Yes! Sola tittet frem og dermed lysten til å vandre ute våknet. Men dessverre mannen min var opptatt og ikke hadde mulighet til å dra til kjærlighets tur ute i det fri sammen med meg.   Han sa at jeg kunne spørre noen av mine venner. Min venninne Wanida ( fra Thailand) ville heldigvis være med. Og jeg ble så glad.

Min datter foreslå en dag et sted hvor jeg kan dra på tur. Og der skal det være vakkert. Vel, jeg må jo tro på henne. Jeg liker jo å utforske nye steder. Plassen heter Grønnvannet. Jeg lurte om hvordan ser vannet ut. Er det grønt?

Så bli med på klatreturen og sammen kan vi finne ut om vannet er grønt.

Her er Wanida. Hun tok med seg hunden sin og han var så innmari glad å få være med. Helt vill.

Hunden  var mer ivrig å klatre opp til fjellet enn matmoren:)

Etter en halv time, fant vi ut at vi skal slappe av litt. Vi var usikre hvor lenge til vi skulle gå før vi når frem. Så det var best å spise mat først.

Vi satt her og slappet av og tok noen bilder.

Hunden måtte matmoren binde fast til et tre så han ikke skulle stikke av.

Her er noen bilder jeg har tatt rundt omkring

Synd at solen kom bort.

Men vi måtte gå videre. Hele veien var det lagt planker fordi det var så mye vann på stiene.

Men jeg synes det var sjarmerende.

Hva synes du? Her en det en liten sømmerfugl som havnet i vannet.

Etter nesten en og halv time med masse gåing og klatring, kom vi endelig frem til denne trappen som fører oss opp til Grønnvatnet. Men Wanida ville ikke klatre opp mer, fordi det var litt bratt oppover.

Jeg var fast bestemt til å se Grønnvatnet at jeg klatret opp videre mens Wanida og hunden ventet på meg nede trappen.

Det var veldig glatt og bratt, men jeg ga ikke opp. Etter ti minutter  klatring nådde jeg opp til målet.

Og det er utrolig vakkert her oppe. Vannet på toppen av fjellet. Synd at det ikke var sol, men fint var det.

Men vannet var ikke grønt:)

Litt mørkt egentlig. Gjenspeiler himmelen tror jeg.

Det var fint rundt vatnet også.

Jeg kunne tenkt meg å nyte litt freden og skjønnheten på stedet, men jeg måtte gå tilbake til Wanida og hunden som ventet på meg. 

Og da var det bare å gå nedover fjellet igjen.

Tok noen bilder da vi tok en liten pause og slappet av .

Vel, ut på tur aldri sur. Selv om vi var slitne etter turen, var det verdt likevel og kom smilende hjem. Jeg nådde jo opp til målet. Takk til Wanida som var med meg nesten hele veien oppover. Og til dere som er fortsatt her og leser:)

JOY 

Hvem  liker vel en ugle? Jeg gjør i hvert fall det. Ikke en virkelig ugle, men en strikket ugle. Og hun som har strikket det, var nesten blind. Jeg fant denne uglen da jeg var på besøk på et annet aktivititetsenter . Som aktivitør er jeg jo veldig interessert å vite hva slags aktiviteter de andre  holder på med. For å bli inspirert og kanskje jeg kan også bidra med noe. Denne uglen var strikket fra garn rester. Jeg ble jo forelsket i den og kjøpte det.  Jeg tenkte at hvis en dame som var nesten blind kunne lage en nydelig ugle, kan jeg vel gjøre det. Jeg ble rett og slett inspirert. Og på arbeid har vi masse garn rester som jeg kan bruke til formålet.

Men jeg har ikke så mye tid til rådighet derfor fant jeg ferdig strikkede lapper før på arbeid og sydde dem sammen og resultatet ble en annerledes ugle:) Så hils på min ugle! Og jeg kommer sikkert til å lage flere versjoner fra stikkede lapper som de eldre hadde strikket fra før. Så vi får se om det blir fine ugler etterhvert. Uglene selges på aktivitesenteret der jeg jobber. Intentektene går til de eldre.

Dagens ord: Vår oppgave er ikke å rette på hverandre, men å hjelpe hverandre opp.

