Uvennlige steder eller folk
Som regel, når vi som troende er blant folk er de vennlig nok så lenge vi ikke snakker om Gud. Men når vi prøver å åpne samtalen om Gud, begynne folk å lukke ørene fordi de er ikke interessert og ikke tror. Eller de lever i synd og ikke har lyst å forandre seg. Eller at de mener at de klarer livet selv uten Gud og er mer enn bra nok. De glemmer at deres liv er i Guds hender. Noen sier at de forstår ikke snakk om Guds kjærlighet når de er som mye lidelser i verden. Og i tillegg ser de såkalte kristne folk som oppfører seg verre enn dem. Alle trenger nåde til og med kristne folk.
Vi lever i et fritt land og vi kan snakke fritt, men bare få vil snakke om Gud og bare få vil lytte og gi Gud et sted i deres hjerter. Men som troende, bør vi ikke gi opp fordi hvis vi ikke snakker, hvem vil? Våre liv bør gjøre en positiv innvirkning på menneskene rundt oss. De burde se Gud i oss. Vi bør være modige blant uvennlige mennesker eller steder. Vise nåde og barmhjertighet, ikke en pekefinger. Vi burde være salt og lys. En som spre lyset rundt oss. Den som elsker uten å bli elsket tilbake. Den som gir uten å forvente noe tilbake. En som kan gå en ekstra mil for andre. Med menneske kraft, klarer vi det ikke, men med Gud alt er mulig.
Husk at folk kan ikke stenger steder som Gud vil komme inn.
Herren din Gud er hos deg,
en helt som frelser.
Han fryder og gleder seg over deg
og viser deg på ny sin kjærlighet.
Han jubler over deg med fryd
Sefanja 3:17
