Når livet må rekkes opp – lærdom fra hekling

Noen ganger gir hverdagslige ting oss dype livssannheter – hvis vi bare stopper opp og lytter. For meg har hekling blitt mer enn en hobby. Det har blitt et speil på livet og en stille påminnelse om hvordan Gud arbeider med oss, steg for steg, maske for maske.

Hekling som bilde på livet

Jeg liker å hekle, og en dag spurte jeg Gud hvilken lærdom jeg kunne hente fra denne hobbyen. Svaret kom stille, men klart: Hekling ligner et menneskeliv.

Gud har allerede en design for oss – en plan for hvem vi er ment å være. Men det tar tid å forme den. Særlig når vi forsøker å hekle etter vårt eget hode, uten mønster å følge. Da skjer det ofte at maskene ikke stemmer. Jeg må rekke opp og begynne på nytt. Akkurat som i livet.

Vi gjør feil. Vi velger feil. Og vi må begynne igjen. Ikke bare én gang, men mange ganger.

Som regel har vi et tydelig bilde av hvordan livet skal bli. Et design vi har sett for oss. Men ofte blir det annerledes. Planer endres, drømmer justeres, og livet tar en retning vi ikke hadde forventet.

Når planene endres

Min mann og jeg hadde mange planer for pensjonisttilværelsen. Vi drømte om hus i Spania – kanskje leie, kanskje kjøpe – og om å eie en bobil. Men når tiden kom og mulighetene faktisk var der, ble ikke planene virkeliggjort.

Livet tok en annen retning. Helseutfordringer og en verden preget av uro og krig gjorde at vi måtte gi slipp på det vi hadde sett for oss. Det var ikke lett. Men noen ganger er det eneste vi kan gjøre, å akseptere og gå videre – med tillit.

Et annerledes, men brukbart resultat

Når jeg hekler en kjole, skjer det samme. Etter mye planlegging og flere forandringer blir sluttproduktet ofte annerledes enn jeg hadde sett for meg i starten. Likevel kan det brukes. Og noen ganger blir det til og med finere enn det opprinnelige utgangspunktet.

Slik er også livet med Gud. Når vi går sammen med ham, er det ikke alltid veien blir slik vi ønsker eller forstår. Men sluttresultatet – det Gud former – er ofte vakrere enn våre egne planer.

Håp midt i uforutsigbarhet

Bibelen minner oss om dette håpet:

«For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»
(Jeremia 29,11)

Og videre:

«For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt.»
(Romerne 8,28)

Avsluttende refleksjon

Kanskje livet ditt akkurat nå føles som et arbeid som stadig må rekkes opp. Kanskje designet ble helt annerledes enn du hadde planlagt. Likevel er du ikke ferdig. Gud har ikke mistet oversikten. Han arbeider fortsatt – med tålmodighet, kjærlighet og hensikt.

Spørsmål til ettertanke

  • Har du opplevd at livet tok en annen retning enn du hadde planlagt? 
  • Hva har det lært deg om tillit og tålmodighet? 
  • Finnes det noe i hverdagen din som Gud kan bruke til å lære deg mer om livet? 

 

 

Temu, fristelser og hjertets valg

Hva shopping lærte meg om verden – og om Gud

Introduksjon

Vi lever i en tid der alt er lett tilgjengelig, billig og bare et tastetrykk unna. For meg har dette også blitt en personlig kamp – mellom gamle sår fra en barndom preget av mangel, og nye fristelser som lover glede og tilfredshet. Dette innlegget er en ærlig refleksjon om shopping, Temu – og hva Gud har lært meg gjennom det.

Barndommen min var preget av fattigdom. Vi manglet mye, og jeg husker godt alle tingene jeg ønsket meg, men ikke kunne få. Jeg drømte ofte om å være en prinsesse – en som hadde alt hun kunne peke på: fine klær, nok mat og et liv uten mangler.

I dag er situasjonen annerledes. Jeg har muligheten til å kjøpe ting jeg liker, og nettopp derfor ble det også lett å bli hektet. Jeg kjente på gleden hver gang en pakke fra Temu dukket opp i postkassen. Et billig selskap med uendelig mange fristelser – og følelsen av å kunne få mer. Samtidig visste jeg innerst inne at dette ikke var sunt for meg.

Jeg begynte å be Gud om hjelp til å få kontroll over meg selv, særlig når det gjaldt handling av ting jeg allerede hadde mer enn nok av – som klær. Et av målene mine for dette året er å kutte kraftig ned på Temu-handlingen. Jeg spurte Gud: Hva kan jeg lære av dette? Svaret som vokste fram i meg var dette: Temu ligner verden.

