God morgen og håper du har sovet godt i natt. Hvis du hadde sett innlegget i går, delte jeg en del bilder på vei tilTønnølsfjellet. Og her er del to. Det blir tre deler fordi det har vært en del bilder, men det er fine…tror jeg:) Håper du er uthvilt etter en natt søvn så du kan bli med på fortsettelsen av turen igjen:)
Hei på deg! Håper du har hatt en fin dag. Min dag hadde ikke vært så verst. Det var ikke en blå mandag heller. Det var mye latter på arbeid og dagen gikk som en drøm.
Etter jobben, fikk jeg en nydelig middag fra min mann. Grillet makrell. Etterpå ble det middagshvil som ble avbrutt av telefoner fra telefon selgere. Man blir da ikke i godt humør av det. Men jeg skal ikke være sur resten av dagen pga. det. Da mannen min kom hjem fra en tur til hans mor, bestemte vi oss for å gå en tur. Men det var allerede mørk og derfor jeg fikk ikke ta så mye bilder. Så derfor viser jeg isteden frem bilder fra en av forrige fjell turene våre. Det var mange bilder og derfor deler jeg dem i flere innlegg.
Etter dvalen, da var jeg helt klar igjen for en ny økt. Da var det trening som står for tur gjennom Livegym.no. Danset Zumba og ble skikkelig svett.
Og nå er det lidenskapen min…blogging.
Tittelen på innlegget er nedturen. Hva jeg mener med dette er nedturen fra fjellturen som min mann og jeg hadde gjort . Du kan se forrige innleggene hvis du har gått glipp av oppover turen og på toppen av fjellet. Vakkert nemlig!
Tok bildet av skyggen min før vi begynte nedstigningen.
Etter bare en halv times gåing i skogen og daler, ble jeg og mannen min fortvilet fordi vi trodde vi gikk rett vei, men vi kjente oss ikke igjen. Vi vandret på en annen sti enn den vi brukte på vei oppover. Og da viste vi ikke hvor vi skulle gå hen. Jeg ble redd, men sa ingenting til min mann. Prøvde mobilen for å se om det var signal, men det var ikke.
Min mann gikk på en høyde for å orientere seg og så en lignende hytta og sa at vi skulle gå mot den, men vi fant bare et skur som holdt på å falle ned.
Så sa mannen min at vi skulle bare fortsette videre å gå mot havet som han hadde sett i høyden for utgangspunktet vår var i nærheten av havet. Det var ikke noe sti å gå etter, så vi prøvde bare å gå en retning gjennom skog og myr.
Jeg ba inne meg at Gud måtte vise oss veien. Så etter en halv times vandring igjen så vi en gjørmete sti. Det så ut som mange har tråkket på den og vi ble glad og fulgte etter.
Så denne soppen og ettersom vi var utenfor fare tenkte jeg, fikk jeg lyst til å ta bilde igjen.
Etter en stund, så vi denne hytten og vi tok oss tid til å drikke kaffe og spiste niste som vi hadde igjen.
Det var vakkert rundt oss.
Så var det bare å følge stien videre som ble bedre og bedre etter hvert
Så en artig stol å sitte på
Bakom oss, så jeg fjellet hvor vi har vært.
Og gjett hvor glad jeg var da jeg så havet.
Men det var ikke her vi parkerte bilen vår, men mannen min visste hvor vi var allerede.
Så da var det bare å gå igjen ca to kilometer til bilen vår.
Men det var ikke noe problem lenger. Solen skinte og vi var snart hjem.
Så vi gikk og gikk
og jeg tok bilder
Trollet pekte den riktige veien til oss
Og da vi endelig kommet hjem laget jeg kylling rett til oss og vi spiste oss mette. Godt å være hjemme igjen.
For en opplevelse…jeg tror det blir vanskelig å invitere min mann på fjelltur igjen etter denne hendelsen.
