Hvor er din glede?

Hvor er din glede ?

Og hva med meg?
Med ærlighet kan jeg si at jeg finner glede i mange ting.
Jeg finner glede fra alle ting jeg klarer å gjøre og skape.
Jeg finner glede ved å lese en god bok.
Jeg finner glede ved å være sammen med familien o venner.
Jeg finner glede av å se på den fine naturen, soloppganger og solnedganger
Jeg finner glede i maten og drikke.
Jeg finner glede i jobben min.

Hva med deg?
Kanskje du finner glede i ekstreme handlinger? Klatre høye fjell? Krysser farlige farvann? Finner glede i utfordringer? Eller du er akkurat som meg?

Men hvor er Gud i alle disse ting som gleder oss?

SNAKKE OM ANDRE
Blir vi glad ved å snakke om andre? For det er normalt at vi prater om hverandre på godt og vondt. Dømmer og priser andre for hva en gjør. Vi er jo alle skyldige fordi noen ganger gjør vi det bevist eller ubevist. Vi snakker om urettferdigheten som blir gjort av andre. Vi har vår egen kriteria hvordan en person bør leve. Men av og til glemmer at vi ikke er perfekt heller. I tillegg er det ikke vi som skal dømme, men Gud.

Det står i Guds ord: Gled dere i Herren.

HVORDAN?
Ja, hvordan skal man gjøre det? Skal vi snakke om Gud hele dagen? Skal vi glemme alle våre forpliktelser og bare være sammen med Gud i bønn? Jeg tror alle blir enige med meg at det er ikke slik Gud mente med de ordene.

OPPTATT?
Alle sammen er opptatt på hver sin kant. Om man er pensjonist, har man fortsatt mye å gjøre. Dagen går så fort at vi ikke merker at vi blir eldre til vi feirer bursdag. Men det er jo bra at vi blir gamle, det betyr at vi fortsatt lever. Det fleste har kanskje vondt mange steder i kroppen, både de som er fortsatt unge eller de eldre. Men, fortsatt vi vil leve og se at det spirer og gror rundt oss.

Å GLEDE SEG I HERREN?

Å glede seg i Herren tror jeg at uansett hva vi gjør, hvor vi er, hva vi tenker, skal vi være obs på Guds nærvær hele tiden.
Egentlig er det en betryggende tanke at Gud er med oss hele tiden. For vi trenger ikke å være redde når vi står i en farlig situasjon, for den som er sterkeste går sammen med oss.
Når vi er i mørke, Guds lys skal skinne igjennom og tvinger bort mørke til å forsvinne.
Når vi har det vondt, finner vi lindring og hjelp fra Gud gjennom ulike måter.
Går vi gjennom ild og vann, er han sammen med oss.
Når vi tenker sammen med ham, tenker vi bare gode tanker om vår neste.
Når vi ser med hans øyne, dømmer vi ikke oss selv og andre. Når vi føler med hans hjerte, kan vi elske våre fiender.

Han gjør oss oppmerksomt på velsignelsene han gir oss hver dag og hvordan kan vi være en velsignelse til andre. Og når vi ser på hans skaperverk, kan vi også se skaperen bak det. Faktisk, når vi er opplever hans kjærlighet til oss, kommer det automatisk at vi søker han i bønn og lengte etter å lese hans ord. Fordi i Guds ord finner vi styrke, liv og trøst.
Vi trenger ikke å være prester for å lese bibel. Det er fritt for oss alle til å lese det. Og det er som et skattkammer for den som finner sannheten i det.

INSPIRASJON
Jeg for min del henter inn styrke og inspirasjon fra Guds ord hverdag. Jeg er avhengig av å høre hva han sier til meg i alle områder i mitt liv og hvilken vei jeg bør gå. Og hvordan jeg skal være mot min neste. Jeg kan si at jeg klarer det ikke alene uten Gud. Og jeg tror det er et ønske fra Gud at vi skal være avhengig av ham. Ikke for å gjøre oss svake, men for å gjøre oss sterke.

Enn du? Hvor henter du inspirasjon fra?

Paul sa i Filipperne 3:8– Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus og være i ham. Her har jeg ikke min egen rettferdighet, den som loven gir. Men den rettferdighet jeg får ved tro på Jesus.

