Vi sjelden høre ordet velsignelse i disse dager. Det er kanskje ikke den folk er opptatt av. Folk som regel, i hvert fall i Norge har alt det dem trenger av materielle ting. Det blir som oftest snakk om problemer, urettferdigheten, sykdommer og hva vi mener om både den ene og den andre. Når vi treffer et annet menneske, blir det kanskje overrasket hvis vi sier “Gud velsigne deg og være en velsignelse for andre…da kommer det til å tro om vi er blitt en personlig kristen eller noe slik…Er det galt å si det slik? Bør vi ikke være en velsignelse akkurat som Gud har velsignet oss? Eller føler du deg velsignet av Gud? Det kan være at han for deg er noen som er bare menneskeskap eller Gud av de fattige folk. Uansett hva vi tror eller ikke tror…så er han fortsatt Gud.
Jeg personlig tror på Gud og for meg er livet uten mål og mening hvis han ikke hadde eksistert og er med oss både nede i dalen eller på toppen av fjellet.
Så min bønn for hver og en:
Gud, takk for at du har skapt oss i ditt bilde. Ga hver og en et navn eller personlighet. Hjelp oss å ta vare på det du har gitt oss. La det bli en velsignelse for deg og andre. Gjør oss fruktbare i alle områder i våre liv, mens vi vandrer sammen med deg. Uansett hvor vi drar hen, la oss bringe din fred, glede, trøst, nåde og velsignelse til alle vi møtes i hverdagen vår. Hjelp oss til å se og oppleve deg i alle ting. Jeg ber det i Jesu navn.
Joy