smile.
Denne klovnen strikket jeg for en stund siden.
Han er så fargerik, og hver gang jeg ser på ham, blir jeg lettere til sinns.
Han bringer lys og farge inn i mørketiden.
Merkelig, egentlig – at en liten klovn kan gjøre meg så glad.
Jeg husker en gang for mange år siden, da jeg var i sjuårsdagen til et av barnebarna mine.
To klovner underholdt, og vi lo så tårene trillet.
Jeg ble til og med dratt opp for å danse med dem – barna skulle velge den fineste bestemoren i salen, og de pekte på meg!
Kanskje de hadde litt dårlig syn akkurat da, men jeg danset likevel, og det ble en herlig opplevelse.
Senere, da jeg så på bildene, slo en tanke meg.
Disse klovnene fikk oss til å le, men var det noen som tenkte på menneskene bak maskene?
Kanskje de selv hadde det vondt, men jobben deres var å spre glede.
Det må være en tøff oppgave.
Og egentlig – er vi ikke alle litt som dem?
Vi maler ikke ansiktet, men vi bruker usynlige masker.
Ulike masker til ulike anledninger.
Hvorfor?
Kanskje fordi vi ikke vil at andre skal se at vi har det vondt.
Eller fordi vi vil bli likt, beundret, forstått.
Noen ganger for å beskytte oss.
Andre ganger for å skjule ensomheten.
Eller for å spre glede, selv når vi selv er triste.
Men uansett hvilken maske vi bærer, kan vi ikke gjemme oss for Gud.
For meg er det en lettelse.
Han ser meg slik jeg er, med både styrke og svakhet.
Jeg trenger ikke å late som for å bli elsket – Han elsker meg akkurat som jeg er.
Det gjelder oss alle.
Vi trenger ikke opptre som klovner for Gud.
Vi kan komme som vi er, og Han tar imot oss.
Jeg jobbet på et aktivitetssenter for eldre.
Jobben min var å aktivisere, å skape glede.
Ofte tok jeg på meg en usynlig maske, for jeg har også tunge dager.
Men jeg kunne ikke la det gå ut over dem.
Så jeg smilte, tullet, lo – og ble en slags klovn for dem.
Og det merkelige var at når jeg så de eldre le, smittet det over på meg.
Jeg glemte mine egne bekymringer.
Latteren gjør noe godt – både for kropp og sjel.
Jeg har hørt det sies:
“A laugh a day keeps the doctor away.”
Og jeg tror det er sant.
Latter er den beste medisinen.
Så gå ut, vær en klovn –
og spre litt glede rundt deg i dag.
[ repost]