Små steg mot den jeg ser for meg

«When you become the image of your own imagination, it is the most powerful thing you could ever do.» – RuPaul

Tenk litt på det. Ikke noen andres fantasi. Ikke samfunnets PowerPoint-presentasjon om hvordan et “vellykket liv” skal se ut. Men din. Den småsprø, litt optimistiske, kanskje urealistiske fantasien som dukker opp når du dagdrømmer i dusjen eller stirrer tomt ut av bussvinduet.

For la oss være ærlige: Vi har alle en versjon av oss selv i hodet. En som er litt mer modig. Litt mer avslappet. Litt bedre på å svare smart i diskusjoner – og som alltid kommer på det perfekte svaret i øyeblikket, ikke tre timer senere i pysj.

Og RuPaul sier altså: Bli den personen.

Ikke nødvendigvis over natten. Ikke med paljetter og dramatisk vindmaskin (med mindre du vil, selvfølgelig). Men i små, hverdagslige øyeblikk.

Som når:

  • du sier ja til noe du egentlig har lyst til, selv om det føles litt skummelt

  • du kler deg litt mer som deg, og litt mindre som “trygg nøytral bakgrunnsperson”

  • du tør å mene noe, si noe, prøve noe – uten å be om unnskyldning for å ta plass

Å bli bildet av sin egen fantasi handler ikke om å bli perfekt. Det handler om å slutte å krympe seg selv for å passe inn i andres rammer. Det er faktisk ganske kraftfullt. Nesten superhelt-aktig. Bare med mer kaffe eller te og færre kapper.

Og det beste? Fantasien din vet allerede hvem du er ment å være. Den har sett potensialet ditt hele tiden. Den venter bare på at du skal ta ett lite skritt i dens retning.

Så i dag: Hva om du spør deg selv
“Hvis jeg levde litt mer som den jeg ser for meg i hodet mitt – hva hadde jeg gjort annerledes akkurat nå?”

Svaret trenger ikke være stort. Det kan være så enkelt som å smile litt mer til deg selv og tenke:
“Ok. Jeg ser deg. Og jeg er på vei.” 💫

Hvem er Jesus?

Hvem er Jesus?

• Han viser medfølelse
• Han lytter med hjertet
• Han ser de usynlige
• Han helbreder sår, både på innsiden og utsiden
• Han gjenoppretter det som er knust
• Han er Davids sønn
• Den etterlengtede kongen
• Han bringer håp der det er mørkt
• Han ser og verdsetter hver eneste en
• Han elsker uten betingelser
• Han handler – alltid i kjærlighet

“Han hadde inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter.”
– Markus 6,34

“Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige.”
– Lukas 4,18

Refleksjon

Jesus er ikke bare en historie – han er et forbilde.
Han møtte mennesker med varme, nærvær og kraft.
Når jeg ser hvordan Han levde, blir jeg minnet om hvordan jeg skal leve:
Se, lytte, elske – og være villig til å bry meg, slik Han gjorde.

Skapt til å skinne i sannhet

Gud har ikke skapt deg til å gjemme deg. Du er skapt med vilje, med unike farger, gaver og et hjerte som bærer Hans preg. Når vi tør å vise hvem vi virkelig er, ærlig og uten frykt, vitner vi om Skaperen som bor i oss.

Bibelen minner oss på at vi er fryktelig og underfullt skapt (Salme 139,14). Dine sanne farger er ikke en feil – de er et uttrykk for Guds kjærlighet og kreativitet. Når du lever i sannhet, lar du også lyset fra Kristus skinne gjennom deg, og det kan gi håp til andre.

Vær frimodig. Vær ekte. La dine sanne farger få skinne – til Guds ære .

Som en ly for vinden


Midt i hverdagens ansvar kaller Gud oss til å være som et ly mot vinden og en kilde til livgivende vann. Denne bønnen minner oss om å lede med rettferdighet og å være et trygt sted for andre – slik Gud er for oss.


En bønn inspirert av Jesaja 32 om å lede med rettferdighet, vise omsorg og være en trygg havn for andre – slik Gud er for oss.


Bønn

Kjære allmektige Far, takk for at Du lytter til våre hjertesukk.

Du som er Gud over alle guder og Konge over alle konger.

Takk for at Du er en rettferdig Gud og leder – en vi kan stole på og sette vårt håp til.

