Resepsjon. Litt strengere her. Vi måtte vise vaksine sertifikat alle sammen før vi fikk komme inn.
En kafeteria for de som har lyst på en matbit.
Pyntet til jul
Info om deres websiden.
Det var godt for kropp og sjel.
Forresten, vi fikk gjøre det fordi det er Hellige dag i dag på Filippinene. Barna har fri på skolen og arbeidere har også fri. Vi feirer “Bonifacio day.”
Etter en herlig vannmassasje på Ace Water Spa dro vi til en restaurant hvor de serverer filippinsk mat. Her er gjengen.
Maten
Restaurant ligger i et shoppingsenter.
Heter Bistro Remedios. De lager veldig gode filippinske retter:)
Dagens ord fortalte om vismennene som let etter Jesus og da de fant ham, falt de ned på kne og tilba han. De ga også han gaver.
Vismennene kom fra fjerne land og jeg kunne tenke meg at de har brukt lang tid ikke bare på å tyde stjernene, men også å være ut på reise i alle slags vær. Og for å ikke snakke om forberedelser de hadde gjort til en slik reise. Den tiden fantes da vel ikke hverken google map, fly eller biler.
Ja, julen betyr først og fremst å gi og motta gaver. Gud ga Jesus til verden. Den beste gaven vi kunne få. Og vismennene ga Jesus gaver. Var det slik vekslingen av gaver begynte?
I disse dager er det vel ikke mange som lete etter Jesus akkurat vismennene gjorde. Ikke engang når det er jul. Julen for mange betyr gaver, fester, god mat, familietreff og vennetreff. Julebord her og der, julelys, nisser og julepynt. Noen hater julen på grunn av den innebærer stress, pengemangel, fulle folk, krangler, treffe familiemedlem som de avskyr og mye reising, bilkø, butikkø og slitt. Mange bli enda mer ensomme for det må feire jul alene. Familien bor veldig langt unna. I tillegg, er det mange forventninger som ikke alle klarer å innfri. Kravstore barn, kjærester eller ektefeller?
Gud elsker en gladgiver for han selv er det. Jeg er enig i at å få julegave er en glede. Men jeg tror det gir også mye glede å gi til dem som ikke kan gi noe tilbake og helst ikke bare når det er jul. Hvorfor ikke fordele givergleden resten av året?
Kanskje du mener at du har ikke råd å gi gaver hele året? Jeg kan være enig i det fordi selv om vi gir gaver til jul, finnes det bursdager av familiemedlemmer og venner hele året. Dess flere av dem, dess flere må du gi gave til. Og man må sette til side penger og øremerke disse pengene til et slik formål ellers kan familie og venner bli skuffet hvis de ikke får gaver.
Men jeg tror at hvis vi ikke har penger til å kjøpe gaver, vi kan fortsatt gi noe til andre som en hjelpende hånd. Besøke de eldre på et sykehjem. Være pasient venn. Eller vise omsorg og lyttende øre til noen som har det vondt. Gi brukte klær til en hjelpeorganisasjon for eksempel er også en ting. Det er en velsignelse også hvis vi kan vise tålmodighet og toleranse til vanskelig folk. Og ikke minst slutt å klage. Det gir i hvert fall fred i sinnet når man må ikke høre på folk som stadig klager, men ikke bidra med noe.
Jeg tror vi kan finne mange måter å gi hvis vi bestemme at vi skal være en glad giver hele året😊
2 Korintene 9: 6-7 Men dette sier jeg deg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse. Enhver m å gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller tvang, For Gud elsker en gladgiver.
I disse dager hvor vi bare hører dårlig nyheter nesten hver dag fra hele verden er det lett å være redd. Det florerer av sykdommer, døde mennesker og folk som lider overalt. Og ondskapen ser ut som har tatt overhånd. Og det kan jo hende at vi også lider og har det tøft i mange områder i våre liv. Mistet jobb, mistet god helse, mistet flere av våre kjære, problem med det økonomiske osv. Troende og ikke troende har lurt om det finnes Gud i alt dette.
Men selv om vi ikke tror eller ikke, Gud eksisterer og Han har fortsatt kontroll over alt. Så lenge Gud hadde ikke sagt, « Nå er det slutt» så er det ikke det.
