En helt vanlig dag sto jeg på badet og stelte meg. Jeg brukte både kaldt og varmt vann, uten å tenke noe særlig over det. Men plutselig kom et bibelvers sterkt til meg:

«Fordi du er lunken – verken varm eller kald – skal jeg spytte deg ut av munnen min.»
(Åpenbaringen 3:16)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da kjente jeg det helt fysisk. Det gikk et grøss gjennom meg. Verset traff meg med en tyngde jeg ikke kunne ignorere. Jeg forsto med én gang at dette ikke bare var et ord jeg hadde lest før – det var et ord Gud brukte for å snakke direkte til meg.

Jeg ble stille, og et spørsmål vokste frem i hjertet mitt:
Hvordan er mitt kristenliv akkurat nå?
Er jeg brennende? Er jeg kald? Eller… er jeg lunken?

I det siste har jeg hatt en bevisst samtale med Gud i hverdagen. Jeg har ofte bedt:
«Gud, hva vil du lære meg i det daglige livet mitt?»
Og jeg opplever at Han bruker helt enkle situasjoner for å undervise meg – akkurat som denne.

Da Gud brukte vann for å tale til meg

Mens jeg sto der, begynte jeg å reflektere over vann.

Varmt, kokende vann har så mange viktige funksjoner. Vi trenger det for å lage mat, til te og kaffe, til å sterilisere, rense og drepe bakterier. Det brukes til å løse opp, rense, varme og helbrede. Varmt vann gjør noe.

Kaldt vann er også verdifullt. Det er forfriskende. Livgivende. Noe vi lengter etter når vi er slitne og tørste. Kaldt vann har sin plass og sin verdi.

Men lunkent vann?
Det er ubehagelig. Ikke forfriskende. Ikke nyttig. Noe man helst spytter ut.

Og plutselig forsto jeg det dypere:
Det er derfor Gud bruker dette bildet.

Hva Gud viste meg om lunkenhet

Gud minnet meg på at dette verset ble sagt til menigheten i Laodikea – et sted der folk kjente godt til dårlig, lunkent drikkevann. De visste nøyaktig hva Jesus mente.

Og jeg kjente at Gud spurte meg, ikke fordømmende, men kjærlig:
«Hvor er hjertet ditt?»

Lunkenhet handler ikke om å være perfekt eller uperfekt.
Det handler om:

• Likegyldighet

• Komfort

• Å flyte med uten ekte overbevisning

Gud foretrekker ikke at vi er «kalde» og imot Ham.
Men Han ønsker ekte hjerter.

Jeg forsto at:

• Helhjertet tro har verdi

• Ærlig tvil er bedre enn fasade

• Men lunkenhet er farlig, fordi den får oss til å tro at alt er greit, når hjertet egentlig har blitt sløvt

En personlig erkjennelse

Dette vitnesbyrdet handler ikke om at jeg har «nådd målet».
Det handler om at Gud stoppet meg opp.

Jeg måtte erkjenne at det finnes områder i livet mitt hvor jeg lett kan bli komfortabel. Hvor troen ikke alltid får koste noe. Hvor jeg kan gjøre «det riktige», men uten den indre ilden.

Og Gud kalte meg ikke med harde ord, men med sannhet:
«Vær enten varm eller kald – men vær ekte.»

Min bønn videre

I dag er dette min bønn:
At jeg ikke bare skal kalle meg kristen, men leve som en.
At jeg ikke skal være drevet av vane, men av kjærlighet.
At jeg ikke skal være lunken – men levende.

Jeg ønsker å være på den varme siden.
Ikke perfekt, men overgitt.
Ikke selvsikker, men avhengig av Gud.
Ikke lunken – men brennende 

Dagens lærdom

En dag hadde vi bestemt oss for å ha bacalao til middag. Min mann er ekspert på å lage det.

Retten bacalao består av klippfisk, poteter, løk, matolje (for eksempel olivenolje), tomater eller tomatpuré. Noen varianter bruker også hermetisert paprika og pimiento. Denne tomatbaserte klippfiskretten ble brakt til Kristiansund på 1800-tallet av sjøfolk fra Baskerland og spredte seg siden til resten av landet. Navnet er bacalao Vizcaína. Det finnes mange varianter av bacalao med noe varierende ingredienser, for eksempel chili, hvitløk og oliven. Det finnes også oppskrifter på «krisebacalao» fra andre verdenskrig, ifølge Wikipedia.

Hvorfor snakker jeg om bacalao?
Det var fordi da jeg tenkte på den røde fargen i bacalaoen, begynte jeg å tenke på Jesu blod. «Uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt» (Hebreerne 9,22).