JOY

Fortsettelsen av mitt livs historie:

Første del:
http://happy.blogg.no/mitt_liv.html

Andre del:

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

http://happy.blogg.no/1370973630_det_var_en_gangmin_hi.html

Min far er en sønn av en fullblods spansk mann. Så da er han halvt spansk og halvt filippinsk. Det betyr at jeg har et kvart spanskt blod i meg. Jeg er jo en blanding av to forskjellige folkeslag. Som en dag skulle også gifte seg med en mann fra et annet land. ( norsk) og få en datter som skal være en blanding av to forskjellige hudfarger. De sier at det blir fine barn av det. Ja, ja. I mine øyne  er barna mine fine, uansett hva andre sier. Alle foreldre synes at deres barn er de fineste i verden. Når jeg tenker meg om, så er giftermålet mellom to forskjellige folkeslag noe for seg. Tenk å være gift men en person med helt annen kultur, hudfarge og språk! Det er som å løse et puslespill der alle brikkene må falle på plass før du kan se det ferdig verket.  Som å bli født på nytt og lære alt fra begynnelsen. Og dette er i mitt tilfelle som kom til Norge i 1989. En ny verden åpnet seg for meg. En verden som var annerledes enn den jeg var vant med.

Så tilbake der jeg kom fra. Om min farfar.  Jeg så noen av  brevene som han hadde  skrevet på spansk språk da jeg var en liten jente. Det lå i et skap. Han signerte: Don Felipe Vidal. ” Don” er et ord som titulerer rike spanske folk på den tiden. Hvis jeg bare visste da hvor viktig det vil være for meg å ta vare på brevene, ville jeg beholdt dem. Mitt eneste skriftlig minne fra min farfar. Hvordan var farfaren min? Var han snill eller streng? Jeg glemte å spørre faren min.  Jeg som ville vite om alt, tenkte ikke på det. Hadde vel mer enn nok med daglig slit. Jeg så en bror av han som levde da, men torde ikke å snakke med han. Han var en rik mann og bodde i et stort hus. De få gangene vi ble sendt dit for å spørre om hjelp var ikke mye suksess. Han ville ikke hjelpe. Føltes ut som han skjemtes av oss.

Egentlig, skulle jeg ha lært det spanske språket. Det filippinske språket er blandet med mange spanske ord fordi vi var under spanskeherredømme i mange år. Men, jeg kunne bare noen spanske ord. Uno, dos, tres, cuatro, cinco…… Uansett er det for sent å begynne med det nå. Jeg har mer enn nok med morsmålet mitt, engelsk og det norske språket.

Men hva med foreldrene mine? Jeg undret på hvor de traff hverandre.  Så en dag spurte jeg min far hvor han møtte min mor. Og hvordan var det å kurtisere henne. Måtte han gjøre som de fleste ungkarene gjør? Tok han med seg en gitar og sang utenfor vinduet hvor moren min bodde for å fange hennes oppmerksomhet?  (Det var slik mannnfolkene gjorde på den tiden i hjemlandet mitt). Leide han noen andre for å synge? For det kunne man  gjøre hvis man ikke hadde en fin sangstemme. Som far som datter var vi uheldige og arvet ikke den egenskapen. Til skrekk og gru til dem som hører. Ettersom han var rik da, kjøpte han gave til henne? Hadde moren min mange beundrere? Hadde han ikke kjæreste før? Han er jo atten år eldre enn moren min.

Faren min fortalte meg at han kom fra en rik familie som eide mange eiendommer. Min mor selv var en datter av en av deres leietakere i et av de landene de eide. Han så henne plante ris en sol skinnende dag. Og det var «kjærlighet ved første blikk» for ham. En vakker kvinne med en Cocacola kropp (de gamle, små cocacola flaskene) og han kunne bare ikke glemme henne. “Kunne ikke spise, kunne ikke sove” før han endelig tok en avgjørelse. Han ville gifte seg med den kvinnen, uansett hva.
Min far hadde allerede problemet med synet sitt, men var ikke helt blind da. Han fortalte sine foreldre at han ønsket å gifte seg med kvinnen han så. Han var så forelsket i henne, men han sa ikke om kvinnen, som nå er min mor, likte eller elsket ham. Det var ikke spørsmål om det. Var faren min en egoist? Jeg torde ikke å spørre. 

Sannsynligvis, skjønte besteforeldrene mine at min far en dag skulle bli blind, og trengte noen til å ta vare på ham. Så arrangerte de ekteskapet. Hva kunne min mor si da? Hennes rolle var bare å adlyde sine foreldre. Hva kunne hennes foreldre da si? De var fattige og tenkte kanskje at det vil være en sjanse for min mor å få et bedre liv sammen med min far som da var rik. Lite visste de at det ville være et liv fullt av hjertesorg og lidelse. En veldig trist kjærlighetshistorie.

Mange år hadde gått og flere barn kom. Født til å lide. Født til å kjempe for å overleve. Utstyrt med lite tro som ble sådd i deres hjerter. Tro som ble tapt og funnet igjen når de forsto betydningen av deres vanskelige liv.

