I natt hadde jeg så mye sommerfuglen at det ble ikke mye søvn. Da vekkeklokka ringte halv fem var jeg i ørska. Men jeg måtte sto opp for å ordne meg til reise. Blir hentet av søsteren og vi skulle ta båt til byen Trondheim i halv åtte tiden. Men det kom ikke noe båt pga. tekniske problemer. Det ble buss isteden. Dermed fikk jeg se vinterlandskap.
Ankommet flyplassen Værnes og nå endelig kan jeg ta meg en matbit. Det blir 4 timer mer venting for flyavgang. Det blir lang reise til Filippinene:) Oppdateres etter hver. Ha en fin dag:)
Ja, det er vel ikke akkurat vi ønskeross på en lørdags kveld like før vi skulle legge i seng og finne skjønnheten søvn. Naboen som ikke tar hensyn. Håper du har ikke slike naboer.
Vel, jeg tenker også på hverdags bråket som forstyrres oss til daglig. Min mann liker å høre på radio nesten fra morgen til kveld. Men når jeg er hjemme, noen ganger føles det som et bråk for meg særlig når jeg skal lese eller ta middagshvil. Og da slår jeg den bare av. Jeg skulle ønske at jeg har også en bryter til skru av den høye musikken fra naboen.
Men det er ikke bare naboen, tv eller radio som vi må slå av hvis vi bil ha fred eller vil konsentrere oss. Hva med bekymringstanker? Frykt eller angst?
Jeg har lest et sted at alt blir skapt to ganger. Først i våre tanker og etterpå i realiteten. Da bør vi kanskje tenke på hva vi tenker?det kan bli til virkelighet. Vel, jeg hadde ikke tenkt å kvele naboen, selv om han ødelegger natten for meg.
Tenker vi kanskje å gjøre noe, men det føles overkommelig ut at vi ikke torde? Jeg tror hvis vi tenker mye av leder den oss til slutt til å måtte bare prøve det. Jeg husker den gangen jeg skulle lære norske språket. Jeg tenkte at det err ikke sikkert jeg klarer det. Men et ord om gangen. Setningen ble til ord og ord bli til nå bloggskriving selv om grammatikken trenger fortsatt finpussing.
Har du tenkt over at ting du bekymrer deg for mye kan bli til virkelighet? Som for eksempel en sykdom. Du kan tenke så mye om angst og lese så mye om det, til slutt tror du at du har det og vips..er det gjort. Jeg skriver ikke dette for å provosere dem som har det fordi det er vel ikke å spøke med. Men det er mye vi kan forandre med kroppen vår hvis bare vi tenker de rette tankene. Kutte ut negative bråket og prøve å tenke på noe annet. Det finnes mennesker som det eneste de vil snakke om er hvor dårlig de har det, men det finnes også dem som har det dårlig, men ønsker ikke å prate om det hele tiden for det vil glemme det vonde. En ting er sikkert, vi vil sikkert være sammen med den som ikke klager hele tiden.
Noen ganger jeg har også nedturer for livet er jo ikke bare oppturer, da finner jeg en inspirerende bok eller finne på noe positive ting å gjøre slik at jeg ikke går i kjelleren.
Visse ting som skjer i våre liv kan vi vel ikke forandre med, men vi kan velge hvordan vi skal reagere på de tingene. Vi kan møte vanskelig personer i våre liv som kan virkelig tære på tålmodigheten vår, men kanskje de kan virkelig lære oss noe? Det finnes folk som kan kritisere oss, men før vi slår tilbake, kanskje det er sannhet i hva de sier og vi bør kanskje ta en titt på hvordan vi oppfører oss?
Det er noen som har sagt at den beste måten å takle negativiteten er å bare snu tankene til noe positiv. For eksempel når det er dårlig vær og vi blir så irritert av det?kan vi heller være takknemlig for at vi har tak over hodet? Hvis vi blir syk?kanskje vi kan være takknemlige for at det er gratis sykehus i Norge. Hvis vi irriterer oss at vi må lage middag, kan vi heller være takknemlig at vi har tilgang til mat. Eller hvis det er mye klær å vaske og brette sammen, kan vi ikke være takknemlig for at vi slipper å gå naken? Det finnes sikkert folk som ville bytte med oss. Jeg husker i min barndom hvor mye jeg ønsket at noen ville gi oss brukte klær slik at vi slipper å bruke klær i filler.
Noen ganger skjer det forandringen i våre liv som vi ikke liker, men kanskje i ettertid vil vi oppdage at akkurat den forandringen som trengs for at vi kunne skape bedre forutsetninger til oss selv?
Tilbake til bråket? Hvilken type bråk opptar dine tanker? Hva betyr bråk for deg? Er du den type som bekymrer deg for all ting? Eller at du ser det positive ting ut av livet?
Til slutt avslutter jeg med dette bibelverset:
Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Johannes 14:27
Nå fortsetter vi tilbakeblikk fra ferieturen min i Island. De sier at hvis man skal reise til Island, bør man dra til Blue Lagoon.