Bibelen sier i 1. Johannes 2:16–17:
«For alt som er i verden – sanselig begjær, øynenes lyst og hovmodig skryt av rikdom – er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.»

Temu tilbyr det som appellerer til lystene våre. Ting som kan gjøre oss selv og hjemmene våre litt finere, og som gir oss følelsen av at dette trenger jeg. Men ikke alt som er billig, er godt. Smykker og sminke kan være rimelige, men samtidig skadelige for huden. Mange av tingene vi bestiller, ender i skuffelse – for små, av dårlig kvalitet eller helt annerledes enn forventet. Men hva kan vi egentlig forvente når vi kjøper ekstremt billige varer?

Samtidig vil jeg være ærlig: noen ting har faktisk vært verdt pengene. Blekkpatroner og fotopapir fungerte bra. Likevel er helheten tydelig for meg – det er mengden, fristelsen og vanen som er problemet. Øynene våre blir stadig lokket, og ønsket om å eie mer kan gå på bekostning av både økonomi og tilfredshet. Ofte ender vi opp med ting vi egentlig kunne klart oss helt fint uten.

Pengene vi bruker på slike kjøp, kunne i stedet vært brukt til å bygge Guds rike, hjelpe mennesker i nød eller støtte noe som virkelig betyr noe.

Verden fungerer på samme måte. Den frister oss med kortvarig nytelse og sier: «Ingen fare, alle gjør det. Lev nå – du lever bare én gang.» Men vi glemmer at dette ene livet også er vår eneste sjanse til å velge. Velge liv eller død. Velge hva – og hvem – vi vil følge.

Bibelen spør oss i Matteus 16:26:
«Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?»

Gud elsker oss så høyt at han ga sin egen Sønn for oss. Det er det største tilbudet som finnes – og det er et tilbud hver og én av oss kan ta imot.
Johannes 3:16.

Avsluttende refleksjon

Denne reisen har lært meg at kampen ikke først og fremst handler om Temu eller shopping, men om hjertet mitt. Om hva jeg søker trøst i, hva jeg lar fylle tomrom, og hvor jeg finner min trygghet. Gud ønsker ikke å ta gleden fra oss, men å gi oss noe som varer. Når jeg vender blikket bort fra verdens fristelser og tilbake til Ham, finner jeg en dypere fred – en som ingen pakke i posten kan gi.

Spørsmål til deg som leser

Hva er det i ditt liv som frister deg mest akkurat nå?
Og hvordan kan du – midt i hverdagen – velge det som gir liv, og ikke bare kortvarig tilfredsstillelse?

 

Små steg mot den jeg ser for meg

«When you become the image of your own imagination, it is the most powerful thing you could ever do.» – RuPaul

Tenk litt på det. Ikke noen andres fantasi. Ikke samfunnets PowerPoint-presentasjon om hvordan et “vellykket liv” skal se ut. Men din. Den småsprø, litt optimistiske, kanskje urealistiske fantasien som dukker opp når du dagdrømmer i dusjen eller stirrer tomt ut av bussvinduet.

For la oss være ærlige: Vi har alle en versjon av oss selv i hodet. En som er litt mer modig. Litt mer avslappet. Litt bedre på å svare smart i diskusjoner – og som alltid kommer på det perfekte svaret i øyeblikket, ikke tre timer senere i pysj.

Og RuPaul sier altså: Bli den personen.

Ikke nødvendigvis over natten. Ikke med paljetter og dramatisk vindmaskin (med mindre du vil, selvfølgelig). Men i små, hverdagslige øyeblikk.

Som når:

  • du sier ja til noe du egentlig har lyst til, selv om det føles litt skummelt

  • du kler deg litt mer som deg, og litt mindre som “trygg nøytral bakgrunnsperson”

  • du tør å mene noe, si noe, prøve noe – uten å be om unnskyldning for å ta plass

Å bli bildet av sin egen fantasi handler ikke om å bli perfekt. Det handler om å slutte å krympe seg selv for å passe inn i andres rammer. Det er faktisk ganske kraftfullt. Nesten superhelt-aktig. Bare med mer kaffe eller te og færre kapper.

Og det beste? Fantasien din vet allerede hvem du er ment å være. Den har sett potensialet ditt hele tiden. Den venter bare på at du skal ta ett lite skritt i dens retning.

Så i dag: Hva om du spør deg selv
“Hvis jeg levde litt mer som den jeg ser for meg i hodet mitt – hva hadde jeg gjort annerledes akkurat nå?”