Det høres fælt ut. Vi skal tape alt for Jesus skyld. Men egentlig, er det beste som kunne ha skjedd med et menneske. Fordi når vi har Jesus, da har vi alt og kan vi seire over fienden og trenger ikke å frykte for fremtiden fordi Gud skal være der også.
Så gled dere i Herren for alltid.

Min bønn for oss alle:
Far, la oss ønske dine ønsker.
Drømme dine drømmer.
Elske som du har elsket.
La oss bringe ære til ditt navn.
Fyll oss med din visdom.
Tenn et lys foran oss.
Takk for Dine ord som kan vanne våre tørstende hjerter.
La oss se skjønnheten i ditt skaperverk.
Være ydmyk i alt ting vi gjør.
Ja, i verden er det så mange onde mennesker,

men la oss se dem med dine barmhjertige øyne

for de også trenger å vite den rette veien.

Du har vært barmhjertige mot oss,

så hjelp oss til å være barmhjertige mot andre.
Tilgi de utilgivelige.
Elske de uelskelige.
Tro de umulige.
Stole på deg i ukjente steder.
Gi med giverglede hjerte.
Og Far, la oss ble helbredet i kropp, sjel og ånd og
blir fylt av din stryke og kraft.
Slik vi kan være til hjelp til vår neste.

Amen

 

Saltflakene og levende vulkan

Fortsetter turen til Bolivia delt av min datter. Første innlegg HER.  Spennende reise som jeg kunne tenkt meg å gjøre. I tillegg er det så fascinerende å se på bildene. Utsikten som vi ikke ser i Norges land.

Bli du med på eventyret?

Her blir man i hvert fall veldig tørst når man skal vandre i store saltfalkene.

Her badet de!

Vulkan/ geysir 5840 meter over havet

Må bare hoppe på bakken:)

Mange land som har plantet  flaggene sine der

Se på saltflatene!

Og store kaktusene

Flamingoer

Frittgående dyr som lever oppe langs de salte innsjøenne

Hotel laget av bare salt som de overnattet

Kunne du tenke deg en slik ferie?

På jakt

Hei på deg!

Tittelen av innlegget er ” På jakt”. Jeg jakter ikke akkurat på et dyr eller et mannfolk, men jeg og mannen min er på jakt etter gapahuker rundt omkring.

En solskinnende dag dro vi en kjøretur. Vi skulle besøke et gapahuk som ligger ved Dragavatnet i Bjugn kommune.

Vil du jakte sammen med oss?

Kjørt forbi et vatn som heter Lia vatnet. Herlig utsikt

Parkert bilen og gikk inn i skogen…

 

 

 

 

Etter en lang  vandring kom vi til toppen

Fine fjellplanter

Og endelig fant vi gapahuken. Den heter Bergly.

Utsikt fra gapahuken

Dragavatnet, en liten del av det.

Da er det bare å nyte utsikten fra toppen

Ha det så lenge og takk for titten.

Har du vært ut på tur i dag?

Avslutter med dagens sitat:

 

Se kildebildet

bildesource

Bolivia

Kjære leser,

La oss denne gang ta en tur til Bolivia. Min datter og hennes venninnene er nå kommet til dette stedet etter det har vært i MachuPichu. Denne byen i følge min datter har 1,6 millioner innbyggere og 3600 meter over havet.

Da det ankommet byen, ble de hentet av denne bilen som skulle frakte dem til hotellet. Bagasjene ble lagt på taket.

De tok tau-bane rundt omkring byen får å få utsikt. Den går opp til fjellene og mange områder i byen.

Wow. Det er veldig tett!

 

Tettbefolket marked

Fargerike drakter

Se på squashene. Så store:)

Jeg synes gatene er ikke så tiltrekkende da i forhold til andre gatene i noen av europeiske land. Men det er greit å se og lære om dem også. Vi har ikke bare fine gater på Filippinene heller:)Et gammelt katedral.

Takk for titten:)

Har du vært i Bolivia?

 

Har du hemmeligheter?

 

Hva er det vi gjemmer for menneskeøyne?

Har du mye hemmeligheter? Som blogger, vi publiserer mye av våre tanker eller det som skjer i våre liv. Men ikke alle ting tåler dagens lys. Man har jo taushetsplikt på arbeid for eksempel. Det er begrenset hvor mye vi kan offentliggjøre selv om vi har talefrihet i Norge. I tillegg, vi må også beskytte privatlivet av familien vår som ville ikke utbrodere deres liv i offentligheten. 

