Det er ikke ofte vi ser solen nå for tiden og når den kommer ut, må jeg også komme ut:)
Ble inspirert av flere bloggvenner her som er så flink til å gå ut en tur:)
Og det ble en liten tur i går for meg i tolv tiden. Det var litt glatt, men det var herlig tur:)
Deler bilder fra turen:)
Har du vært ut på tur i dag?
Det er kanskje ikke vanlig at man lager en julekrybbe selv, men jeg hadde heklet en julekrybbe ( Maria, Josef og baby Jesus) da jeg var på Filippinene som skal feire jul der.
Og da jeg var der laget min datter Michelle julekrybbe til meg i tykke kartonger. Og dem ble med meg til Norge. Min datter sa at de er heldig som fikk reise til Norge:)
Her er dem. Og jeg laget juletre av julegavepapir og craftpapir.
og nå er det snart advent:)
God morgen til deg. Håper du fikk sove godt? Nettene mine har ikke vært fylt med søvn, men jeg lever ennå:)
I går var det en fin dag likevel selv om jeg føler meg som en zombie. Må prøve å leve livet vet du:)
Jeg ble invitert til et julebord og pyntet så godt jeg kunne for å kamuflere alderdommen og sykdommen:)
Det var Fagforbundet som inviterte meg til julebord sammen med flere medlemmer . Fikk refleks og pannebånd som liten julegave
Det var juleribba til middag og karamellpudding til dessert.
Og jeg ble belønnet med diplom, en rose og et nål for et langt medlemskap. Så artig:)
Og vunnet denne ildtoppen på loddtrekning:)
Og nå er det koselig å våkne med en fin rose på bordet:)
Har du fått en slik belønning fra Fagforbundet?
Etter en trist blogginnlegg i går ” Hjemkosten og ambulansen” , legger jeg ut et gledespunkt i min hverdag.
Ettersom jeg har savnet de eldre fordi jeg har vært borte i seks uker, dro jeg likevel til aktivitetssenter for å jobbe frivillig i går. Vi skulle servere julemiddag og jeg tok med meg en del adventspynt for å dekorere bordene. En annen frivillig hadde med seg julestjerner. Og det ble veldig koselig bord for de eldre.
Og her er vi:)
Julemiddagen.
Etter middagen ble det bingo. Vi fikk bingopremier fra “Europris” til stor glede for de eldre. Det finnes engler på jord altså:)
Og selv om det var litt tøft for meg på grunn av lite søvn, men jeg fikk mye glede å være sammen med dem. Det var gjensidig glede for de har savnet meg også:) Og det var verdt alt:)
Og i dag jeg skal på julebord gjennom Fagforbundet:)
Har du møtt noen engler på jord i det siste?
Prayer:
Father God, I pray that we apply the above verse to ourselves instead of clothing ourselves with the latest fashion or worldly attitudes. Let each one show compassion not only to the lovable but especially to those who are underserving.
Open our eyes to people’s true suffering and help us to show the kind of compassion You had shown us. And I pray that we shall act in kindness not only to ourselves but also to people we interact daily. Especially to our families. To be humble in all our ways, to be gentle, and be patient to everyone. I pray Oh God that those qualities be seen in us every day no matter what our circumstances are. In Jesus’ name, I pray. Amen
En ulykke kommer sjelden alene har jeg hørt…
Jeg har vært hjemme i Norge i fem dager nå, men jeg har ikke fått den hvilen og freden jeg har lengtet etter.
Reisen til Norge har gått egentlig bra. Flyet til Istanbul var ikke så fullt og jeg fikk disponere tre sitteplasser for meg selv og fikk sove liggende etter at jeg tok sovemedisin.
Maten som ble servert var ikke så verst heller. Fikk servert to måltider fra Filippinene til Istanbul.
Fra Istanbul til Norge var det litt aksjon fordi et barn på flyet måtte ha oksygen fordi hun fikk problem med å puste. Ellers gikk det bra med henne. Det var leger ombord.
