Hvordan behandler du dårlige minner med dagens virkeligheter?
Dette spørsmål var en av spørsmålene som ble stilt på siste de sidene av boken « Gossamer Pond» som jeg nettopp leste. Jeg tenkte at det var et vanskelig spørsmål.
Jeg må tenke først hva de dårlige minnene mine var og jeg tenkte at hvis jeg skal skrive dem, blir det sikkert en lang liste. Men for å koble det med min virkelighet nå, må jeg kanskje velge noen få.
Et av mine dårlig minner er fattigdommen. I dag når jeg har det godt, er det lettere for meg å være takknemlig for alle ting jeg har. Samtidig minnene lærte meg å hjelpe de som har det vanskelig i livet. De som jeg har mulighet til å hjelpe med det ressursene jeg har. Fattigdommen ga meg inspirasjon til å jobbe hard slik at jeg fikk nå et bedre liv. Dårlig start, men det endte godt.
Jeg ble mishandlet før av faren til mine tre barn på Filippinene, men i dag er jeg elsket og tatt vare på av min nåværende mann. Jeg er så lykkelig at jeg har klart å tilgi min eks-samboer fordi at jeg har fått er bedre liv nå enn jeg bodde sammen med ham.
Savn over moren vår som har alltid måtte reise bort for å jobbe som hushjelp andre steder slik at vi kunne overleve. I dag, savner jeg fortsatt min mor og i tillegg til mine barn og barnebarn som bor så langt unna, men jeg kurerer savn ved å gjøre meg selv opptatt slik at jeg ikke tenker for mye. Og heldigvis har vi nå internett forbindelser slik at det går an å snakke med dem eller ser dem på chat når vi har behov for det.
Redsel! Jeg har alltid vært redd gjennom oppveksten pga. faren vår som var både blind og døv som ikke kunne forsvare oss. Moren som alltid var borte. I tillegg ble vi omplassert hos slekta som var ikke snille med oss. Redd for å bli slått, redd for å sulte, redd for fremtiden, redd for mennesker. I dag er virkeligheten min trygt og godt og jeg kunne nå takle ulike prøvelser på grunn av jeg jeg har funnet en levende og nådefull Gud som skal alltid være sammen med meg og kan ta vare på meg uansett hva som skjer. Jeg trenger ikke å være redd for fremtiden for Han også skal være der for meg.
Dette verset er en av min favoritt særlig i tunge stunder: For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere. Sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Jeremia 29:11
Det er sikkert flere, men jeg slutter nå for jeg begynner å få tårer i øynene.
Enn du? Hvordan behandler du dårlige minner med dagens virkeligheter?