Jesus sa at det kommer en dag at våre hjerters tilstand vil være synlig for alle. ( Lukas 8:17)

Så spør jeg meg selv: Ville jeg skamme meg da når den dagen kommer?
Tror jeg helt og fullt på alt som står i bibelen og følger konsekvent på de tingene som jeg føler Gud sier til meg gjennom hans ord?
Jeg må innrømme at jeg er på lang vei til å være fullkomment, men jeg jobber med saken. Det er jo trangt å komme den smale veien og mange selvfølgelig går den brede veien fordi de tror det er bedre og hvorfor lide når man kan unngå det?
Hva med deg?
Prøver du å skjule noe for andre eller for Gud? Vet alle hvordan du har det eller har du en slags maske som du har på deg hver gang du går ut av døra. Du er veldig syk, men vil ikke ha medlidenhet eller ikke plage andre derfor smiler du til verden og prøver å gjøre det beste ut av det. Sliter du kanskje med økonomiske, men skjemmes å spørre om hjelp?
Det kan bare at du har det virkelig bra, men du vil ikke fortelle til andre fordi de kan tolke det som skryt?

Utfordringer
Å frykte til å ta utfordringer kan det tolkes som vi er bare lat og ikke gidde noen ting. For selv om vi liker det eller ikke blir vi vurdert av andre som gir sitt verdikt uten å vite hele fakta.
Ettersom Gud vet våre svakheter og skavanker og han til og med skapte oss, dømmer han oss ikke. Vi kan være åpne vårt hjerte til han. Han kan jobbe med våre svakheter hvis vi overlater roret til han.

Verden
Vi lever i denne verden og vi blir forsøplet av mye ting og blir påvirket at de. Hvorfor ikke la oss påvirke av Gud som har bare gode tanker om oss? En Gud som elsket oss alt på jord og døde for våre synder? En Gud som kan gi oss visdom når vi trenger det? Styrke i vår svakhet?
Han er en kilde av liv og hos han kan vi være levende.

Avslutter med dagens ord:

Lukas 8:16-18
Lignelsen om oljelampen
16 Ingen tenner en oljelampe og gjemmer den under en krukke eller setter den under en seng. Nei, man setter den på en holder, så de som kommer inn, kan se lyset. 17 For det finnes intet skjult som ikke skal bli synlig, og intet hemmelig som ikke skal bli kjent og komme for dagen. 18 Pass derfor på hvordan dere hører! For den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han tror han har.»

Ligaya

Luljettas place

Luljetta place! Høres ikke norsk ut, ikke sant? Og det er jo ikke, fordi dette stedet er på Filippinene. Jeg reklamerer ikke stedet, men hvis bare du får lyst til å dra på ferie til Filippinene så dette er et fint sted å være. Stedet har preg av filippinsk kultur.

 Hvis du har lyst å vite mer av stedet: Websiden

Fikk vite og fikk bilder av stedet fordi min sønn og hans eldste datter feiret bursdag her i helga sammen med resten av familien. De har samme bursdag på samme dag. Det er mindre arbeid og stress når man feirer bursdager slik:)

Veggene var laget av bambus og tre

Takene er laget fra en spesiell blad som er egnet for taket. Så ut som palmeblader.  Mitt eldste barnebarn på bildet.Blomsterdekorert området. Mitt yngste barnebarn på bildet

Bursdagsbarnet

Min sønns tre barn

litt moderne:boblebad

cottage

Fargerike paraplyer på taket. Jeg har sett at i Norge, har vi også slik.

spisesalen

soverom

Og hele familien

Et sitat på en vegg.

 

 

Hva synes du om stedet?

Kanskje jeg tar meg en tur ditt neste gang jeg er på hjemlandet:)

 

Synet bidrar

Har du opplevd det en gang at det du så var ikke den var i virkeligheten?

Min mann og jeg ble lurt i går….

Ettersom det var lørdag og det er vår datedag, i hvertfall for meg….for han sier at vårt liv består av å date hverdag. Han mente vel at om vi er hjemme, vi er også på date. Det er jo hans mening. Min mening av date er å være ute av hjemmearealet.

Men nok om det. Jeg googlet litt for å finne nye gapahuker rundt omkring som vi ennå ikke vært på besøk og fant en gapahuk i Bjugn området ( Sør Trøndelag) som heter Hal-Mod huken. 

