I går hadde jeg en skikkelig “voksenpoeng-dag”.

Det var nydelig vintervær –føltes som jeg skal ha vintertferie:)  Jeg tok båten til Trondheim for mammografi. Ikke akkurat det man setter på ønskelista, men viktig er det!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På båten traff jeg flere kjente – tydeligvis var det “ærend- og sykehustur-dag” for halve bygda. Alltid hyggelig med kjentfolk, selv når destinasjonen ikke er kafé, men sykehus.

Jeg gikk til og fra sykehuset, en halvtimes tur hver vei. Frisk luft, vinterlys og små fotostopp underveis – man må jo dokumentere at man faktisk er ute og går!

Før timen spiste jeg lunsj på sykehuset (salat – veldig sunn og fornuftig, følte meg nesten sporty). Og så fikk jeg komme inn 20 minutter før tiden. Effektivt! Der fikk jeg virkelig brukt voksenpoengene mine.

Selve mammografien… ja, hva skal man si? Det er en ganske spesiell opplevelse å få brystene klemt flatere enn en nystekt vaffel. Ikke direkte behagelig – men heldigvis fort overstått. Vi gjør det fordi vi bryr oss om helsa, og det er jo det viktigste.

Etterpå gikk jeg tilbake til båtterminalen og ventet en halvtime på hurtigbåten. Hjemturen tok omtrent en time, og det var godt å synke ned i setet og bare kjenne at dagens viktigste oppgave var gjort.

Vel framme ble jeg hentet av min kjære mann (hverdagshelt!). Før vi kjørte hjem, tok vi en liten runde innom apoteket for medisiner og Coop for handling. For når man først er ute på tur, kan man like gjerne gjøre unna halve to-do-lista.

Alt i alt en dag med både alvor, frisk vinterluft, kjentfolk og litt brystkompresjon på kjøpet. Livet er en fin blanding av det meste – og jeg er takknemlig for både turen, teknologien og tryggheten.

Har du vært på mammografi i år?

Dagens bønn for hver og en 

Kjære himmelske Far,
Du vår Frelser og Redningsmann,

Som Du har elsket oss med en evig kjærlighet,
lær oss å elske Deg høyere enn alt annet.
La våre hjerter bøyes i takknemlighet,
for Du alene er verdig all ære.

Du forløste oss da vi var fortapt.
Du renset oss fra skyldens mørke,
løftet oss opp fra fortapelsens vei
og førte oss hjem til Deg –
Du som er Veien,
Sannheten,
Livet,
og Lyset som skinner i mørket.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Takk for at vi får være Dine barn.
Takk for at Din hånd velsigner oss,
og at alt vi gjør kan bli til glede for Deg
når vi går i Ditt lys.

Vi priser Deg, Gud, vår lovgiver.
Dine lover er rettferdige som morgenlyset.
Du er vår Konge,
og Du råder med visdom,
med styrke
og med kjærlighet som aldri tar slutt.

Du er barmhjertig mot oss alle.
Du slipper oss ikke når vi vakler.
Du lar oss ikke gå til grunne.
Du glemmer ikke Din pakt,
ikke løftet Du ga,
ikke eden Du stadfestet.

Liv og miskunn har Du gitt oss.
Din varetekt vokter vår ånd
som en hyrde vokter sin flokk
gjennom natt og dag.

Far, la oss være bærere av Din barmhjertighet
her på jorden.
La oss være salt som bevarer,
lys som bryter mørket,
tro som flytter fjell,
og hjerter som bygger broer der avstand skiller.

For med Deg er alt mulig.
I våre ord.
I våre gjerninger.
I våre liv.

I Jesu navn.
Amen.

Bønn for hver og en

Allmektige Far,
i stillheten løfter jeg hjertet mitt til Deg.
Takk for denne hellige stunden
hvor jeg får bære hver enkelt fram for Din trone,
inspirert av Dine levende ord.

Takk for at vi gjennom Jesus
ikke lenger er fremmede,
men Dine barn –
født av nåde, kalt ved navn.
Og når Du en dag åpenbares i herlighet,
skal vi bli Deg lik,
for vi skal se Deg
slik Du er.

Du løste oss fra trelldommens lenker,
fra forgjengelighetens støv,
og førte oss inn i friheten –
barnas frihet,
herlighetens frihet.

La våre liv bli en sang om Dine nådegjerninger.
La våre lepper bære vitnesbyrd om Din trofasthet
fra slekt til slekt.

Styrk oss i troens gode strid.
Når vi blir trette, vær vår styrke.
Når vi vakler, vær vårt feste.
La oss gripe det evige liv
som vi ble kalt til,
og frimodig bekjenne Ditt navn
for mennesker.

Din nåde er nok.
Din kraft fullendes i vår skrøpelighet.
Du, rettferdige dommer,
lær oss å dømme med rettferd
og elske med barmhjertighet.
La mildhet og miskunn
flyte mellom oss.

Vi ble ikke frelst
fordi vi var rettferdige,
men fordi Du er det.
Ved troen ikler Du oss
Jesu rettferdighet –
et hellig klesplagg av nåde.

La oss kjenne kraften
i Din oppstandelse.
La oss dele fellesskapet
i Dine lidelser.
Gi oss en tro som står fast –
full visshet om det vi håper,
overbevisning om det vi ennå ikke ser.

