Det har alltid vært min drøm å kunne gjøre noe for de mest trengende. Til å være en del av en gruppe som har samme mål som meg. Sjansen fikk jeg da jeg begynte med blogging. Jeg ble kjent meg mange utrolig godhjertede  mennesker.  I fjor, startet noen bloggere en gruppe som de kalte for ” Pinoy Bloggers Outreach”. Det består av filippinske bloggere som bor på Filippinene og overalt i verden. Jeg ble med i gruppen. Og da  gruppen skulle feire ett år ” anniversary”, fikk jeg være med fordi da jeg var på Filippinene akkurat da.

Gruppen valgte å feire dagen i ” Kanlungan ni Maria” . Et hjem for de eldre. Det var 60 bloggere  ( ikke alle er på bildet)  som var med og bidro med både tid, mat, penger og ressursene til det eldre som bor der.

For more information of Kanlungan ni Maria please visit http://pinoybloggersoutreach.blogspot.no/

Presten Fr. Dari Dioquino, som driver institusjonen tok oss imot med åpne armer og var så takknemlig for alle gavene de fikk fra oss. De lever nemlig av donasjoner og gaver som  besøkende gir dem. Og hittil hadde de ikke  manglet noe. Han gir en stor takk til alle og til Gud som har sørger for dem hver dag.

På bildet er Arline Og Cristian. . Sammen med andre bloggere på filippinene, jobbet de iherdig for å få det til. Handlet mat, klær, toalett saker, medisiner for de eldre. 

De var to sykepleiere i gruppen som målte blodtrykket , kolesterolet og blodsukkeret i blodet av de eldre 

Maskotten fra Jollibee fikk alle til å smile både de unge og de voksne:)

Det var også forskjellige leker hvor gruppen deltok ettersom de eldre kunne ikke gjøre det, men det var mye latter å få høre fra dem.

                                                      De eldre ble også underholdt med sang og gitar spill!

Men en eldre dame fanget min interesse. Damen til venstre. Hun har nemlig samme navn som min mor. Hun er 85 år, men fortsatt leser dikt, synger sanger og danser til trost for at hun går med krykke.

Hun ba meg å bli med hvor hun hadde sengen sin for å vise meg sløyfene hun lager og selger. Synd at hun hadde ikke noe ferdig pga alt var utsolgt. 

Som dere ser, ligger de sengene hvor de eldre sover tett i tett med hverandre. Men de klager ikke. De er jo bare glad å få bo der fordi de har ikke familie som kunne ta vare på dem lenger.

Oppe på nattbordet, sto det et fint bilde av henne. Hun hadde nemlig fått premie for å ha det beste smilet av dem alle:)

Og jeg er synes hun fortjente det.. Hun er nemlig veldig søt.

Etterpå, ble vi også tildelt en annen eldre dame hvor vi skulle gi blomster og gave som ligger i posen. Posen inneholder toalett saker, sjokolader , tøfler og en kjole. Kjolen likte hun veldig godt. Sjokoladen kom fra Norge:) 

Jeg ble rørt da den eldre damen fortalte at hun har aldri hatt en mann eller barn fordi hun var snobbete da hun var yngre. Da rådet jeg Yccos, den andre unge damen på bildet å ikke følge den eldre damens fotspor. Og vi lo av det hele.

Men det som fikk oss til å gråte var da Yccos spurte hvor den eldre damen ble født. Den eldre damen husket ingen ting. Men da Yccos sa et ord fra hennes hjemplass, forsto den eldre damen det. Da fant vi ut at hun kom fra samme plassen, hvor jeg også ble født.   Da fikk oss tårer i øynene.

Vel, uansett sammenkomst, maten må være med. Og her er gjengen som tilberedt all maten. Jeg var også sulten og de ga meg mat:)

Før jeg dro avgårde, fikk jeg andre til å ta bilde av meg og en forfatter på Filippinene som er også medlem av gruppen. Hans navn er Glenn Tabajeros og skrevet en bok som heter ” Unang Putok.”

Avslutter dette innlegget med et bildet av de eldre og presten. De har gjort mitt liv enda rikere.

Fortsettelsen av  min ferie på Filippinene.

Dagen etter skulle jeg, alle mine barn og barnebarn, min mor og min eldre søster dra til Sitio De Amor for å feire bursdagen til Zimon. Han er  mitt tredje barnebarn. Men den dagen regnet det og det var bare 18 grader. Ettersom vi hadde allerede bestilt og betalt oppholdet på stedet, dro vi allikevel.

Her er Sitio De Amor. En times kjøring fra huset til min mor.

Shopping

50 julegaver under 500 kroner

Som dere ser, regnet det og vi måtte ha på oss jakker.  Her var vi på vei til et trehus som vi leide for dagen.