Vi kjørte dit ca. 20 minutter hjemmefra og gått ca over en kilometer fordi vi tok feil av veien. Heldigvis møtte vi to Thailendere som var der og plukket sopp og de fortalte hvor stedet er.. 

Her er veien til gapahuken. Et gammelt skilt.

 

På en annen skilt, står det Tårnveien hans Kaneles. I følge historie, het han Kornelius. Han og familien hans bosatte seg her tidlig i 1900-tallet. Han som alle de andre måtte ha brensel. Han laget denne veien for å kunne lettere hente torvmyr fra andre siden. 

Omsider fant vi gapahuken

Men vi undres på hvorfor det ikke heter Hal-Mod huken, gapahuken vi let etter. Enten tok vi feil eller de skrev feil på nettet.

 

Men det var fint utsikt

Sjokolade og te er en sikker trøst etter mye gåing….

På vei dit så vi dette stedet. Så ut som de har gårdsalg. Så kjørte vi innom på vei tilbake for å kjøpe noe og for å ta en titt.

 

 

Så ikke folk til å begynne med, men etter hvert dukket det et ektepar. Vi spurte om vi kunne kjøpe noe for det står på skiltet at de selger smør, melk og brød. Da smilte ekteparet og sa at de egentlig ikke selger noe. Det er mannen i huset som har samlemani og hadde samlet masse ting gjennom tiden og derfor laget stedet som en liten museum for familie og venner. Og vi som trodde at det var en butikk:)

Eieren eller mannen i huset fortalte at han var med på å bygge gapahuken og han heter Hermod ( Den andre ordet for Hal-Mod gapahuken. Men de ga gapahuken navnet Småliklompen.

De inviterte oss inn og der inne var det et koselig liten museum hvor familie og venner eller noen lag bruker til å ha samlinger noen ganger i året, men ikke til utleie s afruen.

Tok noen bilder, men torde ikke å ta bilde av inventaret. De er ikke sikkert de liker at inventaret blir publisert. 

Men disse bildene hang på dørene og synes at det var artig.

Gave fra et barnebarn sa fruen.

Viking Troll av tre

Fin hage også foran

Vel, det var det jeg skulle fortelle at synet bidrar. Vi trodde det var et gårdsalg, men det var det ikke.

Det som var artigere var at ekteparet kjente faktisk slekta til min mann og det ble mye snakk om foreldre og fortiden som jeg syntes var interessant. 

Enn du? Hadde du opplevd at synet bidrar?

                                                         Avslutter med dagens ord:

Se kildebildet

bildesource

 

Kjære dagbok

 

 

Kjære leser,
Wow! For en minnerik dag var det i går. Jeg blir alltid overrasket hvor mye man kan fylle dagen med masse opplevelser selv om kroppen var ikke helt med.
Trangen til å skive kribler allerede tidlig på morgenen…begynner som regel dagen min i fem tiden. Jeg kaller denne timen stille stund med Gud hvor jeg bruker å skrive til han gårsdagens hendelser selv om jeg vet at han visste det allerede. Men det er min form av kommunikasjon med han eller bønn.
Jeg takker han også for store og små gaver og for alt jeg fikk gjøre.
I tillegg chattet jeg litt med slekta på Filippinene hvor min sønn, en av mine døtre og et barnebarn har bursdag. De ble født på samme dag. Gratulerte dem med dagen.

Etter chattingen med Gud og familie, var det bare å finne frem trimmatte for å trene før arbeid. Det smerter overalt. Fibromyalgien gir seg ikke, men sta som jeg var fikk jeg jeg trene mage, rumpe og lår. Målet…ja, for å se sexy ut i min manns øyne selv om tyngdekraften stritter imot. Vel, for min egen del også. Det hjelper alltid med litt kondisjonstrening. Trim er jo bra selv om man er ung eller bor på et aldershjem.

Se kildebildet

bildesource

 

På arbeid i går gikk det alt i full galopp. Jeg følte som jeg var en hest som sprang fra hit til dit i forskjellige ærend for å imøtekomme kundene. Men det heldigvis bra. De eldre dro fornøyde hjem og jeg ble ønsket en god helg.

Kunst arbeid som de eldre har vært med på å lage.

Vel, på grunn av galopperingen på arbeid, meldte hodepine sin ankomst uten forvarsel. Nå igjen tenkte jeg. Jeg har hatt hodepine flere ganger denne uke allerede. Jeg dro derfor hjem lengtende etter en god middag og en fredelig middagshvil.
Yes, min mann hadde tilberedt biff til middag med masse gode tilbehør. Snakk om å være som plommen i egget. Det var bare å sette seg ved bordet og nyte maten.

