Hei alle sammen. Det er lenge siden sist jeg var innom bloggen. Jeg skulle ønske at døgnet har mer enn 24 timer slik at jeg rekker å gjøre alt de jeg har lyst å gjøre hverdag.
Kunne tenke meg et lager av energi hvor jeg kan innhente krefter når det trengs.
Ellers har det vært opp og ned med livet. Men det er så fargerik at man kan jo oppleve vår, sommer, høst og vinter skiftende fra dag til dag.
Men Gud hadde sagt at hans nåde er nok for meg:)
I går tok jeg toget som går fra Trondheim til Hamar og det var vinterlandskap hele veien og det var vakkert. Det minner meg at selv i det kaldeste tiden er det også vakkert.
Med dette ønsker jeg alle sammen en deilig vinterdag:)
Et rikere liv Hva er et rikere liv for deg? Er det større hus, hytter eller båt? Finere møbler? Lekkert og moderne bil? Mer smykker…helst diamanter, og moteriktige klær? Bedre jobb? Finere kropp, ansikt og bedre helse? Mer ferie utenlands…se mange steder og oppleve andre manns kultur? Jeg må innrømme at noe av disse kunne jeg tenke meg å ha. Men blir livet mitt rikelig da? Blir livet ditt rikere med å ha disse tingene? Hva med livet utenom oss selv? For alle de tingene jeg nevnte er et egosentrisk liv. Mer av oss og mer for oss. Et liv som higer etter for mer og mer kan jage vekk mennesker i våre liv som er verdt å ta vare på. Fører det ikke til enda mer stress å ha så mange eiendommer med tanke på tiden som skal brukes til å vedlikeholde og bruke av alt vi eier? For min del, synes jeg at det er mer enn nok med et hus med tanke på rengjøring og vedlikehold.
Ja, jeg er en dame som liker klær, men jeg kjøper ofte klær på salg og er ikke opptatt av merkeklær og jeg synes det er mer en bra nok. Jeg tenker at det er indre godhet og skjønnhet som isteden bør vises enn prisen av hva jeg har på meg og håper at jeg har rikelig av det:) Hva synes du om det? Synes du at klær forteller hvem vi er?
Selv drømmer jeg å kunne reise til mange andre steder. Se og oppleve andre manns kultur. Men kanskje jeg/ du trenger ikke å reise andre steder til å oppleve andre manns kultur? Er det ikke nok av folk med ulike kulturbakgrunn der vi er? Hva med å besøke dem og yte hjelp eller bare bli kjent med dem? Knytte våre liv med dem? Men vi kan også argumentere: ” Ja takk, begge deler.”
Hva med mange ensomme eldre som trenger bare noen å snakke med? Å kunne dele deres erfaring og visdom til oss kan berike også våre liv. Isteden av at vi skal vente for politikere å gjøre noe for dem? Kanskje gode gjerninger kan starte med oss og får gode ringvirkninger? Inspirere andre eller de som sitter med makten? Hva med evig strev? Strev for å bli godtatt, strev for å bli likt eller lykkes i livet? Det er rikelig lærdom gjennom det også. Visdom til å lære hva som er best for oss og andre. Et liv med smerte fører til at vi kan forstå og ha medfølelse til andre som også har det. Å bli sviktet fører til å vi kan være flinkere til å velge den rette neste gang eller selv ikke svikte noen fordi det er vondt. Nederlag kan føre til mer kreavitetet og oppfinsomhet. Man blir flinkere til å finne utveier, lære mer å samarbeide og også innhente inspirasjon fra folk som lyktes. Jeg har lest et sted at livet blir mer rikelig hvis vi skal leve livet utenom oss selv. Mer av hverandre og mer av Gud.
Hva er et rikelig og fullverdig liv for deg? Jeg spurte min mann hva er et rikelig eller fullverdig for han. Han svarte ” en kopp kaffe og en snill kone.” Da sa jeg at “da har du alt.”
Dagens hjertesukk Hva er det vi gir til Gud? Til verden? Til oss selv? Hvem prioriterer vi? Står Gud først elles sist i våre prioriterings liste? Vi står først i hans liste. Bør ikke vi gjøre det same? Alt vi egentlig har tilhører Gud. Han kan gjøre det han ønsker med dem. Familie, jobb, hus og hjem. Alt vi eier og rett og slett våre liv. Men det vi kan bestemme over er vår vilje og våre tanker. Gud gir oss valg. Hvem ville vi velge? Gud eller mammon? Hans rike som fører til liv eller verdens rike som fører til døden. Jeg håper at vi alle sammen velger den rette.
Bønn: Kjære Gud, la oss forstå at Du er vår hyrde slik at vi ikke sette vår lit til verden og eller oss selv. Hos Deg, blir behovene våre dekket. Du kan gi oss visdom når vi ber om det. Visdom til å takle hva enn måtte komme. Takk for råd som Du gir når vi er fortvilet. Fred midt i livets stormer. Ledelse når vi ber om det. Og nok kjærlighet til å vinne over alt. Nok styrke til å kjempe imot strømmen. Takk for at vi kan finne hvile hos Deg når kraften svinner hen. Du er kilde av livet og Du overfører til oss ny giv, ny mot, ny styrke og nytt håp. Takk for hjelp til å mostå verdens fristelser. Verdens piler som prøver å trenge igjennom og bryter ned troens skjold. Prøver å mislede oss til veien som ikke fører til liv. Til åndelig forfall. Takk for Dine ord som er tilgjengelig 24/7. Minn oss Herre til å bruke dem, til å lytte på hva Du har å si. Å søke Ditt nærvær slik at fienden ikke får adgang i oss. Takk Jesus for Ditt dyrebare blod som renser, leger og frelser alle som tror. Livets gave. Jeg ber for hver og en Herre. Amen.