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I det siste har jeg bedt Gud om å tale til meg gjennom hverdagslige ting. Jeg tenkte at kanskje Gud kunne tale til meg gjennom bacalao, siden fargen på Jesu blod kom i tankene mine.

Dette fikk meg til å tenke på opprinnelsen til bacalao. Det er jo tørket fisk som kommer fra havet. Plutselig så jeg for meg Jesus da han ble trengt av en stor folkemengde. Han gikk i en båt og rodde et stykke ut før han talte til folket (Lukas 5,1–3).

Hvorfor gjorde Jesus dette når han kunne undervise på stranden? Kanskje han ønsket å ha Guds skaperverk i bakgrunnen – havet og himmelen – mens Guds ord ble forkynt. «Himmelen forkynner Guds ære, hvelvingen forteller om hans henders verk» (Salme 19,2).

Da jeg tenkte på båten, husket jeg apostlene som fisket hele natten uten å få noe. Men Jesus sa: «Legg ut på dypet og kast garnene for fangst» (Lukas 5,4). Da de gjorde det, «fikk de så mye fisk at garnene holdt på å revne» (Lukas 5,6). Dette forteller meg at vi ofte prøver å gjøre alt i egen kraft, og når vi ikke lykkes, mister vi motet – akkurat som disiplene. Men i det øyeblikket Jesus kommer inn i bildet i våre liv, skjer det noe. «Uten meg kan dere ingenting gjøre» (Johannes 15,5). Med ham kommer det frukt, høst og overflod. Jesus sa til dem: «Fra nå av skal du fange mennesker» (Lukas 5,10). Dette kallet gjelder også oss i dag.

Tilbake til fisken. Før den blir bacalao, blir fisken først renset – alt som ikke skal brukes, fjernes. Slik renser også Jesus oss fra synd før vi kan brukes. «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett» (1. Johannesbrev 1,9).

Når fisken er renset, blir den saltet og tørket. Det fikk meg til å tenke på salt. Jesus sa: «Dere er jordens salt … Dere er verdens lys» (Matteus 5,13–14). Fisken saltes for at den ikke skal råtne, og den tørkes i solen.

Har dere noen gang opplevd å bli så opphetet av solen at det er ubehagelig? Slik kan også det kristne livet være. Vi blir renset, saltet til bruk og tørket i solen – gjennom prøvelser – slik at vi kan være klare til et herlig måltid. «Selv om dere nå en kort tid må lide under ulike prøvelser, skjer dette for at deres tro skal bli prøvet og funnet verdifull» (1. Petersbrev 1,6–7).

Etter at fisken er saltet og tørket, legges den i vann for å vannes ut. Det minner meg om oss. Akkurat som fisken har vært utsatt for værforandringer, støv og skitt i luften, blir vi også utsatt for verden: fristelser, synd, løgn og bedrag av alle slag. Derfor trenger vi å legges i vann – å bli gjennomsyret av Guds ord, det levende vannet. Jesus sier: «Den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste» (Johannes 4,14).

Deretter kokes bacalaoen i tomater som er røde. Og vi trenger også å bli gjennomsyret av Jesu blod. «Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd» (1. Johannesbrev 1,7). Akkurat som fisken blir kokt, vil også vi møte prøvelser, forfølgelser og lidelser. «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler» (Apostlenes gjerninger 14,22).

Fisken blandes med mange andre ingredienser for å bli en god bacalao. Dette minner meg om at kristne er forskjellige, men sammen blir vi gode når vi samarbeider. «For kroppen er én, men har mange lemmer» (1. Korinterbrev 12,12). Det finnes mange typer bacalaoretter, og det finnes mange ulike liv og lidelser. Men resultatet blir godt når vi samarbeider med Jesus.

Akkurat som ingrediensene i bacalaoen ikke motarbeidet å bli brukt av min mann, men ble til en god rett, slik blir vi også brukt av Gud når vi adlyder ham. «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger» (Efeserne 2,10).

Slik blir vi det Gud har tenkt, uansett hva vi må gå gjennom, når vi overgir oss til ham.

«For vi er hans verk: 

«Stol på Herren av hele ditt hjerte, og sett ikke din lit til din egen forstand» (Ordspråkene 3,5–6).

Noen ganger gir hverdagslige ting oss dype livssannheter – hvis vi bare stopper opp og lytter. For meg har hekling blitt mer enn en hobby. Det har blitt et speil på livet og en stille påminnelse om hvordan Gud arbeider med oss, steg for steg, maske for maske.

