Provosere noen?

Det er Halloween dit og Halloween dat og det er vel mange som gleder seg til det. Men jeg vet at  det er også flere som ikke er glad i slike feiringer i Norge. Det er mange gamle folk som ikke har glede å få ungene kledd som små djevler besøkende på døren.

Selvfølgelig kan man velge annen drakt enn heksa eller djevelens drakt. I tillegg, det er vel ikke godt for ungene å få så mye godteri. Det eneste som tjener på det er de som selger godteri. Jeg tror for noen er det godt med slike feiringer for å ha noe å glede seg til i mørke tiden. Vinter og kaldt.

Jeg er en personlig kristen og det siste jeg vil  er å pynte huset med alt som hører den onde, selv for artighets skyld. Men hvis andre vil gjøre det fordi de synes det er artig, kan de bare gjøre det. Det er ikke min mening å provosere noen.

Ellers er det nok for meg å besøke dem som har vandret bort og tenne lys. Jeg gjorde i går sammen med mannen min. 

Etterpå dro vi til et sted som heter Uthaug og vandret i moloen. I hvert fall, jeg prøvde selv i halvsvimmel tilstand og utmattet kropp. Sola skinte og det var herlig å få være ute. Vi traff en del kjente og fikk gode samtaler med de som førte til mye latter. Godt for sjela.

Deler bilder derifra:) Jeg prøvde å skrive navnet mitt på bildene, men jeg var ikke fornøyd. Men øvelse gjør mester. 

I dag er det bare regn og jeg har ikke gjort noe annet enn å gjøre øvelser for krystallsyken og tøye musklene og lytte til søndagspreken og spise:)

Feirer du Halloween og hvordan feirer du det?

Hvordan er faren din?

 

Jeg vet ikke hva slags forhold du har med faren din. Kanskje du hadde en kjærlig far som har vært alltid der for deg.  En far som har gitt deg en hjelpende hånd eller en velmenende råd. En beskytter. En forsørger.

Eller kanskje  ville du ikke ha kontakt med faren din i det hele tatt eller vet ikke hvem faren din er? Det kan være at du skammer deg over faren din?  Eller blitt misbrukt av faren din?

Mannen min er en snill og hjelpsom far til datteren vår. Han og datteren vår kan prate om alt. Han er som en trofast venn. Jeg tror vår datter følte seg trygge sammen med faren sin. 

Min far har også vært snill og god. En klok mann. En god forteller. Men han har ikke vært en forsørger og beskytter for oss for han var blind og døv. Men han var flink med penger. Av og til noen gir han penger og han sparer de

pengene. Og når vi var i knipe, kunne vi låne penger fra ham. Han var riktignok blind, men han visste hvor mye han har og hvor han oppbevarer det riktig sedlene.

Som barn, lengtet jeg å bli beskyttet og forsørget. Men faren vår kunne ikke det. Så i hele min barndommen har jeg vært konstant redd og sulten.  Men i det siste er jeg takknemlig for at jeg har blitt kjent med en Far i himmelen som har vært alt for meg der faren min ikke kunne og mye mer. Jeg føler meg elsket og tatt vare på uansett hva jeg går igjennom. 

Enn du? Hva slags gode minner har du med faren din?

Det ble andre boller!

En kjempenydelig morgen til deg. Solen har stått opp i dag på denne kanten av jorden.

I går hadde jeg sagt at jeg skal bake noe som jeg fikk inspirasjon fra Pinterest. Men jeg fikk ikke det til så det ble andre boller isteden. 

Og kanelsnurrer

Resultatet ble ikke så verst. Mannen min sa at de var kjempegode. Og jeg var takknemlig for å ha klart å gjøre noe i svimlende tilstand. Jeg må bare prøve å gjøre noe slik at jeg ikke føler med verdiløs.

Etter å ha snakket med datteren min i går på Filippinene, anbefalte hun boken som hun hadde nettopp kjøpt på Amazon fordi det var salg. Følte meg enda mer gammel da jeg så tittelen på boken. Men jeg har begynt å lytte på den. Jeg fant den på Storytel app. Faktisk det er en morsom bok  synes jeg etter å ha lyttet på den i en halv time. Denne boken ville jeg likt å ha på skrift på grunn av masse morsomme sitater:) Jeg er jo en dame som elsker sitater. 