“Hvorfor er du blind?” Spurte jeg min far. Han fortalte meg at da han var ung, ble han syk og var døden nær, og da han kom tilbake til seg selv, ville ikke synet hans komme tilbake til det normale igjen. “Var det den virkelige grunnen?” mumlet jeg. Han sa at han ikke var sikker. “Mener du å si at du ikke kunne se et glimt av meg, eller noe rundt deg?”  spurte jeg ham. “Nei,” sa han. Men om natten, hvis han fokuserte øynene i lyset, kunne han se en refleksjon av det. Svaret han ga meg gjorde meg veldig trist. Jeg ville at han skulle se meg og mine søsken. Jeg tenkte at han kunne ha vært stolt av oss. Det måtte være en drøm for en far å kunne se hans egne barn. Men hva kunne han gjøre da?

 Men mitt  unge sinn trengte svar for så mange ting. Det var veldig vanskelig å akseptere at min far var blind.
Vi hadde et alter i huset som vi brukte når vi ba. Og da tenkte jeg på Gud. Jeg spurte min far: «Hvor er Gud? Kan han gjøre noe? Hvorfor kan han ikke gjøre deg frisk? Hvem er hans far og hans fars far? Igjen, hans svar gjorde mitt hjerte veldig tungt. Han sa at Gud er i himmelen og alt skjer i henhold til hans vilje. Han sa at han er begynnelsen og slutten, og alt vi kunne gjøre var å be. «Be? Hører han oss? “Min far sa at vi må bare være tålmodig. “Hvor lenge må jeg vente? ” spurte jeg. Jeg tenkte på min mor som gjorde alt arbeid for å forsørge oss. Jobbet som en mann. Hun bør ha et bedre liv. Så ikke Gud det da? Jeg ønsket at det var min far som skulle vise meg veien og ikke omvendt. Jeg ønsket å ha et normalt familieliv hvor min far jobbet og min mor var hjemme og passet på sine barn. Og Gud kunne gjøre noe med det. Han var så mektig likevel. Hvor er du Gud? Intet svar fra han …. Det var det jeg tenkte……

Jeremia 29:11

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.

 Forsetter…

Bildene er tatt på Filippinene

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Bildene ble tatt i nærmljø. Det er et vakkert sted.

Dagens ord

Hver dag

etterlater seg

en sjanse

til å begynne

på nytt.

JOY

Egentlig, søndag er en hvile dag, men for meg har det har vært  hektisk og strålende dag.

Jeg startet dagen med forberedelsene av tingene jeg skulle ha med på besøk til de eldre på sykehjemmet der vi skulle ha andakt. Vi er en gruppe som bruker å gjøre det engang i måned. Deler Guds ord, serverer kaffe og mye godt at åt til glede for de eldre folk. Vi tar ingen kollekt i tilfelle noen lurer på det.

Siden det var min tur til å dele ordet, jeg brukte første tiden til å ha en liten felleskap med Gud og hans ord. Og de er inspirerende. Den gjør dagen mer lysere.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Det er ikke bare meg som er våken, fuglene  også.

Det er mye gjøremål som skulle gjøres blant annet vasking av klær og kless stryking. Så det er best å få det unnagjort.

Etter det  laget jeg smørbrød som skulle serveres til de eldre etterpå.

Jeg har invitert noen venner tilå holde konsert til de eldre denne dagen.

Fra venstre: Vidar, en musikk lærer. I midten er ektepar Anja og Geir Yngve og til høyre er Maria Stella. De sang i kor..

   og som solo

Konserten ble jo en suksess. Den var en glede til alle.  De sang vakre sanger og stemmene var som kommet fra himmelen.

Dette bildet rørte mitt hjerte. Maria Stella og sønnen Trond

Og her er jeg som deler ordet. Ingen har sovnet forresten:) Jeg er ikke en prest, men alle har  en bibel og alle kan jo be direkte til Gud. Jeg delte bare til andre hvordan jeg opplever Gud i mitt liv.

Hils på Claudia fra Mexico som bakte en nydelig kake for alle sammen og min svoger Alf som bakte Pavlova kake og  hjalp til med forberedelsene i lokalet.

Og Leticia og min søster Lourdes som hjalp til med å hente beboere fra sykehjemmet, serverte mat og tok opvasken og ryddet. Vi samarbeidet i lag.

De var ca 50 besøkende den dag både de som bor på sykehjemmet, trygdepesjonatet og bygda, men jeg viser ikke deres bilder fordi jeg har har ikke spurt dem.

Etter andakten, dro jeg til trening senteret for å forbrenne kalorier. Jeg spiste nemlig mye kaker:)

Avslutter dette innlegget med disse bildene  tatt gjennom kjøkken vinduet mitt. Jeg kastet et vaffelkake stykke til fuglene og mange kom, men en har vunnet.

