METTEASK GJENFORENING
Mette gleder seg veldig mye for at hennes elskede kommer snart. Det kribler sikkert i magen og lykken er overskrivelig. Jeg er glad for hennes vegne.
Mettes liv har jo vært åpen for alle hvor hun forteller om hennes kjærlighet historie med Huseyin. Det har skapt debatt overalt om dette både negative og positive. Hvorfor det?
Vel, det er jo til tross alt en kjærlighet forhold mellom to mennesker med ulike bakgrunn og farge. Selv om kanskje det er ikke så uvanlig nå for tiden enn for mange år siden. Det blir ikke enkelt både for Mette og Huseyin å face utfordringer som kommer underveis.
Hvordan kan jeg uttale meg om dette? Jo, det kan jeg fordi jeg har gjennomgått det selv. Jeg kan også forstå Huseyin situasjon. For jeg er også en utlending, brun i huden og svart i håret og giftet meg en blåøyd og blond nordmann. Vel mannen min har blitt grå på håret nå i det siste og jeg likeså.
Jeg kan også forstå Mettes situasjon fordi jeg har sett hvordan min mann håndterte utfordringer imellom oss. Det har ikke vært lett fordi vi har ulike kultur, språket, bakgrunn, tro og jeg med tre barn i tillegg og skulle jobbe og studere samtidig.
IKKE LETT
Det har ikke vært lett til å begynne med særlig med språket. Min mann hadde vært flink til å ikke snakke engelsk med meg slik at jeg kunne lære fort norskespråket. Skulle tro at Mette snakker også engelsk med sin elskede. Huseyin bør lære fort det norskespråket. Kanskje han kan det allerede? I hvert fall, hvis ikke, dess fortere han lærer språket, dess lettere kommer han seg på arbeid. Min erfaring.
ARBEID
Ja, arbeid. Selv om mannen min har fast arbeid og kunne betale utgiftene hva et hus innebærer, men jeg har tre barn på Filippinene som trengte penger for å kunne leve og gå på skole, derfor jeg var nødt til å jobbe slik at jeg kunne forsørge dem. Det var slutt mellom meg og faren til mine barn på Filippinene og livet i helvete sammen med han. Men det er en annen historie.
Tilbake til arbeid. Takk og pris så var det en snill dame som eide en blomsterbutikk før som ga meg mulighet til å jobbe der selv med liten norsk kunnskap. Der tjente jeg penger som jeg kunne bruke til mine barn. Jeg forstår det slik at Mette har barn fra før og hun er til og med mormor. Og her kommer også mye utfordringer for begge parter om samhold, penger, gaver, ferier osv.
SLEMME FOLK
Men det var ikke bare snille folk altså. Huseyin ville sikkert oppleve fordømmer. Jeg fikk høre at jeg giftet meg bare med en nordmann for å få oppholdt i Norge. Han har kanskje hørt det også? Jeg hørte at jeg kommer sikkert til å skille meg med nordmannen etter å ha fått fast opphold i Norge. Jeg tror de fleste utlendinger som gifter seg med nordmann får høre det. Men nordmenn har også lov til å være skeptisk fordi det skjer mange slike tilfeller.
Jeg fikk fortalt at den mannen som jeg skulle gifte meg med var både ateist og alkoholiker som ikke passet til en kristen dame som meg engang. Jeg ble selvfølgelig såret, men min mann er ikke alkoholiker altså. Han hadde festet i sin ungdomstid og drukket som sjømann, ja. Men han er ikke alkoholiker. Ja, han er vel ikke troende, men han hindrer meg ikke til å drukne i bibelen og be døgnet rundt😊
Men er kjærligheten sterk nok mellom Mette og Huseyin, ville dem klare motgangen. Det ville jo også ethvert ekteskap uansett om de er begge nordmann eller ikke.
GIFT LENGE
Min mann og jeg har vært gift i 30 år og like forelsket. Det er en fordel at han er sjømann og er ofte bortreist. Vi rekker ikke å bli lei av hverandre og derfor oppfører vi oss som nygift hele tiden. Vi har lært å møte halvveis for ting vi ikke er enige og respektere andre for egne synspunkter. Det hjelper også å ha egne bankkontoer slik at man kan disponere sine egne penger selv. Selvfølgelig, det er også viktig å dele på utgiftene. Jeg er heldig slik at min mann har bedre økonomi enn meg og har en så snill til og med som kjøper ny bil som jeg kan bruke mens han kjører en gamle en😊
GJENFØRENING
Jeg får nesten tårer i øynene når jeg ser for meg Mette og Huseyins gjenforening. Og at han får se igjen sin datter og få holde det i sine armer. Jeg skulle ønske at mine barn hadde fått kommet til Norge den tiden jeg søkte gjenforening. Men Utlendingsdirektoratet ga dem ikke oppholdt til Norge. Selv om vi har både arbeid, hus og økonomi til flere barn. Jeg brukte alt middel. Hyret en advokat, ba hjelp fra en politikker og det ble skrevet i en avis om min kamp om gjenforening til og med. Men Utlendingsdirektoratet hadde vært hardt. Fik nei etter nei. Jeg sendte brev etter brev til UD til ingen nytte. Mine barn fikk bare komme til Norge på ferie, men ikke permanent opphold. Har ingenting å si om det var jeg som forsørget dem og de bodde ikke hos deres far. Mine barn bodde hos min mor da de var unge.
Men det var mange år siden sist det og jeg takker Gud for det har gått vel med oss alle sammen og vi lever et godt liv på hver sin kant av kloden og har gode kommunikasjon. Det har vært tøft, men det er vel meningen med alt.
Så til Mette og Huseyin….LYKKE TIL MEG KJÆRLIGHETEN OG IKKE GIR OPP.
Avslutter med ord fra den levendeboken om kjærligheten:
Kjærligheten er tålmodig, er velvillig.
Kjærligheten misunner ikke.
Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp.
Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde.
Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet.
Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten faller aldri bort. likesom jeg selv er fullt ut kjent. 13 Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
Paulus’ første brev til korinterne 13:4-8