Hekling som bilde på livet

Jeg liker å hekle, og en dag spurte jeg Gud hvilken lærdom jeg kunne hente fra denne hobbyen. Svaret kom stille, men klart: Hekling ligner et menneskeliv.

Gud har allerede en design for oss – en plan for hvem vi er ment å være. Men det tar tid å forme den. Særlig når vi forsøker å hekle etter vårt eget hode, uten mønster å følge. Da skjer det ofte at maskene ikke stemmer. Jeg må rekke opp og begynne på nytt. Akkurat som i livet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi gjør feil. Vi velger feil. Og vi må begynne igjen. Ikke bare én gang, men mange ganger.

Som regel har vi et tydelig bilde av hvordan livet skal bli. Et design vi har sett for oss. Men ofte blir det annerledes. Planer endres, drømmer justeres, og livet tar en retning vi ikke hadde forventet.

Når planene endres

Min mann og jeg hadde mange planer for pensjonisttilværelsen. Vi drømte om hus i Spania – kanskje leie, kanskje kjøpe – og om å eie en bobil. Men når tiden kom og mulighetene faktisk var der, ble ikke planene virkeliggjort.

Livet tok en annen retning. Helseutfordringer og en verden preget av uro og krig gjorde at vi måtte gi slipp på det vi hadde sett for oss. Det var ikke lett. Men noen ganger er det eneste vi kan gjøre, å akseptere og gå videre – med tillit.

Et annerledes, men brukbart resultat

Når jeg hekler en kjole, skjer det samme. Etter mye planlegging og flere forandringer blir sluttproduktet ofte annerledes enn jeg hadde sett for meg i starten. Likevel kan det brukes. Og noen ganger blir det til og med finere enn det opprinnelige utgangspunktet.

Slik er også livet med Gud. Når vi går sammen med ham, er det ikke alltid veien blir slik vi ønsker eller forstår. Men sluttresultatet – det Gud former – er ofte vakrere enn våre egne planer.

Håp midt i uforutsigbarhet

Bibelen minner oss om dette håpet:

«For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»
(Jeremia 29,11)

Og videre:

«For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.»
(Romerne 8,28)

Avsluttende refleksjon

Kanskje livet ditt akkurat nå føles som et arbeid som stadig må rekkes opp. Kanskje designet ble helt annerledes enn du hadde planlagt. Likevel er du ikke ferdig. Gud har ikke mistet oversikten. Han arbeider fortsatt – med tålmodighet, kjærlighet og hensikt.

Spørsmål til ettertanke

• Har du opplevd at livet tok en annen retning enn du hadde planlagt? 
• Hva har det lært deg om tillit og tålmodighet? 
• Finnes det noe i hverdagen din som Gud kan bruke til å lære deg mer om livet? 

Hva shopping lærte meg om verden – og om Gud

Introduksjon

Vi lever i en tid der alt er lett tilgjengelig, billig og bare et tastetrykk unna. For meg har dette også blitt en personlig kamp – mellom gamle sår fra en barndom preget av mangel, og nye fristelser som lover glede og tilfredshet. Dette innlegget er en ærlig refleksjon om shopping, Temu – og hva Gud har lært meg gjennom det.

Barndommen min var preget av fattigdom. Vi manglet mye, og jeg husker godt alle tingene jeg ønsket meg, men ikke kunne få. Jeg drømte ofte om å være en prinsesse – en som hadde alt hun kunne peke på: fine klær, nok mat og et liv uten mangler.

I dag er situasjonen annerledes. Jeg har muligheten til å kjøpe ting jeg liker, og nettopp derfor ble det også lett å bli hektet. Jeg kjente på gleden hver gang en pakke fra Temu dukket opp i postkassen. Et billig selskap med uendelig mange fristelser – og følelsen av å kunne få mer. Samtidig visste jeg innerst inne at dette ikke var sunt for meg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg begynte å be Gud om hjelp til å få kontroll over meg selv, særlig når det gjaldt handling av ting jeg allerede hadde mer enn nok av – som klær. Et av målene mine for dette året er å kutte kraftig ned på Temu-handlingen. Jeg spurte Gud: Hva kan jeg lære av dette? Svaret som vokste fram i meg var dette: Temu ligner verden.

Bibelen sier i 1. Johannes 2:16–17:
«For alt som er i verden – sanselig begjær, øynenes lyst og hovmodig skryt av rikdom – er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.»

Temu tilbyr det som appellerer til lystene våre. Ting som kan gjøre oss selv og hjemmene våre litt finere, og som gir oss følelsen av at dette trenger jeg. Men ikke alt som er billig, er godt. Smykker og sminke kan være rimelige, men samtidig skadelige for huden. Mange av tingene vi bestiller, ender i skuffelse – for små, av dårlig kvalitet eller helt annerledes enn forventet. Men hva kan vi egentlig forvente når vi kjøper ekstremt billige varer?