Ettersom direkte flyet fra Gardemoen til hjemplassen var fulle booket den dagen jeg kom til Norge, overnattet jeg til Radisson blu og booket flyet dagen etterpå tidlig om morgenen.
Jeg sjekket inn i tolv tiden og sov mye etter det. Men våknet i ett tidem om natten. Jeg tenkte at det går sikkert bra for jeg kunne sove godt hjemme.
Reisen til hjemplassen gikk bra selv om det var turbulens innimellom ombord på flyet.
Jeg hadde snakket med Mr Happy i sekstiden og han skulle hente meg på flyplassen. Fem minutter kjøring fra der vi bor. Og jeg gledet meg til hjemkomsten og å kunne hvile og spise frokost hjemme.
Jeg bestilte ikke frokost på hotellet for rommet uten frokost kostet allerede 2335kr. Og hvis jeg skal ha frokost som jeg kanskje ikke klarer å spise mye, da blir det veldig dyrt.
Da flyet landet let jeg etter Mr. Happy som ikke svarte på meldingen min. Jeg så han, bare så vidt han kunne gå. Jeg skjønte ikke hva som har skjedd med han. Men han sa at han hadde fått nyrestein anfall og hadde så store smerter. Bare så vidt han kunne åpne bildøren. Og jeg måtte kjøre bilen hjem. Heldigvis var det ikke snø på veien da jeg kom. Jeg har ikke kjørt bil i seks uker. Snø kom etterpå.
Jeg spurte ham om jeg skulle kjøre han til legevakta, men han sa at vi kunne bare kjøre hjem først. Etter at vi kom hjem, ble Mr Happy blekkere og blekkere og skalv av smerter og bare så vidt han kunne snakke. Så jeg ringte 113 og etter mye om og men kom ambulansen og hentet Mr. Happy.
Mr. Happy er hjemme nå. Har fått sterke smertestillende medisin og venter på å tisse ut nyrestein. Han tisset ut en, men han sa at han kjenner at det er flere inne der.
Når jeg sier at en ulykke kommer sjelden alene var at rett etter at jeg kom hjem fikk jeg vite at et av barnebarnet har fått astmaanfall. Han var veldig redd for at han har fått covid fordi moren døde av det. Og nå er min datter i Norge blitt smittet av covid virus. Og i går fikk jeg vite at et annet barnebarn muligens har fått grønnstær i ung alder. Og jeg som sliter med å få sove og er blitt dårligere igjen på grunn av kulden som gir meg mye smerter og suger ut kraften fra kroppen min. Og man blir jo ikke bedre med alt elendigheten i hjemmefronten og ellers i verden.
Og midt i det hele må jeg jo selvfølgelig leve videre og prøve å virke i hverdagen. Det høres ut som en klage at man lever.
Vel, jeg er takknemlig for at jeg kunne legge alt i Guds hender i bønn og takknemlighet og tror på alt virker til gode til alle som elsker Gud:)
Og litt gledespunkt.
God mat sammen med venner.
Og i dag har jeg tenkt å jobbe frivillig hvis jeg klarer det. I skrivende stund er klokka 3:34 om natta. Og jeg har vært våken i ett tiden.
Håper at dagen bringer gode nyheter:)
Under besøk i Malagos Resort, fant vi dette stedet. Så spennende å se disse formasjonene. Masse søte saker vi ikke kunne spise:)
Det største maur jeg har sett
En ting er sikkert. Man blir ikke fet på disse søtsakene:)
Jeg måtte finne på noe med hendene eller være litt produktiv her hos min datter. Jeg har som plommen i egget. Går til dekket bord og at jeg trenger ikke å gjøre noe enn å gå turer, lytte på lydbøker eller se på Netflix. Så jeg fant ut at jeg kunne gjøre noe.
Hun har litt restegarn og jeg har prøvd å blande sammen slik at jeg kunne lage en julekrybbe. Jeg ble ferdig med Josef, Maria og baby Jesus.