Tok det med nebbet og fløyet lenger unna.

legger ned

og nå, tid for å spise

Slik gikk dagen min.  Hva med dere?

JOY

Yessss! Jeg sa flora og fauna, men  dyrene som jeg skal vise her lever lever ikke. Jeg bare heklet dem.  Hils på Hønhild. Det var en  eldre dame på aktivitetsenteret der jeg jobber som ga navnet. Og jeg synes det er søt. Hva synes dere?

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Og denne heter Anton døpt også på aktvietesenteret

Jeg fant disse to en en bok. De er venner

Og her bilder av rosene fra buketten jeg kjøpte og bilder av plantene er tatt overalt  hvor jeg ferdes:)

Ord til ettertanke

Bestemt deg for å begynne i det små,

det kan bli noe mye større

JOY

Sommerdikt

Hipp hurra, det er sommer

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

da begynner vi med leker

Hoppe tau og paradis

imellom hoppene spiser vi is

Når temperaturen stiger

tar vi badedrakten frem

vasser i sjøen

og glemmer alt som er hjem

Men sommeren er ikke bare moro

når mygg og klegg suger blod

Arbeid må gjøres

Plenklipping, maling og plante i jord

mens barna må hjelpe sin mor

Sydenturer er å foretrekke

Når vi har penger til gode

Ellers drar vi hvor vi vil

så lenge pengene strekker til  

 JOY

vill blomster på plenen

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

mitt syrin tree

hekken mot naboen

plommetre som blomstrer

nabokatta

gressløk blomster

regndråper

på vinduskarmen

solnedganger

Ord til ettertanke

Størst er det gode du har gjort

-og den gleden du ahr gitt til andre

JOY

Innemellom slagene får jeg tid til å gjøre håndarbeid. Og denne gangen nye grytekluter.

   I oransje og hvit farger

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

  Blå/ lilla og hvit farge.

“Ord til ettertanke”

Ikke frykt for å gå sakte fremover,

frykt bare for å stå stille

Friheten, det er for alle, ikke sant? Men ikke alle har frihet. Friheten til å tale, elske den man vil eller til å oppnå det man vil. Det er begrenset for mange.

For mange år siden var filippinske folk under spanske herredømme. Takket bare eks presidenten vår Emilio Aguinaldo som kjempet for friheten for filippinske folk, kunne vi nå feire frihetsdagen for 155 gang.

Og også noen av damene i gruppen: Tessie, Jolly and Josephine

Jolly er lederen for komitteen og alle har gjort en flott innsats. All ære for dem til et vellykket frihets festen.

Her forteller Jolly til gjestene betydningen av utformingen av det filippinske flagget.

                        Tre Stjerner og Sol

Den åtte solens stråler symboliserer de første åtte provinser (Manila, Cavite, Batangas, Bulacan,
Laguna, Pampanga, Tarlac, Nueva Ecija) som gjorde opprør mot den spanske kolonistyret.

De tre femkantet stjernene representerer de tre viktigste øygrupper: Luzon, Visayas og Mindanao.

Den hvite likesidet trekant står for likhet og brorskap.

Den blå stripen betyr fred, sannhet og rettferdighet, mens den røde stripen representerer den filippinske patriotisme og tapperhet.

Nå er det tid til mat. Komiteen serverte Filippinske retter til glede både for  nordmenn og oss fra Filippinene 🙂

                                 Etter maten ble det underholdning.

Hawaii Five-O Dans: Jessa, Marilyn og Camilla

Maria har sunget :You’ve got  a way

Gentlemen dans av: Marilyn, Minze, Melanie og Jessa

Duet av Ingrid Marie Berg Og Mia Groven: Broken Strings

    Pearly shell ( Hawaiian dans) : Melanie, Minze, Marilyn, Camilla og Jessa

En sang av Stephen Hepsø: Bruno Mars Grenade

Subli: ( folkedans) Julie, Minze, Maricel

Men det som berørte hjertene våre mest var da Mary- Ann Nalda Hoff forsnorsket en kjent filippinsk sang og sunget den for alle. Det var vakkert.

En annen folkedans: Dayang dayang av Maricel og Ma. Estella

Bulaklakan ( Blomster eng) Julie, Maricel, Camilla, Ma. Estella, Melanie og Jessa

Men de som danset best av alle var disse to unge jenter:)

Ingen fest uten kake og kaffe.  Masse kaker til glede for oss alle.

Etter kalorie inntaket, var det på tia å forbrenne det. Så det ble konkurranse spill for både barn og voksne. Det ble sogt lodd og det ble delt ut mange flotte gevinster. Gjestene var fornøyde. Slik gikk frihets feiringen vår i år.

JOY