Samtidig vil jeg være ærlig: noen ting har faktisk vært verdt pengene. Blekkpatroner og fotopapir fungerte bra. Likevel er helheten tydelig for meg – det er mengden, fristelsen og vanen som er problemet. Øynene våre blir stadig lokket, og ønsket om å eie mer kan gå på bekostning av både økonomi og tilfredshet. Ofte ender vi opp med ting vi egentlig kunne klart oss helt fint uten.

Pengene vi bruker på slike kjøp, kunne i stedet vært brukt til å bygge Guds rike, hjelpe mennesker i nød eller støtte noe som virkelig betyr noe.

Verden fungerer på samme måte. Den frister oss med kortvarig nytelse og sier: «Ingen fare, alle gjør det. Lev nå – du lever bare én gang.» Men vi glemmer at dette ene livet også er vår eneste sjanse til å velge. Velge liv eller død. Velge hva – og hvem – vi vil følge.

Bibelen spør oss i Matteus 16:26:
«Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?»

Gud elsker oss så høyt at han ga sin egen Sønn for oss. Det er det største tilbudet som finnes – og det er et tilbud hver og én av oss kan ta imot.
Johannes 3:16.

Avsluttende refleksjon

Denne reisen har lært meg at kampen ikke først og fremst handler om Temu eller shopping, men om hjertet mitt. Om hva jeg søker trøst i, hva jeg lar fylle tomrom, og hvor jeg finner min trygghet. Gud ønsker ikke å ta gleden fra oss, men å gi oss noe som varer. Når jeg vender blikket bort fra verdens fristelser og tilbake til Ham, finner jeg en dypere fred – en som ingen pakke i posten kan gi.

Spørsmål til deg som leser

Hva er det i ditt liv som frister deg mest akkurat nå?
Og hvordan kan du – midt i hverdagen – velge det som gir liv, og ikke bare kortvarig tilfredsstillelse?

«When you become the image of your own imagination, it is the most powerful thing you could ever do.» – RuPaul

Tenk litt på det. Ikke noen andres fantasi. Ikke samfunnets PowerPoint-presentasjon om hvordan et “vellykket liv” skal se ut. Men din. Den småsprø, litt optimistiske, kanskje urealistiske fantasien som dukker opp når du dagdrømmer i dusjen eller stirrer tomt ut av bussvinduet.

For la oss være ærlige: Vi har alle en versjon av oss selv i hodet. En som er litt mer modig. Litt mer avslappet. Litt bedre på å svare smart i diskusjoner – og som alltid kommer på det perfekte svaret i øyeblikket, ikke tre timer senere i pysj.

Og RuPaul sier altså: Bli den personen.

Ikke nødvendigvis over natten. Ikke med paljetter og dramatisk vindmaskin (med mindre du vil, selvfølgelig). Men i små, hverdagslige øyeblikk.

Som når:

• du sier ja til noe du egentlig har lyst til, selv om det føles litt skummelt

• du kler deg litt mer som deg, og litt mindre som “trygg nøytral bakgrunnsperson”

• du tør å mene noe, si noe, prøve noe – uten å be om unnskyldning for å ta plass

Å bli bildet av sin egen fantasi handler ikke om å bli perfekt. Det handler om å slutte å krympe seg selv for å passe inn i andres rammer. Det er faktisk ganske kraftfullt. Nesten superhelt-aktig. Bare med mer kaffe eller te og færre kapper.

Og det beste? Fantasien din vet allerede hvem du er ment å være. Den har sett potensialet ditt hele tiden. Den venter bare på at du skal ta ett lite skritt i dens retning.

Så i dag: Hva om du spør deg selv
“Hvis jeg levde litt mer som den jeg ser for meg i hodet mitt – hva hadde jeg gjort annerledes akkurat nå?”

Svaret trenger ikke være stort. Det kan være så enkelt som å smile litt mer til deg selv og tenke:
“Ok. Jeg ser deg. Og jeg er på vei.” 💫

Hvem er Jesus?

• Han viser medfølelse
• Han lytter med hjertet
• Han ser de usynlige
• Han helbreder sår, både på innsiden og utsiden
• Han gjenoppretter det som er knust
• Han er Davids sønn
• Den etterlengtede kongen
• Han bringer håp der det er mørkt
• Han ser og verdsetter hver eneste en
• Han elsker uten betingelser
• Han handler – alltid i kjærlighet

“Han hadde inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter.”
– Markus 6,34

“Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige.”
– Lukas 4,18

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Refleksjon

Jesus er ikke bare en historie – han er et forbilde.
Han møtte mennesker med varme, nærvær og kraft.
Når jeg ser hvordan Han levde, blir jeg minnet om hvordan jeg skal leve:
Se, lytte, elske – og være villig til å bry meg, slik Han gjorde.