Min kusine hadde bestilt for oss på forhånd fordi det var så mange turister at det var vanskelig å få booket. Heldigvis jobber også en filippinsk dame der og hun ordnet for oss. Det er en del av deres goder at de kan ta med seg venner eller familie til Blue Lagoon og kan spandere gratis bad for dem. Vel, jeg viste ikke noe om det før jeg skulle betale. Hun sa at hun spanderer for meg. Min datter og barnebarn ville ikke prøve.
Her ser vi en del av lagunen ute. Vannet er kaldt her.
Her er vi inne. Man får leie badekåper, svømmetøy og håndklær inne der.
Fikk ta et bilde sammen med datteren og barnebarn som et minne.
Og her er jeg som vil prøve den varme lagunen.
Vinker til min datter og barnebarn som kikket på meg
Her er jeg sammen med den filippinske damen som jobber der.
Fikk smurt oss med skjønnhetsmaske.
Men jeg ble ikke finere etter det:)
Vannet var deilig varmt.
Ha det for nå! Meg, min kusine, datteren og barnebarnet.
De sier at bloggen er en åpen dagbok, så nå skriver jeg hva jeg hadde gjort i dag.
Begynte dagen med en stille stund med Gud.
Det er jo det jeg starter med hverdag hvor jeg leser Guds ord og ber for for meg selv og andre og takke Gud for alle velsignelser. Jeg skrive også ned inspirasjon jeg får fra den levende boken. Jeg er jo avhengig av det. Til vanlig er jeg våken kl.5.00 og nyter stillheten og stunden i felleskap med Skaperen. Mulig noen kanksje synes at det er bare tull, men for meg er det den som gir meg styrke og inspirasjon til hverdags livet mitt.
Etter andakten, trener jeg halv time gjennom å følge ulike treninhgsformer fra en webside jeg er medlem av.
Jeg trener også som regel hver dag før jeg drar til jobben.
Dagens frokost
Nypresset appelsin juice, kokt egg, rogn med majones og ost som pålegg på brødskiver.
Været her hos oss i dag er overskyet og litt sludd.
Jeg har vært på besøk til kirkegård og besøkte graven til min søster
Etterpå, mannen min, jeg og datteren vår var på middag hos min eldre søster som bor i nærheten. Ei tantebarna kom også på besøk.
Hun serverte hvalkjøtt, potet, grønnsaker og ris, mens jeg hadde med meg grillet kylling og salat som jeg hadde tilberedt på formiddagen. Desserten var is og kake etterpå.
Hva skal jeg lese til påske?
Fikk 2 bøker fra min yngste datter og det blir lesestoff i påske på filippinene. I hvert fall en av dem:)
Jeg har også begynt å lære å spille gitar slik at jeg kunne bruke det til å underholde de eldre på arbeid.
For en stund siden fikk jeg besøk av en av døtrene mine og hennes familie fra Filippinene.
Og da vi skulle finne steder å besøke, fant vi ut at vi kunne ta en tur til Island fordi vi har noen slekter som bor der.
Så, her er jeg og en av mine seks barnebarn. Han heter Ethan.
Jeg, datteren min som heter Michelle og Ethan.
Noen sier at hun ligner meg. Hva synes du?
Min kusine og hennes familie bor i Keflavik. Det er bare ti minutters kjøring fra flyplassen til huset deres.
De fleste av dem jobber i flyplassen.
Vel, dette var i mai måned i fjor, men jeg har ikke sett et eneste levende planter, kanske litt gress på bakken, men de har rikelig med steiner. Store blokker pynter hele plassen. Det var slike steinmenensker overalt.
Her er plakaten om stedet, men jeg skjønte ikke språket:)
Den forteller vel historien om båten bak
Her er vel et lyhus:)
Informasjon om stedet
På bildet er mannen til min kusine. ( Bak er også et lythus bygget i 1987 11 meter)
Stranden…det er sikkert finere utsikt hvis det har vært sol, men det var overskyet da vi var der.
Så ut som Norges stand:)
Et stor anker som pyntet veien.
Slik ser husene ut og masse steiner
store fotmerker
Det var kaldt og det blåste veldig mye og barnebarnet mitt fikk en ekstra jakke på seg:)
Til venstre er mannen til min kusine. Han er også fra Filippinene.
Jeg er et menneske som liker å ha alt under kontroll og de fleste av oss som regel liker å ha kontrollen i våre liv. Vi liker ikke at andre skal bestemme over oss eller velge for oss. Det er vårt liv og vi bestemme over det. Jeg liker også å planlegge alt ting jeg tenker å gjøre. Forberede meg mentalt og jeg gjør de praktiske ting som trengs slik at jeg slipper å få noen overraskelser. For å ha alt under kontroll liksom…men…
Å slippe kontrollen i våre liv strider med våre moderne og industrielt liv. Fordi det er vi som regel den som bestemmer hva slags klær vi skal ha på oss, selv om vi bli påvirket av motetrenden noen ganger. Vi bestemmer hva vi skal spise selv om det finnes noen som ikke har mat engang. I tillegg, bestemmer vi hva skal gjøre på fremtiden, hvor vi skal dra på ferie eller hvem vi skal være sammen med, som regel. Vi skal være arkitekten som skal bygge fremtiden vår. Men?