Svaret trenger ikke være stort. Det kan være så enkelt som å smile litt mer til deg selv og tenke:
“Ok. Jeg ser deg. Og jeg er på vei.” 💫

Hvem er Jesus?

Hvem er Jesus?

• Han viser medfølelse
• Han lytter med hjertet
• Han ser de usynlige
• Han helbreder sår, både på innsiden og utsiden
• Han gjenoppretter det som er knust
• Han er Davids sønn
• Den etterlengtede kongen
• Han bringer håp der det er mørkt
• Han ser og verdsetter hver eneste en
• Han elsker uten betingelser
• Han handler – alltid i kjærlighet

“Han hadde inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter.”
– Markus 6,34

“Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige.”
– Lukas 4,18

Refleksjon

Jesus er ikke bare en historie – han er et forbilde.
Han møtte mennesker med varme, nærvær og kraft.
Når jeg ser hvordan Han levde, blir jeg minnet om hvordan jeg skal leve:
Se, lytte, elske – og være villig til å bry meg, slik Han gjorde.

Skapt til å skinne i sannhet

Gud har ikke skapt deg til å gjemme deg. Du er skapt med vilje, med unike farger, gaver og et hjerte som bærer Hans preg. Når vi tør å vise hvem vi virkelig er, ærlig og uten frykt, vitner vi om Skaperen som bor i oss.

Bibelen minner oss på at vi er fryktelig og underfullt skapt (Salme 139,14). Dine sanne farger er ikke en feil – de er et uttrykk for Guds kjærlighet og kreativitet. Når du lever i sannhet, lar du også lyset fra Kristus skinne gjennom deg, og det kan gi håp til andre.

Vær frimodig. Vær ekte. La dine sanne farger få skinne – til Guds ære .

Som en ly for vinden


Midt i hverdagens ansvar kaller Gud oss til å være som et ly mot vinden og en kilde til livgivende vann. Denne bønnen minner oss om å lede med rettferdighet og å være et trygt sted for andre – slik Gud er for oss.


En bønn inspirert av Jesaja 32 om å lede med rettferdighet, vise omsorg og være en trygg havn for andre – slik Gud er for oss.


Bønn

Kjære allmektige Far, takk for at Du lytter til våre hjertesukk.

Du som er Gud over alle guder og Konge over alle konger.

Takk for at Du er en rettferdig Gud og leder – en vi kan stole på og sette vårt håp til.

Takk, Gud, for ansvaret Du har gitt oss – for oss selv, for familie, på jobb og i andre oppgaver.

På mange måter er vi alle ledere. Vi kan lede andre for Deg, være gode forbilder og handle med rettferdighet der Du har satt oss.

Takk for velsignelsene som følger når vi leder med rettferdighet.

Du har kalt oss til å være som et ly mot vinden,

et skjul mot styrtregn, som rennende bekker i et tørt land og som et mektig fjell for jorden som tørster etter vann.

Hjelp oss, Gud, til å skjelne mellom rett og galt, og til å velge det som ærer Deg. Åpne våre øyne for sannheten, og steng våre ører for løgn og bedrag. La alle våre planer være gode og i samsvar med Din vilje.

La oss aldri gjøre noe som vanærer Ditt hellige navn eller taler vrangt mot Deg eller mennesker. Gi oss mot til å forsvare de hjelpeløse, slik at de får sin rett og den hjelpen de trenger. Lær oss å lytte til Din stemme i enhver situasjon og til hvert menneske vi møter i hverdagen.

Takk for at Ditt nærvær og Din rettferdighet bringer fred. Hos Deg finner vi evig ro og trygghet. I Ditt rike er det sorgfritt, og der kan vi hvile.

I Jesu navn ber jeg.
Amen.

Hvordan kan vi bygge et fellesskap som løfter alle?

I en verden preget av ulike meninger, livssyn og bakgrunner, stiller dette spørsmålet oss overfor noe dypt menneskelig – og dypt kristent:
Hvordan møter vi hverandre med respekt, verdighet og kjærlighet, selv når vi er forskjellige?

Jesus ga oss et tydelig svar gjennom sitt liv. Han møtte mennesker der de var. Han så verdien i hver enkelt – ikke basert på tro, status eller livsvalg, men på det faktum at hvert menneske er skapt i Guds bilde. 💛

Et fellesskap som styrker mennesker, begynner med hjertet. Når vi velger å lytte før vi dømmer, elske før vi forklarer, og inkludere før vi vurderer, skaper vi rom for Guds nåde i praksis. Det betyr ikke at vi gir slipp på vår tro, men at vi lar troen formes av Kristi kjærlighet.

Bibelen minner oss om dette i Galaterne 3,28:
«Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.»

