Ja, mitt navn er Ligaya og på norsk betyr det glad, men noen ganger er jeg ikke glad…som egentlig er sjelden. Og det måtte være i dag. Selv om jeg har til tross ingen å klage for. Riktignok, sov jeg lite i natt på grunn av at jeg begynte å lese en bok i halv ti tiden ( lastet fra Amazon kindle) og den var så spennende at jeg måtte lese til klokka var ett. Men selv om jeg sovnet sent, våknet jeg i fem tiden som jeg pleier å gjøre hverdag. Jeg bruker egentlig den tiden til å ha stille stund med Gud og trene for jeg starte dagen, men i dag gjorde jeg ikke det…jeg begynte isteden å lese igjen boken og leste den ferdig til i åtte tiden. Boken heter ” The lady and the Gent”.
Jeg skulle være fornøyd fordi boken endte godt, men da jeg skulle stå opp, følte jeg at kroppen var i ulage og jeg hadde ikke lyst til å gjøre noe. Har vel vært mye i det siste med alt som bør gjøres fra den ene og den andre at kroppen ga beskjed at det var nok. Men huset trenger å bli gjort rent, klærne fra kless stativet bør legge sammen, og sengetøy bør skiftes og vaskes. Så jeg presset kroppen til å adlyde selv om den stritter imot. Så ble sengetøy satt inn i vaskemaskin og jeg satt meg ned og hvile litt.
Etter stund, hørte jeg forferdelig bråk fra badet og jeg sprang dit. Da så jeg at vaskemaskin hadde hoppet flere ganger fra stedet den sto, men fortsatt gikk den. Men jeg måtte slå den av for at skaden ikke ble verre. Da, kom tårene….hva skulle jeg gjøre…mannen er ikke hjemme og jeg føler meg hjelpeløs. Jeg sendte da melding til han og spurte hva jeg skal gjøre. Han sa: skru av vannkranen, ta ut kontakten og la den stå der det er. Heldigvis kommer han hjem fra båten på tirsdag og da ordner han resten. Men tårene kom….følte at det ble for mye av det gode.
Slik så det ut inne vaskemaskin!
Men livet må bare gå videre. Omsider, ble jeg ferdig med husarbeid og jeg stelte meg fordi jeg måtte på apoteket, butikken og postkontoret. I tillegg hadde jeg lovet en venninnene å komme innom kafeteriaen som hun hadde startet sammen med en annen venninnene. Der spiste jeg lunsj og humøret steg opp. Det var deilig!
Da jeg kom hjem, fant jeg ut at jeg hadde mye tid til overs, derfor prøvde jeg å lage kort til konfirmantene som selges på arbeid.
Bildene var uklare, men fargene er bedre i virkeligheten:)
Så dagen endte godt allikevel.
Enn du?
Føler du noen ganger at verden raser sammen?
Avslutter med dagens ord:
Kast alle bekymringer på Ham, for han har omsorg for dere.
1 Peter 5:7
Ligaya