Hei! Det er ikke akkurat jeg som er gammel, selv om man kan diskuteres når man nærmer seg hundre år.
Alderen er en tabu ting å snakke om særlig damens alder har jeg hørt, her i Norge. I begynnelsen slet jeg med det fordi i hjemlandet mitt er det bare naturlig å spørre om alder som å spørre hva man heter. Og jeg hadde spurt og fikk beskjed at slik spørsmål stiller man ikke til en dame særlig hvis man er ikke fortrolig med hverandre. Jeg lurer bare på hva som er egentlig galt ved å fortelle alderen sin? Er man redd for å bli dømt at man ser yngre eller eldre ut som man er? Egentlig å bli gammel er bra enn å dø for tidlig. Gamle mennesker er verdifulle etter mitt syn. Gamle ting (antikk) koster flesk. Men jeg må vel akseptere at det er kulturforskjell overalt og jeg bør jo respektere hva andre syns om saken.
Jeg skal fortsatt snakke om gamle ting og det handler nemlig om Røros for der er det mye gamle ting å finne. Det er en by av museum:)
Da vi var der på besøk i fjor, var vi innom Rørosmuseet.
Deler info om stedet fra Wikipedia fordi jeg glemte alt jeg lærte derifra:)
Deler også bildene jeg tok inne museet. Veldig spennende å se det gamle livet i Røros.
Rørosmuseet er en stiftelse som arbeider for å ta vare på og utvikle de kulturhistoriske verdiene i Røros-distriktet. Museet har et spesielt ansvar for verdensarven Røros, sørsamisk kulturhistorie, bergverkshistorie og bygningsvern.
I tillegg til et 30-talls bygninger som er i museets eie, forvalter museet 57 bygninger og ca. 50 tekniske anlegg, eller rester av anlegg, i statens eie etter Røros Kobberverk.
Rørosmuseet har tre besøkssteder som er åpne for publikum: Smelthytta, Olavsgruva og Sleggveien.
Rørosmuseet har en betydelig samling av gjenstander, foto, kart, tegninger og arkivmateriale fra bergstaden Røros og bygdene rundt. Arbeidet med å bygge opp de kulturhistoriske samlingene tok til i 1930, da Røros Museumsforening ble stiftet. En stor utstilling ble holdt i Aasen-gården sommeren 1930. 25 år senere fikk museet permanente lokaler for samlingen i stenhuset ved Doktortjønna.
(Min datter på bildet)
I 1988 ble samlingen flyttet til det nye museumsbygget i Smelthytta. Den opprinnelige Smeltehytta brant ned i 1975 og Sverre Fehn tegnet et nytt bygg som skulle stå på tomta – i stedet for Fehns bygg ble det reist en kopi av den gamle Smeltehytta.[
En del av Rørosmuseets samlinger har tilhørt Røros Kobberverk. Det dreier seg om kopperverkets historiske gjenstandssamling, en del av verksarkivet og gjenstander museet overtok da verket ble nedlagt i 1977.
Her vises det hvordan arbeidere jobbet i gruva. Det var et hardt liv!
ulike gjenstander de brukte
Resultat
Man kan si at dette museet i Røros tjener penger for å vise frem gamle ting og historien. Som utlending i Norge er jeg veldig fascinert. Artig å vite hvordan Røros var for mange år siden.
Hva med deg? Er du fascinert av gamle ting eller mennesker?
Her er jeg og mitt femte barnebarn. Gammel og ung:)
Avslutter innlegget med dagens bønn:
Takk Gud for muligheten til å få være Ditt barn i uansett alder. La oss se alt Du gjør og følger den veien Du leder oss. Til å leve et rent liv. Takk for påminnelse hver dag til å leve uten synd. Til å elske vår neste som vi elsker oss selv. Ikke tale stygg om dem. Ikke lukke våre øyne for andre som spør om hjelp. La kjærligheten vår vises i våre handlinger.
Takk Jesus for Ditt dyrebare blod slik at vi kan komme frem innenfor Guds trone. Takk at med Deg i våre liv, har vi makt til å seire over fiendens verk. Over livets stormer og alderens svakhet. Takk for Dine mektige ord som vi kan bruke mot fiendene. Dine ord er som sverd for oss. Takk for at Du lyser veien foran oss og for livet. Amen.