Når livet stormer, og omstendighetene føles som om de skal rive oss over ende, minner Salme 46 oss om at Gud er vår faste tilflukt og styrke. Han er ikke bare en fjern observatør – Han er vår hjelper midt i vanskelighetene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Gud har ikke skapt deg til å gjemme deg. Du er skapt med vilje, med unike farger, gaver og et hjerte som bærer Hans preg. Når vi tør å vise hvem vi virkelig er, ærlig og uten frykt, vitner vi om Skaperen som bor i oss.

Bibelen minner oss på at vi er fryktelig og underfullt skapt (Salme 139,14). Dine sanne farger er ikke en feil – de er et uttrykk for Guds kjærlighet og kreativitet. Når du lever i sannhet, lar du også lyset fra Kristus skinne gjennom deg, og det kan gi håp til andre.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vær frimodig. Vær ekte. La dine sanne farger få skinne – til Guds ære .

Midt i hverdagens ansvar kaller Gud oss til å være som et ly mot vinden og en kilde til livgivende vann. Denne bønnen minner oss om å lede med rettferdighet og å være et trygt sted for andre – slik Gud er for oss.

En bønn inspirert av Jesaja 32 om å lede med rettferdighet, vise omsorg og være en trygg havn for andre – slik Gud er for oss.

Bønn

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kjære allmektige Far, takk for at Du lytter til våre hjertesukk.

Du som er Gud over alle guder og Konge over alle konger.

Takk for at Du er en rettferdig Gud og leder – en vi kan stole på og sette vårt håp til.

Takk, Gud, for ansvaret Du har gitt oss – for oss selv, for familie, på jobb og i andre oppgaver.

På mange måter er vi alle ledere. Vi kan lede andre for Deg, være gode forbilder og handle med rettferdighet der Du har satt oss.

Takk for velsignelsene som følger når vi leder med rettferdighet.

Du har kalt oss til å være som et ly mot vinden,

et skjul mot styrtregn, som rennende bekker i et tørt land og som et mektig fjell for jorden som tørster etter vann.

Hjelp oss, Gud, til å skjelne mellom rett og galt, og til å velge det som ærer Deg. Åpne våre øyne for sannheten, og steng våre ører for løgn og bedrag. La alle våre planer være gode og i samsvar med Din vilje.

La oss aldri gjøre noe som vanærer Ditt hellige navn eller taler vrangt mot Deg eller mennesker. Gi oss mot til å forsvare de hjelpeløse, slik at de får sin rett og den hjelpen de trenger. Lær oss å lytte til Din stemme i enhver situasjon og til hvert menneske vi møter i hverdagen.

Takk for at Ditt nærvær og Din rettferdighet bringer fred. Hos Deg finner vi evig ro og trygghet. I Ditt rike er det sorgfritt, og der kan vi hvile.

I Jesu navn ber jeg.
Amen.

I en verden preget av ulike meninger, livssyn og bakgrunner, stiller dette spørsmålet oss overfor noe dypt menneskelig – og dypt kristent:
Hvordan møter vi hverandre med respekt, verdighet og kjærlighet, selv når vi er forskjellige?

Jesus ga oss et tydelig svar gjennom sitt liv. Han møtte mennesker der de var. Han så verdien i hver enkelt – ikke basert på tro, status eller livsvalg, men på det faktum at hvert menneske er skapt i Guds bilde. 💛

Et fellesskap som styrker mennesker, begynner med hjertet. Når vi velger å lytte før vi dømmer, elske før vi forklarer, og inkludere før vi vurderer, skaper vi rom for Guds nåde i praksis. Det betyr ikke at vi gir slipp på vår tro, men at vi lar troen formes av Kristi kjærlighet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bibelen minner oss om dette i Galaterne 3,28:
«Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.»

Å bygge et slikt fellesskap handler om å gi mennesker mot til å være seg selv,  samtidig som de får kjenne at de er ønsket, sett og verdsatt. Når vi løfter hverandre frem, speiler vi Guds rike – et rike der nåde er større enn uenighet, og kjærlighet sterkere enn frykt.

La oss derfor være mennesker som bygger broer, ikke murer. Som skaper fellesskap der respekt er grunnmuren og kjærlighet er språket vi alle forstår.