Her er  trehuset

Vi gikk forbi bassenget som vi skulle egentlig benytte etterpå. Det var ingen som badet. Faktisk, var det bare vi som var der den dagen.

Mine barnebarn kjente litt på vannet og de syntes at det var kaldt. 

Det finnes også en lagune der  hvor man kunne svømme. 

Mine barnebarna  plasket litt der

Men det var for kaldt at de endte i badekaret isteden i trehuset. 

Ellers var det jo fint der. Her er hovedhuset hvor vi inntok måltidene.

Grønt overalt

Fredelig

masse fine blomster

Her  var middagen vi fikk.

De sultne gjester

Mitt yngste barnebarn smaker på suppen. 

Resten av tiden slappet vi bare av og det var deilig å kunne sove etter en lang reise.

Da vi våknet, tok vi fram kaken som vi hadde med oss og sang bursdags sangen til Zimon.

Gratulerer med dagen Zimon

Vi hadde koset oss likevel til tross for regnet. Alle sammen var fornøyde.

Ha det så lenge. Mer eventyr i neste innleggene.

JOY

Tilbakeblikk fra min ferie på Filippinene:

Etter en lang reise, kom vi endelig frem hjem hos min mor på Filippinene. Deilig å være hjemme til henne igjen og knytter bånd.  Jeg ga henne en hatt som jeg hadde heklet før jeg dro til Filippinene og hun likte den veldig godt. Det varmet mitt hjerte.

Og hun er fortsatt det samme. Elsker å pusle med plantene:) Hun får plantene til å blomstre.

Soloppgangen er like vakker som før.  Utsikten fra min mors veranda fra baksiden. 

Frisk  luft som forfrisket min sjel. Freden trengte inn og det  var deilig!

Det er stille som regel om morgenen.  Det er bare min mor og hennes søster som bor her.

Her fikk vi besøk av Lisa, en snill nabo som bruker å hjelpe moren vår med forskjellige ærend.  

Vi snakket om gamle dager som fikk min mor til å le så mye. Herlig å se henne i

en slik tistand fordi hun ler egentlig sjelden.

Lisa hadde med seg vannmelon som var nettopp høstet og den var veldig søt. 

Moren tilberedte stek fisk,  bitter melon salat og ris til middag. Det var deilig å kunne spise igjen maten som moren vår har laget. 

Har vært hos henne noen dager før jeg dro videre for å tilbringe tid sammen med mine barn og barnebarn.

Forresten, mine barnebarn kom også på besøk sammen med deres foreldre!

Her er alle mine barnebarn sammen med meg:) Herlig! Jeg savner dem allerede.

Deler mer i de neste innleggene!

JOY

Endelig, dagen var kommet da jeg og min to år eldre søster skulle reise til Filippinene. Hun   foretrekker å ta bilder enn å bli  publisert, så jeg fikk være modell da:)  

Det var stiv kuling den dagen og minus fem grader, men solen skinte og  reisen med bil, båt og flybussen til flyplassen gikk utrolig fint.

Første flyturen var til Amsterdam før vi skulle ta flyet til Filippinene. Vi hadde bare en time der før flyavgangen og måtte bare skynde oss til flyet.

Etter 11 og halv timer ankommet vi Taipe. Der måtte vi ut av flyet  en liten stund pga. mannskap bytte, så vi fikk ta noen bilder av flyplassen. 

Her var flyet som fraktet oss til Filippinene.

Fin solnedgangen fra Taipe.

Endelig var vi fremme i Manila i sjutiden om kvelden.  Ble hentet av min datter, hennes mann og deres barn på flyplassen. Jeg prøvde å ta bilder mens bilen gikk, men det ble bare slik.

Så jeg sa til min søster at hun kunne bare knipse  et bilde av meg og mitt femte barnebarn Ethan, som elsker å posere foran kamera.

 Etter en og halv times kjøring var vi endelig hjem til huset til moren vår hvor alle mine barnebarna ventet på oss og resten av familienn.  Gjett hvor glad  vi var alle sammen til å møtes igjen.

Det ble sent om natten før vi la oss og vi  prøvde å få noen timers søvn. Dagen etter skulle vi dra avgårde igjen for å  feire bursdag til et av barnebarna til et annet sted.

Her bor moren vår. 

Gikk litt rundt tidlig om morgenen for å ta noen bilder av blomstene i morens hage.

Egentlig, forventet jeg  en varmere temperatur på Filippinene, men den dagen var det bare 18  grader om morgenen og det regnet innemellom.

Godt å være hjemme likevel og være sammen med familien.

Forteller mer i neste innleggene når jeg får det til innemellom slagene:)

JOY