Men som meg har du kanskje oppdaget at selv om hvor mye vi liker å bestemme over vårt eget liv og planlegger fremtiden vår, noen ganger går det ikke det som er planlagt. Det skjer uventende ting som man ikke hadde beregnet med. For eksempel, jeg og min svigermor hadde planlagt en helg da vi skulle gjøre forskjellige ting, men før helgen kom, døde hun plutselig. Hun som nettopp hadde kjøpt seg en ny og lettvint leilighet og var klar til å flytte. Vi hadde planlagt i detaljer hva vi skulle gjøre i den nye leiligheten hennes?kaffedrikking på verandaen mens vi ser på solnedgangen og soloppgangen osv. Så hva gjør jeg da? Det var tøft både for meg og resten av familien. Hun som har vært en mor for meg i 29 år forsvant plutselig. De tingene vi gjorde sammen forsvant i mine rutiner. Da må planene mine om hverdagen omrokeres. En trist omrokkering. Fremtiden blir annerledes enn jeg hadde tenkt og planlagt. Bursdagsselskap som jeg var invitert i ble avlys. Jobben som er planlagt måtte stå på vent også videre. Plutselig, mistet jeg oversikten over ting i mitt liv. Og det er ikke en god følelse.
Det skjer hverdag! Situasjoner som vi tror at vi har det klart….men vi har det ikke klart allikevel. Fordi hvem er det som er forberedt at en våre elskede skal dø? Hvem er det som forbereder at en skal dø? Eller forventer at en skal bli syk, ferien blir avlyst eller ekteskapet rykker? Svangerskapet som en hadde lengtet lenge ble til virkelighet bare for å miste babyen underveis? Uventet ting og overraskelser som får planene våres til å bli forandret. Noen ganger til det bedre, noen ganger til det verre. Vi mister kontrollen i våre liv.
Noen ganger kan vi rope «nå er det nok!» Er det ingen ende på problemene som kommer? Hvordan reagerer vi da på utfordringer livet har lagt i våre hender?
Jeg tenker hvis jeg kapitulerer, taper jeg. Og jeg liker ikke å tape. Da tenker jeg at hvis plan A ikke lykkes eller ble hindret?det må da gå an å ha en plan B. Det kan være tøft?men jeg løfter bare opp blikket rundt meg og se menneskene i verden og da oppdager jeg at hver og en opplever sorg eller tap på et eller annen måte. Eller andre har det mye verre enn meg og hvem er jeg da som skal klage? Det hjelper også å se de positive ting i livet eller fokusere på hva man har som man kan være takknemlig for. Vi har mye å være takknemlig for, som kanskje oftest tar vi det for gitt. Særlig vi som bor i Norge. Her er det fred, mat i overflod, vakre naturen, snille mennesker og det er frihet. Det er gratis skole, sykehus og man får støtte hvis man mister jobb også videre.
Så, tilbake til kontrollen! Jeg tror vi trenger å kontrollere over hvordan vi tenker for i våre tanker ligger krigssonen. Fordi hvis vi lar oss bli overveldet av ting vi ikke har kontroll over, da mister vi kontrollen. Vi kan miste freden, gleden, muligheten og kanskje livet vårt. Det er så mye i livet som vi ikke har kontroll over, men i hvert fall vårt sinn har vi kontroll over. Vi kan heller bruke energi på ting vi har kontroll over. Som for eksempel velge hvordan vi skal bruke tidene våre slik at vi ikke går i depresjon når vi mister noen. Vi kan velge å være takknemlige fordi uansett hva som skjer i våre liv er det alltid noe vi kan være takknemlig for. Vi møter mennesker som setter oss på tålmodighets prøve, men elsk dem likevel. De lærer oss tålmodigheten og om å må være tolerant. Vi må også være snill med oss selv. Elske oss selv som vi skal elske naboen eller omvendt. Vi kan også velge hvordan vi skal reagere på livets overraskelser eller utfordringer. Kanskje vi bør se dem som en mulighet for å bli et bedre menneske? Sterkere og frimodige?
Fortiden er en lærdom, nåtiden likeså og fremtiden kan vi bare overlate til Gud. I hvert fall gjør jeg det. Vi har ikke kontroll over fremtiden og det må jeg også lære, jeg som liker å ha alt under kontroll. La oss bare gjøre det beste av nåtiden for å bli bedre rustet til neste kapittel av våre liv. Det blir sikkert en fin bok å lese etter hvert.
En god påminnelse fra Den levende boken: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt i tillegg. Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har med sin egen plage. Matteus 6: 33-34.