Å bygge et slikt fellesskap handler om å gi mennesker mot til å være seg selv,  samtidig som de får kjenne at de er ønsket, sett og verdsatt. Når vi løfter hverandre frem, speiler vi Guds rike – et rike der nåde er større enn uenighet, og kjærlighet sterkere enn frykt.

La oss derfor være mennesker som bygger broer, ikke murer. Som skaper fellesskap der respekt er grunnmuren og kjærlighet er språket vi alle forstår. 

I dag er kroppen i minus åtte (minst)

Det er minus åtte grader ute.
Og tydeligvis minus åtte grader inni meg også.

Fibromyalgien har bestemt seg for å være hovedperson i dag. Ikke en sånn diskret birolle, men en dramatisk type som entrer rommet uten å banke, slår ut med armene og roper:
«NEI. Absolutt ikke.»

Jeg hadde planer. Små, realistiske planer.
Ikke «løpe maraton og rydde boden»-planer, men den voksne varianten:
Brette litt klær. Hekle noen masker. Være et fungerende menneske i egen stue.

Kroppen svarte kontant:
«Vi kan ligge på sofaen.»

Og ikke bare ligge. Ligge helt stille.
Gjerne pakket inn i varmedyne, ekstra pledd og det som begynner å ligne en menneskelig burrito.

Mannen min har tent opp i peisen. Flammene knitrer. Det ser utrolig koselig ut.
Jeg fryser fortsatt.
Dette er tydeligvis en sånn dag hvor varme er mer et konsept enn en faktisk opplevelse.

Jeg har drukket flere kopper te.
Te nummer én: optimisme.
Te nummer to: håp.
Te nummer tre: ren trass.

Ingen av dem har forhandlet fram fred med kroppen.

Hodet er også litt på skrå i dag. Fibrotåka har lagt seg som et filter over tankene, så alt går i sakte film. Setninger starter uten å vite hvor de skal ende. Jeg reiser meg for å hente noe, og halvveis ut i rommet glemmer jeg hvem jeg er og hva prosjektet var.

Svimmelheten melder seg bare for å være sikker på at jeg ikke får for høye ambisjoner.

Så her ligger jeg.
På sofaen.
Med lydbok på øret.
Peis i bakgrunnen.
Te innen rekkevidde.
Og en kropp som tydelig har satt meg på lavenergi-modus. Skriver litt blogginnlegg for å leve litt…

Og vet du hva?
Det er faktisk greit.

I dag er ikke en «få ting gjort»-dag.
Det er en «holde seg varm, være snill med seg selv og ikke fryse til is»-dag.

Klærne kan vente. Heklingen også.
Kroppen jobber allerede hardt nok.

I morgen er kanskje bedre.
Eller annerledes.
Men i dag er dette mer enn nok.

Hvordan har du i dag?

Likhet som lever i hjertet

Når Guds kjærlighet forandrer mer enn lover

“Equality means more than passing laws. The struggle is really won in the hearts and minds of the community, where it really counts.”
— Barbra Gittings

Likhet handler om mer enn lover, regler og vedtak. Lover kan beskytte rettigheter, men de kan ikke alene forandre mennesker. Den virkelige kampen – og den virkelige seieren – skjer dypere. Den skjer i hjertet. Akkurat der Bibelen alltid har pekt.

Jesus kom ikke først og fremst for å etablere et politisk system, men for å forvandle menneskers indre. Han møtte mennesker der de var, brøt sosiale barrierer og løftet dem som samfunnet hadde skjøvet til side. Han viste oss at ekte likhet springer ut av kjærlighet – ikke tvang, men forvandling.

Bibelen sier:

«Mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.» (1. Sam 16,7)

Når hjertet blir berørt av Guds kjærlighet, endres også måten vi ser andre på. Vi begynner å se mennesket – ikke kategorien. Vi ser Guds bilde i hver eneste person, uavhengig av bakgrunn, status eller livshistorie.

Et samfunn kan ha de beste lovene i verden, men hvis hjertene forblir harde, vil uretten finne nye former. På samme måte kan et samfunn med forvandlete hjerter bli et sted for helbredelse, inkludering og ekte fellesskap – selv før lovene følger etter.

Som kristne er vi kalt til å være lys i verden. Ikke bare ved å mene de riktige tingene, men ved å leve dem. Ved å elske der det er lett å dømme. Ved å lytte der det er lett å avvise. Ved å bygge broer der det tidligere var murer.

For når Guds kjærlighet får rom i hjertene våre, skjer det noe dypt og varig. Da blir likhet ikke bare et ideal – men en levd virkelighet.