Avslutter med dagens ord for i dag som får meg til å holde ut uansett hva jeg gjennomgår. Livet har fortsatt manga gode sider. 

Ønsker deg en fin dag:)

Blir man bedre?

 

Onsdag var jeg hos fysioterapeut for å få hjelp til krystallsyken. Der fikk jeg god samtale, en god massasje på skuldrene og litt veiledning på hvordan jeg skulle gjøre en del hjemmeøvelser for krystallsyken.

Jeg holder på med det i flere dager nå, men etter øvelsene, blir jeg bare enda mer svimmel og kvalm. Men håper at jeg blir bedre etter hvert.

Ellers fra den ene til det andre. I går hadde vi hvit bacalao til middag.

Den består av et kg. tørrfisk som min mann vannet ut og rensket, 5 hvitløksbåter, purreløk, poteter, gulrøtter, bønner  og 6 dl fløte. Kokes litt i kasserolle og etterpå i ovn i 20 minutter og  200 grader.

Man kan jo velge andre grønnsaker etter ønske.

Her er den…ferdig til å spise. Jeg blandet litt chili for jeg liker sterk mat. Kjempegod.

Man kan jo ha stekt bacon i tillegg hvis man ønsker det.

 

I dag ville jeg prøve meg på gjærbakst. Fant en ide på Pinterest. Håper jeg får det til.

Hva skal du gjøre i dag?

Sannhet

Kjære Gud, jeg takker Deg for Dine ord som er sannheten, veien til livet, lys, kraft, trøst, legedom, og mye mer. Visdom finner vi også der. Utømmelig skatt.
Jeg ber for at livene våre skal gjenspeiler dine ord. At vi skal bare tale sannhet, vi kan vise andre veien til Deg. La oss bære ditt lys i mørke. Fyll oss med kraft slik at vi kan klare å stå mot fiendens angrep. Tålmodighet til å gå den smale veien. Beskyttelse mot livets stormer.
Takk for at vi kan finne trøst fra Dine ord. For Dine ord leger alle våre sår. Fyller alle våre behov.  En trøst mens vi går i dødsskyggens dal. Det guider oss til den rette veien vi bør gå.
La Dine ord manifestere i oss og demonstrere hvem Du er Far.
Takk for fornyelse og helliggjørelse for gresset tørker, blomsten visner, livene kommer går, men Dine ord består.

“MENNESKER FORKASTER IKKE BIBELEN FORDI DEN MOTSIER SEG SELV, MEN FORDI DEN MOTSIER DEM. The defender

 

Behage andre folk?

Har du prøvd?

Har du det slik at når du blir  invitert til et selskap er at du må gjøre ditt beste for å se pen ut for å bli likt?  Og i selskapet prøver du å være den person som de fleste snakke med?

Som en utlending, når jeg er blant de norske, pleier jeg alltid å finne noe å snakke med andre om for det er ikke en selvfølge at de andre snakker med meg. Kanske de er like usikkert å finne noe å snakke med meg om særlig hvis det er ikke kjent folk?

Ja, vi ville helst  bli likt av andre, men det kan være strevsomt det. For å behage andre folk er ikke en enkelt oppgave for folk har ulike forventninger. Kjemien spiller også en viktig rolle.  Kanskje sidemann liker å bare betrakte folk i et selskap og du prøver og prøver å få vedkommende i tale? 

Faren med det er at vi kan glemme å være oss selv. For hver jo en er jo god nok på sin måte? 

Nå jobber jeg med meg selv om å ikke streve for å bli likt, men at jeg skal være meg selv. Det er vel br nok det? Så lenge jeg gir det beste utgave av meg selv. Gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg selv. Det er eb velsignelse å slippe å streve. Vi gjør det likevel nok i mange områder i våre liv som i mitt tilfelle, å klare hverdagen på grunn av kronisk sykdom. Å finne små gleder i hverdagen til tross for det. 

 

Enn du? Jobber du mye for å behage andre folk?

 

Er du slik i dag?

Ha en fin dag:)