DET ER BARE TULL
Mange som sier at det er bare tull. At Gud finnes ikke. Men til syvende og sist, får vi vite om det er tull eller ikke. Hvis det er ikke tull, får de som tror evig liv hos Gud og de som ikke tror går til evig fortapelse. Hvis det er bare tull, skjer det ingenting hverken med troende og de som ikke tror etter døden. Da råtner vi bare alle sammen i gravene.
LIVET HER OG NÅ
Men, jeg snakker ikke bare om livet etter døden. Jeg snakker om livet her og nå. Livet med Gud eller uten Gud. Mange sier at de har det og godt og klarer seg godt selv uten Gud i deres liv. Det kan så være. Men etter min erfaring er det godt å klamre seg til Gud særlig når livet er tøft.
Gud har vært sammen med meg gjennom tragedier, skuffelser, sykdommer, problemer og jeg sier og det er innmari godt og betryggende. Dør jeg i dag, våkner jeg jo hos Gud.
Når vi tar et fly og det ble mye turbulens, vi hopper jo ikke ut av flyet uansett. Stemmer det? Vi kan jo fortsatt stole på at pilotene har alt under kontroll. Slik er det å være sammen med Gud. Vi kan stole på at han har rattet når vi kjører gjennom humper og dumper på ukjente veier. Han er vårt lyst i mørke steder. Han er vårt anker i det stormende hav.
HVOR ER GUD?
Før vi blir født, vet han allerede om oss. Han vet også den dagen vi blir født og alt imellom før vi ånder den siste pust her på jorden. Og hvis Gud har en kalenderbok, vårt navn er sikkert registrert der. Og det beste er at navnet våre blir skrevet i livets bok. Listen av de som skal bo hos ham for evig. Og Jesus har vist veien for Han er veien, sannheten og livet.
Som forelder, for meg er det utenkelig å la mine barn lide hvis jeg kunne gjøre noe for dem. Og hvis vi er Guds barn, kan vi vel stole på at Gud strekker en hånd for å hjelpe oss å gå gjennom vanskeligheter?
Oftest skjer det problemer tror jeg slik at Gud kan vise oss løsninger. Han vil jo være vår samarbeidspartner. Han vi være vår veileder. Han vil være den som trøster oss når vi har det tøft. En mektig og hjelpende hånd.
Tårer kan være vår fast følge nå for tiden, men det er hjelp å få ovenfra hvis vi bare stole på Gud. Vi kan høre mange troende som har vitnet om det. At de fant Gud og hjelp når de mest trengte det.
Gud er den som oppmuntrer oss på sidelinjen når vi nesten ikke kan løpe igjen. Og han venter på oss dit vi skulle og heier på oss. Og han er bak kulissene som kan sende oss hjelp når vi trenger det. Og når vi ikke kan gå lenger…Gud kan bære oss. Han kan løfte oss opp når vi snubler og havnet i dypt og møkkete hull. Han kan gjøre oss rene, hvite og skinnende som snø i solskinnende dag. Livet med Gud er som et eventyr med « happy ending». Vil du være med?
Avslutter med et dikt om « Footprint on the sand»
One night I dreamed I was walking along the beach with the Lord. Many scenes from my life flashed across the sky. In each scene, I noticed footprints in the sand. Sometimes there were two sets of footprints, other times there was only one. This bothered me because I noticed that during the low periods of my life, when I was suffering from anguish, sorrow, or defeat, I could see only one set of footprints. So I said to the Lord:
«You promised me Lord, that if I followed you, you would walk with me always. But I have noticed that during the most trying periods of my life there has been only one set of footprints in the sand. Why, when I needed you most, have you not been there for me?»
The Lord replied:
«The years when you have seen only one set of footprints, my child, is when I carried you.»
Endelig, etter flere søndager her på Filippinene fikk jeg mulighet til å delta i et søndagsmøte på Victory Church sammen med to av mine 6 barnebarn Zimon og Zyrish.
Preken var om at vi ikke kan tilbe både Gud og penger. At “the love of money is the root of all evil.”
Etter søndagsmøte dro vi til et Japanesisk Restaurant og spiste lunsj der. Jeg må benytte sjansen til å smake på ulike retter mens jeg er her på Filippinene. Japanske retter var nydelig.