Takk, Gud, for ansvaret Du har gitt oss – for oss selv, for familie, på jobb og i andre oppgaver.

På mange måter er vi alle ledere. Vi kan lede andre for Deg, være gode forbilder og handle med rettferdighet der Du har satt oss.

Takk for velsignelsene som følger når vi leder med rettferdighet.

Du har kalt oss til å være som et ly mot vinden,

et skjul mot styrtregn, som rennende bekker i et tørt land og som et mektig fjell for jorden som tørster etter vann.

Hjelp oss, Gud, til å skjelne mellom rett og galt, og til å velge det som ærer Deg. Åpne våre øyne for sannheten, og steng våre ører for løgn og bedrag. La alle våre planer være gode og i samsvar med Din vilje.

La oss aldri gjøre noe som vanærer Ditt hellige navn eller taler vrangt mot Deg eller mennesker. Gi oss mot til å forsvare de hjelpeløse, slik at de får sin rett og den hjelpen de trenger. Lær oss å lytte til Din stemme i enhver situasjon og til hvert menneske vi møter i hverdagen.

Takk for at Ditt nærvær og Din rettferdighet bringer fred. Hos Deg finner vi evig ro og trygghet. I Ditt rike er det sorgfritt, og der kan vi hvile.

I Jesu navn ber jeg.
Amen.

Hvordan kan vi bygge et fellesskap som løfter alle?

I en verden preget av ulike meninger, livssyn og bakgrunner, stiller dette spørsmålet oss overfor noe dypt menneskelig – og dypt kristent:
Hvordan møter vi hverandre med respekt, verdighet og kjærlighet, selv når vi er forskjellige?

Jesus ga oss et tydelig svar gjennom sitt liv. Han møtte mennesker der de var. Han så verdien i hver enkelt – ikke basert på tro, status eller livsvalg, men på det faktum at hvert menneske er skapt i Guds bilde. 💛

Et fellesskap som styrker mennesker, begynner med hjertet. Når vi velger å lytte før vi dømmer, elske før vi forklarer, og inkludere før vi vurderer, skaper vi rom for Guds nåde i praksis. Det betyr ikke at vi gir slipp på vår tro, men at vi lar troen formes av Kristi kjærlighet.

Bibelen minner oss om dette i Galaterne 3,28:
«Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.»

Å bygge et slikt fellesskap handler om å gi mennesker mot til å være seg selv,  samtidig som de får kjenne at de er ønsket, sett og verdsatt. Når vi løfter hverandre frem, speiler vi Guds rike – et rike der nåde er større enn uenighet, og kjærlighet sterkere enn frykt.

La oss derfor være mennesker som bygger broer, ikke murer. Som skaper fellesskap der respekt er grunnmuren og kjærlighet er språket vi alle forstår. 

I dag er kroppen i minus åtte (minst)

Det er minus åtte grader ute.
Og tydeligvis minus åtte grader inni meg også.

Fibromyalgien har bestemt seg for å være hovedperson i dag. Ikke en sånn diskret birolle, men en dramatisk type som entrer rommet uten å banke, slår ut med armene og roper:
«NEI. Absolutt ikke.»

Jeg hadde planer. Små, realistiske planer.
Ikke «løpe maraton og rydde boden»-planer, men den voksne varianten:
Brette litt klær. Hekle noen masker. Være et fungerende menneske i egen stue.

Kroppen svarte kontant:
«Vi kan ligge på sofaen.»

Og ikke bare ligge. Ligge helt stille.
Gjerne pakket inn i varmedyne, ekstra pledd og det som begynner å ligne en menneskelig burrito.

Mannen min har tent opp i peisen. Flammene knitrer. Det ser utrolig koselig ut.
Jeg fryser fortsatt.
Dette er tydeligvis en sånn dag hvor varme er mer et konsept enn en faktisk opplevelse.

Jeg har drukket flere kopper te.
Te nummer én: optimisme.
Te nummer to: håp.
Te nummer tre: ren trass.

Ingen av dem har forhandlet fram fred med kroppen.

Hodet er også litt på skrå i dag. Fibrotåka har lagt seg som et filter over tankene, så alt går i sakte film. Setninger starter uten å vite hvor de skal ende. Jeg reiser meg for å hente noe, og halvveis ut i rommet glemmer jeg hvem jeg er og hva prosjektet var.