La Dine ord bli vårt brød.
La oss spise dem,
fordøye dem,
leve dem.

For i Ditt ord er liv.
I Ditt nærvær er evighet.

Amen.

Utifrilufts helgautfordring: Hardt og bløtt

Bløtt: Bakte rullekake til helgen

Hardt: murstein

Men hardt og bløtt kan jo tolkes på en annen måte:)

Hardt og bløtt som hjerte

Vi snakker ofte om hjertet som noe mykt. Noe varmt. Noe som banker for andre.

Men sannheten er at et hjerte ikke bare er bløtt.

Det kan også være hardt.

Ikke fordi vi ønsker det slik – men fordi livet former det. Som vann som sliper stein, eller kulde som fryser overflaten av en innsjø. Erfaringer legger lag. Skuffelser herder. Tap gjør oss mer forsiktige.

Når hjertet blir hardt

Et hardt hjerte handler ikke om mangel på følelser.

Ofte er det tvert imot et tegn på at vi har følt mye.

Når vi har blitt såret, kan vi bygge vegger.

Når vi har blitt sviktet, kan vi bli reserverte.

Når vi har gitt alt, kan vi begynne å holde igjen.

Hardheten er et vern. Et skjold.

Den sier: «Dette vil jeg ikke oppleve igjen.»

Og det er menneskelig.

Når hjertet forblir bløtt

Men midt i alt dette finnes også det bløte.

Den delen av oss som fortsatt håper.

Som fortsatt tør å bry seg.

Som fortsatt kjenner klumpen i halsen når noen er lei seg.

Det bløte hjertet er sårbart – men også sterkt.

For det krever mot å være myk i en verden som noen ganger føles hard.

Å være bløt betyr ikke å være svak.

Det betyr å være levende.

Balansen mellom hardt og bløtt

Kanskje handler det ikke om å velge enten eller.

Kanskje trenger vi begge deler.

Det harde beskytter oss.

Det bløte forbinder oss.

Et helt hjerte er ikke bare silkemykt.

Det er formet, arret, styrket – og likevel i stand til å åpne seg igjen.

Kanskje det vakreste ikke er et hjerte som aldri har blitt hardt.

Kanskje det vakreste er et hjerte som har vært hardt – men som fortsatt velger å være bløtt.

Hvordan er hjerte ditt nå for tiden?

Mitt bidrag til Utfrilufts helgautfordring:)

Du trenger aldri å passe inn for å vite at du hører til

«You never have to “fit in” to know that you belong.»

Tenk litt på det.

Hvor mange ganger har vi ikke prøvd å gjøre oss mindre, rundere, mer spiselige – bare for å gli inn? Vi tilpasser meningene våre. Stilen vår. Drømmene våre. Vi ler når andre ler, selv om vi kanskje ikke helt forstår hva som er morsomt. Alt for å kjenne på den lille følelsen av å være inkludert.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men hva om det å høre til aldri handlet om å passe inn?

Å passe inn betyr ofte å justere seg etter en form som allerede finnes. Det betyr å bøye seg, file ned kantene, dempe fargene. Å høre til, derimot, handler om noe helt annet. Det handler om å være hel – akkurat slik du er – og likevel vite at du har en plass.

Å høre til er ikke en prestasjon. Det er en iboende verdi.

Vi vokser opp med en idé om at vi må kvalifisere oss for tilhørighet. At vi må være morsomme nok, flinke nok, pene nok, rolige nok, ambisiøse nok. Men sannheten er at tilhørighet ikke er en premie du får når du har bestått en test. Det er en rettighet du har fordi du er menneske.

Det finnes rom der du må krympe deg for å få plass. Og så finnes det rom der du kan puste.

Forskjellen er enorm.

Når du virkelig hører til, trenger du ikke overvåke hvert ord du sier. Du trenger ikke redigere personligheten din. Du kan være både sterk og sårbar. Høy og stille. Strukturert og kaotisk. Du kan være hele spekteret av deg selv.

Og det vakreste?

De riktige menneskene vil ikke elske deg til tross for at du er annerledes. De vil elske deg fordi du er det.

Kanskje det viktigste vi kan lære oss, er dette:
Hvis du må forlate deg selv for å bli akseptert, er det ikke ekte tilhørighet. Det er bare midlertidig tilpasning.

Så neste gang du kjenner på presset om å passe inn – stopp opp. Spør deg selv:
Prøver jeg å høre til, eller prøver jeg å bli godkjent?

Du trenger aldri å passe inn for å vite at du hører til.

Du hører til fordi du finnes. 💛

Langt inne i Mosemyrskogen, der solstrålene siler som gyllent støv mellom trærne og små steiner danner hemmelige stier, sto en bitte liten hytte med rosa tak.

Ingen visste helt hvor den kom fra.

En morgen våknet skogen til duften av nyutsprunget blomst – og midt på en myk mosepute sto den. Rund og varm i fargen, med et smil som kunne smelte selv den strengeste gran. På taket hvilte en hvit blomst med gyllen kjerne, som om solen selv hadde kysset den god morgen.

Hytta het Lille Lune.

Lille Lune var ikke som andre hus. Hun pustet med vinden. Hun lo når fuglene sang. Og om natten lyste kinnene hennes svakt rosa når noen i skogen følte seg ensomme.

For det var hennes hemmelighet:

Hun var bygget av vennlighet.

Mitt sjette prosjekt i år:)