Det dryppet på takene i går, solen har tatt ferie og de svidde og tørre gressene jublet av glede for den etterlengtede regnvannet.
Så nesten ikke gjennom bilrutene på grunn av pøsregnet da jeg kjørte til jobben i går. Er ikke lei meg likevel fordi solen uteble en dag. Som vi trenger solen, så trenger vi regnvannet for at vi skal ikke tørke helt ut.
Men når det regner føler jeg meg som denne sovende dokken som jeg strikket for en stund siden. Hun heter Tiril.
Men det er en ting vi trenger hverdag. KJÆRLIGHET
ØNSKER DEG EN DEILIG DAG FYLT AV KJÆRLIGHET FRA GUD.
Tørst… Likesom dyrene stunder etter bekker med rennende vann,
ber jeg for at sjelene våre skal stunde etter Ditt vannkilde vår Gud. At vi skal tørste etter å bli fylt av Ditt nærvær
som løfter oss opp til ett høyere sted. Takk for at vi får komme i Ditt åsyn i tide og utida.
Uansett tid på døgnet, slik at vi ikke skal hige etter verdslige ting
som ødelegger både kropp og sjel.
Takk for alt Du har gjort i våre liv….
Det er så mange at det blir umulige å telle…
Det er så omfattende at det blir vanskelig å forstå
Men takk for at vi trenger bare å tro!
Amen Din omsorg for hver og en. La oss se den mitt i elendigheten. Takk for at vi trenger ikke å være full av uro, for når vi venter på Deg, kommer Din hjelp i rette tid. Takk for Din miskunnhet dag og natt. Du er en sanne Gud. Vår klippe og redningsmann.
I vårt samfunn , bruker vi å sette menneske i forskjellige båser selv om man prøver å likestille alle, som er et mål for de fleste:
Rike
fattige
syke
kjendiser
tiggere
alkoholikere
narkomane
arbeidsledige
ansatte
handikappede
prostituerte osv.
Egentlig, det er litt vanskelig å skille disse betegnelse, fordi en kan både være rik og alkoholiker samtidig. Handikappet, men i full jobb . Man trenger ikke å være prostituert for å leve som et hor osv. Men uansett hvilken type mennesker man er, så tilhører det en gruppe eller har en betegnelse.
Hver og en av oss tilhører en av disse gruppene. Mitt spørsmål er: Hvor er vi i disse båsene? Hvor har vi lyst til å være, men ikke har mulighet? Hvorfor velger vi å tilhøre en gruppe som vi har kanskje mulighet til å avstå?
Eller er vi fornøyd hvor vi er nå?
I menneskelig synspunkt, ønsker vi alle å tilhøre de som er rike eller kanskje berømte, ikke de som er syke og de som er arbeidsledige. Vi ønsker ikke å være en utstøtt. Men noen er ikke så heldige, og de endte opp som en del av de ikke så populære gruppe mennesker. Hvem liker vel å være syke eller uten arbeid? For å snakke om å være handikappet? Å tigge for mat?
Men, hvordan behandler vi de mindre heldige enn oss? Hvordan takler vi hvis vi havner i en elendig situasjon. Hva med Gud? Hva ville Jesus ha gjort?
La oss lese om det i bibelen? Håper at du er fortsatt med. Ordet bibel skremmer hvis noen eller et kjedelig tema for noen. Det kan jo være interessant for de som søker sannheten da.
En gang han var i en av byene, kom det en spedalsk mann som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og bønnfalt ham: Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren. Jesus rakte ut hånden og rørte ved han. « Jeg vil,» sa han., « bli ren!» Med det samme var spedalskheten borte. Luke 5:12-13
Se på det! Jesus trengte ikke egentlig å røre denne mannen med spedalskhet. Han kunne bare si et ord , og han kunne bli helbredet . Men han viste omsorg ved å røre ham . Det har ikke vært noen som hadde gjort det mot denne mannen pga. hans sykdom. Han trengte sårt å bli berørt. Jesus ga det han trengte mest, pluss leget han.
Kan du forestille deg følelsen av den utstøtte? Å være spedalsk førte til at ingen ville ha noe med ham å gjøre. Redd for å bli smittet. Men Jesus , som er Gud , gjorde og helbredet ham . Og jeg tror at fra da av ble mannen overveldet av Guds kjærlighet. Tårene strømmet på hans en gang sårede ansikt . Plutselig var han ikke en utstøtt lenger. Han fikk tilbake livet sitt . For en forandring! Og tenk hvor glade vi kan også bli, hvis vi kan være et verktøy for en utstøtt å få hans eller hennes liv tilbake .
Å skrive dette innlegget fikk meg til å gråte fordi jeg har vært en gang en utstøtt i samfunnet . Jeg var før en av de som var uheldige . Jesus rakte ut en hånd til meg og løfte meg opp fra den gjørmete gropen jeg var inne og hadde gitt meg et nytt liv . Det er derfor, jeg skriver dette innlegget . For å fortelle at Jesus virkelig kan forandre liv . Og nå er det min tur til å nå ut og gi en hjelpende hånd .
I disse tider er det ikke naturlig å møte en med spedalskhet på gata, fordi sykdommen kan nå kureres. Men de prostituerte, tiggere, hjemløse, alkoholikere, narkomane er overalt. Folk som kanskje bare trenger noen til å lytte til dem og gi en trøst. Et varm gi dem et varm måltid. En som kunne berøre dem uansett hvor skitten de er. Folk som er utstøtte. Jesus viste et eksempel. En utfordring til oss å nå ut og tilby en hjelpende hånd. Et snev av kjærlighet. Guds kjærlighet gjennom oss. Og se andre gjennom øynene til vår kjærlige Gud.
Husk :
Så i dag oppfordrer jeg hver og en inkludert meg selv til å nå ut og tilbyr en hjelpende hånd. Gjør det som Jesus hadde gjort! Se andre med nådefulle øyne og ikke fordømmelse. Bare hjelpe. Løfter opp og være en velsignelse.