Vi avtalte å møte min sønn og hans familie der til felles lunsj. Herlig søndag:)
For dere som har fulgt med meg har sikkert lest at jeg søkte turistvisum til Norge for mine to barnebarn som hadde mistet moren sin for en stund siden slik at at de kan feire jul sammen med meg i Norge. Og etter mye slit, hodepine og hel haug med papirer har dem endelig fått innvilget visum til Norge i desember. Og gjett om jeg og dem gleder seg.
Billettene er bestilt og vi reiser fra Filippinene i midten av desember for da har dem skolefri. Og jeg håper at de ikke oppstår mer problem etter hvert. Jeg har fortsatt sommerfugler i magen…. men nå er det i orden.
Jeg har vært her i Filippinene i snart to måneder nå. Den lengste opphold jeg hadde siden jeg reiste fra Filippinene for en del år siden. Og jeg er takknemlig for at jeg fikk mulighet til det og at kroniske sykdommen min har ikke forverret seg hittil under oppholdet. Jeg har hatt mange hyggelig stunder med familien min her og det er verdt alt.
Det blir vel en stor overgang når vi ankommer til Norge fordi det er vinterstid. Allikevel, det blir spennende tenker jeg for mine to barnebarna.
Tenker du på dine ord før du uttaler det slik at du ikke sårer andre særlig i konfrontasjoner? Eller er du den type person som liker å provosere med dine ord får å få en debatt. Er du en person som liker å belære andre eller kritisere? Eller en person som liker å oppmuntre og gjøre andre glad?
Hvor mange ganger hadde du blitt såret av andre med deres ord om deg eller til deg eller omvendt?
Når vi er sint, sjansen er stor for at vi spyr giftige ord. Slike ord er farlig. Det kan ødelegge et forhold eller man kan skape fiender resten av livet og som kan vare til neste generasjoner.
En av mine døtre sa det til meg en dag at når jeg er sint eller det er noe som plager meg, må jeg vente med å si noe. Jeg bør tenke grundig først. Og hun har rett.
Snakke med seg selv?
Og det er ikke bare andre vi sårer med våre ord. Vi kan også ødelegge oss selv med våre egne ord. Så derfor det er også verdt å merke til hvilke ord vi sier til oss selv? Sier vi bare negative ord til oss selv, blir ikke selvtilliten vår bygd opp. Og måten vi snakker smitter andre. Men sier vi positive ting til oss selv, blir vi stryket og oppmuntret av det og sjansen er at vi kan gi positive bivirkninger rundt oss.
Husk:
Ordets virkninger
Ordene kan såre oss, men de kan også gi liv, lege, trøste, inspirere og motivere. Dette gjelder ord som vi sier til oss selv og andre.
Som regel, kan vi ikke bestemme over hva andre folk sier til oss, men det er vi som kan bestemme hvordan vi skal la ordene ødelegge eller bygge oss. Så håper jeg at vi klarer å styre tankene våre til den rette retningen. Blir vi kritisert, bør vi være obs på om de har grunn til det og prøve isteden å skjerpe oss. Det kan jo hende at de som kritiserer oss er bare misunnelige på oss. Da kan vi være la dem bare det. Det finnes folk som ikke tåler å se at andre lykkes. Og det er deres problem og ikke våre.
Dagens ord (Ord: 11:11-14) formidles viktigheten av ens ord særlig de ondes ord for det kan rive ned hele byen. I disse tider…ordene som kommer ut av Putins munn i Russland ødelegger ikke bare for de som bor i Ukraina, men hele verden. Mange folk dør og lider og han bare fortsetter og fortsetter.
Og det sier også at vi bør tie med våre ord når det er nødvendige så vi ikke sårer andre.
Og for at vi skal bli betraktet som pålitelige mennesker, bør vi holde på fortrolige opplysninger.
Mitt problem
Jeg har litt problem med min impulsivitet eller tankeløshet, før oftest snakker jeg først før jeg tenker. Ikke det at jeg har lyst til å såre andre, men min tankeløshet har skapt uheldige situasjoner for meg. Og jeg bør jobbe med dette dårlig uvane.
