Denne refleksjonen ble skrevet fra dypet av mitt hjerte da jeg så mitt hjemland lide under en av de kraftigste stormene som noen gang er registrert.
Den er både et rop av sorg og en bønn om håp — en påminnelse om at selv i de sterkeste stormene kaller Guds stemme oss fortsatt til å lytte, til å vende om, og til å elske hverandre.
💔 Mitt hjerte sørger
En bønn og refleksjon etter den sterkeste tyfonen som rammet Filippinene
🌊 Sorg og medfølelse
Mitt hjerte sørger for dem som ble rammet av en av de kraftigste tyfonen har truffet Filippinene.
For dem som mistet sine kjære, sitt levebrød og sine hjem.
Alles hjerter sørger for disse menneskene — kjære sjeler fra mitt hjemland — som i fortvilelse ropte om hjelp for å overleve.
Mange har ennå ikke fått hjelp; utallige liv kan allerede ha gått tapt på grunn av sult, sykdom og håpløshet.
Noen trekker kanskje sitt siste pust, mens de fortsatt håper å bli reddet.
Hvordan kan vi beskrive smerten til dem som fortsatt befinner seg midt i katastrofen?
De som med egne øyne så sine kjære bli revet bort av vinden og flommene, uten mulighet til å hjelpe.
De som opplevde sult, desperasjon og død omkring seg.
Hele verden sørger for disse dyrebare menneskene.
Hjerter er blitt rørt, hjelp er blitt sendt, og mange gjør fortsatt sitt beste for å rekke ut en hånd —
for å lette, om så bare litt, den ubeskrivelige smerten.
🙏 Hvor er Gud?
Men man kan spørre: Hvor er Gud midt i alle disse hjerteskjærende scenene?
Hvis våre hjerter blir rørt, hvor mye mer blir ikke hjertet til Han som skapte oss — Gud, som er kjærlighet, og som gav sitt liv for oss?
Kunne Han ikke ha stanset tyfonen før den ødela alt?
Hva betyr alt dette?
Er det for å vekke syndere?
For å minne oss om hvor skjøre og korte våre liv er?
For å gi oss en mulighet til å hjelpe hverandre — å mykne hjerter av stein?
For å lære oss takknemlighet for hver velsignelse vi har?
Eller er det Guds vrede over ondskapen i verden?
Gud — Skaperen av alt — som vi så ofte tar for gitt, og bare roper til når livet blir vanskelig.
Gud, som blir hånet, klandret, eller som mange ikke engang tror på.
Ja… hva føler Gud?
📖 Guds ord minner oss
En morgen leste jeg disse ordene, som traff meg dypt:
Ordspråkene 1:20–33
Ute i det åpne roper visdommen høyt,
hun løfter sin røst på torgene.
På toppen av muren roper hun,
ved byportene holder hun sin tale:«Hvor lenge vil dere som er uforstandige elske uforstanden?
Hvor lenge skal spotterne glede seg over sin spott,
og dårer hate kunnskap?
Vend om når jeg irettesetter dere!
Da vil jeg la dere få kjenne mine tanker,
og gjøre dere kjent med mine ord.Men siden dere ikke vil høre når jeg kaller,
og ingen bryr seg når jeg rekker ut hånden,
siden dere avviser mitt råd
og ikke tar imot min irettesettelse,
da skal også jeg le når ulykken rammer dere;
jeg skal spotte når katastrofen kommer —
når ulykken rammer dere som en storm,
når ulykke kommer over dere som en virvelvind,
når trengsel og angst kommer over dere.Da skal de rope til meg, men jeg svarer ikke;
de skal lete etter meg, men ikke finne meg,
fordi de hatet kunnskapen
og ikke valgte å frykte Herren.For de enfoldiges lunefullhet fører dem i døden,
og dårers sorgløshet ødelegger dem.Men den som hører på meg skal bo trygt
og leve uten frykt for noe ondt.»
Da begynte jeg å undre …
Var dette Guds måte å minne oss alle om å vende om?
💬 En bønn om visdom og miskunn
Far, jeg ber at Du legger et ønske i våre hjerter om å få visdom og forståelse fra Deg og fra Ditt Ord.
Gi oss innsikt til å leve etter hver dag og til å dele med andre.
Tukt oss i kjærlighet, slik at vi kan gjøre det som er rett og rettferdig i Dine øyne.
Takk for at Du minner oss om at frykten for Deg er begynnelsen til visdom.
Hjelp oss å frykte Deg, ikke i redsel, men i ærefrykt og kjærlighet.
Bevar oss fra å falle i synd, fra å følge dem som lever i den, eller fra å gå på deres vei.
Hjelp oss å høre Din stemme midt i støyen som gjør oss døve for Ditt kall.
La oss svare når Du refser, slik at Du kan utøse Ditt hjerte over oss og gjøre Dine tanker kjent.
Lær oss å elske Dine perfekte veier i stedet for våre egne.
La oss ikke avvise Deg når Du kaller.
Hjelp oss å gripe Din utstrakte hånd og forstå at Ditt råd alltid er det beste for oss.
Herre, måtte Du ikke le når ulykken rammer,
når katastrofen kommer som en storm,
når trengsler og bekymringer overvelder oss.
Men svar oss når vi roper til Deg.
La oss finne Deg når vi søker Deg —
og hjelp oss å søke Deg med hele vårt hjerte, sjel og sinn —
slik at vi kan spise frukten av Din visdom.
Takk for Ditt løfte om at den som hører på Deg
skal bo trygt og leve uten frykt for noe ondt.
Dette ber jeg i Jesu navn. Amen.