Gårdagens kunst falt kanskje i smak for alle, og det er jo forståelig. De var ikke min smak det heller, men da jeg var i Oslo for noen dager siden fant jeg masse kunstverk. Mange synes jeg er både fine og interssante, mens nakne skulpturer er ikke min smak. Men det er jo kunst. De var flinke folk som hadde brukt sine kreativitete sider som skal ha æren for de.
Her er en dame ved Opera Huset. Hun heter Kirsten Flagstad i følge kiltet. Det ligger sikkert en historie om henne en plass. Men jeg er ikke nordmann og har ikke mye kjennskap om Norges historie.
Fant denne mens vi var på vei til slottet
Fargerike og rare kunst
Hun hang på en vegg
Så han på gata og jeg ble fascinert at jeg kjøpte et maleri fra han.
Skulptur av Christian Krogg
Fikk ikke greie på hvem han er
Han er søt! Gunnar Sønstebye
Piperen i Piperviken
Stort anker
ridende menn
en
Han/hun er veldig interessant
70-årsmarkeringen av at andre verdens krig var over.
Ja, det begynner å bli mørk. Bærene er nesten ferdig høstet. Sopp plukkere hadde hatt gleden av naturen kunne by av. Og regn pøser ned. Og jeg hører at folk begynner å bli lei av det. Mørketiden og dårlig vær fører mye ubehageligheter. For meg også kjennes det ikke godt på kroppen. Mer kroppssmerter og formen er elendig. Da strever jeg å få gjøre alt som jeg bør gjøre og jeg blir nesten kvalm og svimmel av det. Så jeg trenger virkelig et dryss av hjelp ovenfra slik at jeg ikke kapitulere. Jeg blir deprimert av det på grunn av jeg er en dame som har tusen ting jeg hadde lyst til å gjøre og når kroppen vil ikke samarbeide blir alt ting verre.
Jeg holder på å lese et engelsk blogginnlegg som jeg hadde skrevet for mange år siden. Og det handler akkurat om « Åndens frukt». Ikke bare i naturen vi kan høste, men gjennom Den Hellige Ånd kan vi også bære frukt. Jeg trenger påminnelse av det for i min tilstand akkurat nå, er jeg ikke helt sikkert at jeg er i stand til å produsere noe frukt for både psyken og fysikken ligger i dvale og jeg er i den nederste dalen. Men jeg takker fortsatt Gud fordi Han som er med meg i høyden er også med meg i dalen. Gud som er med meg i medgang, han er også med i motgang.
For Åndens frukter kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse.Galaterne 5: 22-23
I går var det bare regn, torden og lyn hos meg. Og når en sjelden gang jeg skulle se på fjernsyn, mister det signalet. Mulig på grunn av dårlig vær.
Jeg vet ikke hvordan er det hos deg, men når været er slik, forsterker smertene i mine muskler og ledd. Og jeg føler meg som en hundre åring som prøver å gjøre noe. Alt gikk som en sakte film og jeg strevde for å få gjøre noe.
Men jeg fikk det til å lese litt i ABC demens omsorgen perm nr 12. som jeg bør lese for snart skal vi ha et gruppemøte.
Sittende jobb alle sammen for føttene har mistet sin kraft.
Vel ikke helt sittende for jeg klarte faktisk å bake eplekake fordi jeg måtte bruke epler som jeg kjøpte på salg:)
Men middagen ble Fjorland rømmegrøt for det er bare å varme opp.
I dag, ser det ut som det blir ikke noe mye forandring. Fortsatt regn. Man ser et glimt av solen innimellom, men den forsvinner igjen med en gang. Og kroppen er likeså. Det verker overalt og jeg kjenner meg veldig levende.
Jeg prøvde å kare meg opp og ja, prødve å jakte på noen dråper i hagen akkurat som Toini gjør når det hadde regnet. Jeg som ikke har peiling hvordan å ta bilde av dem. Men man lærer sikkert etter hvert. Så her er noen bilder av mitt forsøk på a være dråpe detektiv.
Og her er en som er også ut i regnet. Vel, han erinne huset sitt:)
Takk for titten og jeg må prøve igjen å gjøre noe selv om kroppen vel helst bare ligge. Jeg har klær som skal brette sammen, middag som jeg bør lage til vår søndagsmøte og mer husarbeid. Ønsker deg en god dag og håper at formen din er bra.
Jeg får innhente styrke fra Gud:
Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.” 2. Kor 12:9
Min dag har vært litt hektisk. Etter å ha vasket huset, laget jeg en rett som min mann hadde ønsket lenge. Han hadde kjøpt blekksprut på en Asia butikk for at jeg skulle tilberede det akkurat som min mor hadde laget til han da vi var på Filippinene for mange år siden.
Her er den. Kokt i kokosmelk med masse chili. Spises nå i kveld.
Og datteren vår som er i Sri Lanka akkurat nå på ferie spiste også sjømat: fersk sjøkreps, krabbe, sverdfisk, kongereker og chips med hvitløk- og limesmør.
Men middagen ble inntatt hos søsters i dag. Og der var det mer enn nok mat. Vi var 12 stykker til bords.