Svimmelheten melder seg bare for å være sikker på at jeg ikke får for høye ambisjoner.

Så her ligger jeg.
På sofaen.
Med lydbok på øret.
Peis i bakgrunnen.
Te innen rekkevidde.
Og en kropp som tydelig har satt meg på lavenergi-modus. Skriver litt blogginnlegg for å leve litt…

Og vet du hva?
Det er faktisk greit.

I dag er ikke en «få ting gjort»-dag.
Det er en «holde seg varm, være snill med seg selv og ikke fryse til is»-dag.

Klærne kan vente. Heklingen også.
Kroppen jobber allerede hardt nok.

I morgen er kanskje bedre.
Eller annerledes.
Men i dag er dette mer enn nok.

Hvordan har du i dag?

Likhet som lever i hjertet

Når Guds kjærlighet forandrer mer enn lover

“Equality means more than passing laws. The struggle is really won in the hearts and minds of the community, where it really counts.”
— Barbra Gittings

Likhet handler om mer enn lover, regler og vedtak. Lover kan beskytte rettigheter, men de kan ikke alene forandre mennesker. Den virkelige kampen – og den virkelige seieren – skjer dypere. Den skjer i hjertet. Akkurat der Bibelen alltid har pekt.

Jesus kom ikke først og fremst for å etablere et politisk system, men for å forvandle menneskers indre. Han møtte mennesker der de var, brøt sosiale barrierer og løftet dem som samfunnet hadde skjøvet til side. Han viste oss at ekte likhet springer ut av kjærlighet – ikke tvang, men forvandling.

Bibelen sier:

«Mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.» (1. Sam 16,7)

Når hjertet blir berørt av Guds kjærlighet, endres også måten vi ser andre på. Vi begynner å se mennesket – ikke kategorien. Vi ser Guds bilde i hver eneste person, uavhengig av bakgrunn, status eller livshistorie.

Et samfunn kan ha de beste lovene i verden, men hvis hjertene forblir harde, vil uretten finne nye former. På samme måte kan et samfunn med forvandlete hjerter bli et sted for helbredelse, inkludering og ekte fellesskap – selv før lovene følger etter.

Som kristne er vi kalt til å være lys i verden. Ikke bare ved å mene de riktige tingene, men ved å leve dem. Ved å elske der det er lett å dømme. Ved å lytte der det er lett å avvise. Ved å bygge broer der det tidligere var murer.

For når Guds kjærlighet får rom i hjertene våre, skjer det noe dypt og varig. Da blir likhet ikke bare et ideal – men en levd virkelighet.

Du er allerede godkjent

 

Hvor ofte lar vi andre definere vår verdi? Vi venter på anerkjennelse, applaus eller bekreftelse før vi tør å stå fullt og helt i den vi er. Men når vi gjør det, gir vi fra oss noe dyrebart.

For deg som tror... minner Bibelen oss om en dypere sannhet: Vår verdi er ikke noe som skal forhandles frem – den er allerede gitt. «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg» (Jeremia 1,5). Gud skapte deg med vilje, med kjærlighet og med hensikt. Din eksistens trenger ingen godkjenning fra mennesker, for den er allerede forankret i Gud.

Når vi venter på at andre skal validere oss, risikerer vi å leve et mindre liv enn det Gud har kalt oss til. Vi begynner å tilpasse oss, krympe oss selv eller tie om det Gud har lagt ned i oss. Men Jesus kom nettopp for å sette oss fri – fri fra frykt for menneskers meninger, fri til å leve i sannheten om hvem vi er i Ham.

Ekte identitet finnes ikke i andres blikk, men i Guds hjerte. Når vi tar imot den sannheten, kan vi stå støtt – også når bekreftelsen uteblir. Da lever vi ikke lenger for å bli sett, men fordi vi allerede er sett.

Du er elsket. Du er valgt. Du er nok. 🙏✨

Min kreative siden i 2024

Det er noen her i bloggverden som viser litt av en del av deres 2025. Og da fikk jeg en ide. Hva var det jeg hadde laget i 2025?

Når jeg ser tilbake, så var det en del. Og her er dem:)

 

 

Artig å se at jeg har vært kreativ i år 2025. Så da er det bar eå begynne med nye prosjekter:)

Enn du? Har du vært kreativ i år 2025:)