«Bær hverandres byrder, og på den måten oppfyller dere Kristi lov.»
Dette verset har alltid vært litt utfordrende for meg. Jeg har aldri vært en person som liker å dele byrdene mine med andre. Jeg tenker ofte at alle har nok med sitt. Og noen ganger føles det som om jeg selv har mer enn nok å bære. Kanskje du kjenner deg igjen?
Men så minner Gud meg på noe viktig:
1. Peter 5:7
«Kast all bekymring på ham, for han har omsorg for dere.»
Gud vet at livet kan bli for tungt for oss alene. Derfor ber Han oss om å støtte hverandre – men også om å legge alt over på Ham til slutt. Det er egentlig et slags samarbeid: vi hjelper hverandre, men Gud er den som virkelig bærer vekten. Han er den sterke lederen som finner løsningen.
For en lettelse! Vi kan støtte og oppmuntre hverandre uten å bli tynget, fordi vi kan gi alt videre til Gud i bønn og takknemlighet. Han viser oss hvordan vi kan være til hjelp for dem vi møter – ikke i vår egen kraft, men i Hans styrke, kjærlighet og omsorg.
2. Korinterne 12:9
«Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet.»
For meg betyr det at jo svakere jeg blir, desto mer får jeg oppleve Guds kraft i livet mitt. Det er egentlig ganske fantastisk.
Så – hvilke byrder bærer du i dag?
Vil du ikke overgi dem til Gud, slik at Han kan bære dem for deg?
Jeg er så takknemlig for at jeg ikke trenger å bære alt alene:
bekymringene for familie og venner som har glidd bort fra Gud, vennene som trekkes mot verdens glitrende lys, og de som sliter økonomisk eller fysisk. Til og med kampene i hverdagen – de er ikke bare mine lenger. Nå er det våre kamper, med Gud som leder oss til seier.
Takk, kjære Far, for at du forstår oss, for at du vil være med oss midt i alt vi går gjennom. Takk for at du gir oss glede og styrke, og lar oss leve livet fullt ut – sammen med deg.