Så omtrent slik:)

Se kildebildet

                                                           Bildesource
Etter den deilige middagen, var jeg helt bestemt å få den etterlengtede middagshvil. Jeg tenkte at jeg får sikkert sove med en gang ettersom hodet var kaputt og jeg var stappmett. Det var en god tanke, men den ble der for jeg ble bare liggende uten å få en blunk.

Da sa jeg til mannen min at vi kunne heller begynne å plukke rips hos naboen som ba oss bare å komme og plukke så mye vi ville. Ikke bare at vi fikk plukke rips, vi fikk også smake på solbær som var også veldig modne. Vi kunne sikkert spise epler og plommer, men de var ikke ennå modne. Plukkingen ble avsluttet med is og kaffe. Snakk om å være heldig altså.

Etter ripsplukkingen, føltes det som vi fortsatt kunne gjøre noe, selv om kroppen min var ikke helt enig med det. Mannen min kunne tenke seg å dra til en fisketur. Vel, jeg ville jo glede min mann og i tillegg jeg elsker jo fisk. Så vi dro av gårde og fortsatt var lykken med oss. Vi fikk jo masse fisk til mange middager fremover. Og måsene fikk sin del av fiskene.


Det som er fint med å være på fisketur med mannen min var at han gjorde alt jobbingen. Jeg mener at han gjør rent fiskene og båten. Er litt bortskjemt kan dere skjønne. Da vi kom hjem og fiskene var lagt i fryseboks, var senga ennå ikke et tema. Nei, fredagskveld for meg er å lese en bok. Mens mannen min skravlet med en venn i telefon i flere timer, druknet jeg i boken til øyenlokkene lukket av seg selv. Snork…

Og nå er det lørdags morgen…og husvasken venter på meg. Vel, jeg bor ikke ennå i et hvilehjem så det er bare å sette i gang selv om kroppen roper: «HVILE.»

Enn du…hvordan var dagen din i går?

Avslutter med dagens ord:

Se kildebildet

Ønsker deg en god dag!

Machu Pichu

Har du noen gang klatret opp til et fjell så høyt som 4100 meter over havet? 

Jeg tror jeg kan bare oppleve det i drømmen. Som jeg nevnt tidligere HER, reiste min yngste datter til Peru sammen med en vennine. En av målene var å besøke Machu Pichu. Så denne drømmen ble til virkelighet. Hun sendte bildene derifra slik at moren fikk oppleve det også selv om det er bare gjennom bildene.

Vil du bli med til en liten reise sammen med meg?

Å reise ditt har ikke vært lett.  Min datter har vær plaget med høydesyke selv om hun har tatt hodesyketablett. Men opp skulle hun.

De valgte en fjelltur over Machu Pichu med en varighet på over 5 timer totalt, inkludert lunsjpause og en del pauser overalt. Tre timer med oppoverbakke etterfulgt av 2 timer med bratt nedoverbakke. De ble kjørt ca. en time med bil fra Cuzco til startpunktet.

De startet fjellturen på ca 3690 høyde meter over havet. Det var veldig kaldt på toppen sa min datter at de har brukt dunjakker. Men nede på bakken var det veldig varmt. Deretter ble det fraktet med bil og tog til hotellet hvor de skulle ligge på til dagen etter.

Dagen etter sto det opp 04.30 på morgen for å komme til Machu Pichu for å slippe unna mesteparten av turistene som kommer. Ca. 6000 besøkende hverdag i følge turistguiden og dermed blir det  alltid folksomt og mye kø.

Men i følge superturisten ( min datter) var det verdt å dra til Peru for å se på underverket. Det var helt utrolig sa hun. Jeg spurte min sjømann om vi skal begi oss til en slik reise. Han svarte ” NEI”. Det er mange som dør gjennom den turen sa han. Da skjønner jeg at vi skal ikke utsette vårt gamle kropp til en slik reise. Vi kan bare satse på fjellturer hjemme i Norge:)

Et bilde av et hotelrom midt i  Amazona jungelen hvor min datter og hennes vennine har også vært.

kos i hengekøyer

Kveldstur i hovedstaden i Cuzco.

Enn du? Kunne tenke deg en slik tur?