Det er også veldig viktig å være forsiktige med hvem vi skal velge som våre rådgivere fordi de kan lede oss til forfall eller seier.
Jeg har lært at hvis jeg skal lykkes med mine ord….da bør jeg bruke Guds ord i mine daglige kommunikasjon med andre muntlig eller skriftlig.
Hva med deg? Tenker på du hvordan du ordlegger deg
Etter to dagers hvile har jeg opparbeidet meg litt styrke og dermed dro jeg til en park i nærheten. Halvstimes gange fra der jeg bor. Kroppen min skriker etter å bli mosjonert.
Tja…jeg tror jeg er gammel selv om jeg ønsker å være ung lengst mulig. I en alder av seksti år…jeg er vel ikke ung lenger. Vel i forhold til 90-åringer som bor på et sykehjem, er jeg fortsatt ung i deres øyne. Jeg fortalte en 90-årimg der en dag at jeg er seksti år og hun beskyldte meg for at jeg lyver. Vel artig å se litt yngre ut enn jeg er😊
Jeg leste en artikkel en dag hvor det fortelles at det er sunt å bygge et forhold blant unge folk. Og likedan folket med ulike språk og kulturer. Det må være for å få et bredere forståelse for dem. For selv om man er kommet i en alder hvor man har allerede opplevd mye og skaffet mye kunnskap, det er fortsatt noe man kan lære blant andre. I den forbindelse, blir jo man litt ydmyk og være mer tolerant tror jeg. Jeg har jo mer enn nok unge folk rundt meg. Jeg kan jo begynne med mine barn og barnebarn. Jeg er også heldig at jeg kjenner mange som kom fra ulike kulturer. En god begynnelse.
Og når vi snakker om å være sunt har jeg også lært å akseptere hvordan jeg er. Det er veldig vanskelig å gjøre alle til lags. For eksempel, jeg kan være litt for mye for noen…for mye bibelprat…for mye bønn jeg legger ut for eksempel. Eller at jeg prater for mye og har ikke vært en flink lytter. Men jeg tenker at uansett hva jeg gjør, jeg kan ikke tilfredsstille alle. Da er det best å være meg selv enten folk liker meg eller ikke så lenge jeg ikke skader noen. Ikke tro at jeg ikke bryr meg om andre. Jeg gjør det og sier unnskyld hvis jeg sårer noen med mine ord og handlinger. Men jeg sier ikke unnskyld på hvordan jeg er fordi jeg tror at Gud skapte meg slik jeg er.
Jeg ble ofte fortalt av de som er rundt meg at jeg tenker alltid på andre manns behov før jeg tenke på meg selv. Så i det siste tiden jeg prøver å balansere litt. For det er jo ingen som kan ta vare på meg selv en meg selv. Andre har mer enn nok av seg selv har jeg skjønt. Og hvis jeg ikke tar vare på meg selv, hvordan kan jeg da ta vare på andre?
En av målene mine for tiden er å elske de tingene jeg kan fortsatt gjøre og ikke misunne andre på hva de kan gjøre. I tillegg å sette pris på hvor jeg er, hva kan jeg gjøre akkurat der og da og hvordan jeg kan være til en velsignelse til andre og ikke en plage. Jeg tenker at det er alltid noe man kan gjøre selv i det trangeste kår. Og ikke minst, lære å leve i nuet og ikke i fremtiden som jeg alltid har gjort. Det er best å overlate fremtiden min til Gud fordi han vet hva som skal skje der.
Når jeg tenker slik, så tror jeg at det skal være sunt for min kropp og sjel.
Hva med deg? Hvordan tar du vare på den psykiske delen av ditt liv?
Etter den uforglemmelig turen til Dive Solana…forrige innlegg, trengte jeg mye hvile. Så senga har vært min beste venn dagen etterpå. I min sittende stund heklet jeg en ny engel.
Denne gangen fikk engelen rødt hår og må være med i fotograferingen:)
To engler på jord. Jeg skal hekle en til for englene skal henges på juletre her. Far, mor og sønn. En engel hver. På lørdag drar jeg tilbake til mine to barnebarn som skulle bli med meg til Norge til julen hvis de får turistvisum. Jeg blir der til jeg reiser tilbake til Norge.
