Sol eller måne?

Av og til er det vanskelig å bedømme bildene som disse bilder jeg tok forleden dag. Kan du fortelle meg om hva du tror? 

Sol eller måne? Soloppgang eller solnedgang?

Vel, det begynte med en rosa himmel en vakker morgen.

Så tittet solen:)

Dagen ord:

Når du ser en god man, prøv om du kan ligne ham.

Når du ser en ond mann, 

prøv å finne hans feil hos deg selv.

Kung-fu-tse

 

JOY

Feeding the tigers!

Hei! God søndag alle sammen! Det er stille og rolig her hjemme. Vel, jeg er jo alene og jeg kunne ikke lage så mye bråk for meg selv heller. Jeg tror jeg begynner å bli gammel at jeg setter pris på stillheten:)
Og når det er stille, da  kunne jeg  tenke tilbake til de fine opplevelsene jeg hadde på Filippinene i februar  måned sammen med familin min der.

Jeg har sagt det før at jeg ikke liker at dyrene sitter i en bur, men hvis det er løs, da bør jeg være i bur. I dette tllfelle, ble da slik.

Vi skulle kjøre til et åpent område hvor løvene  ferdes fritt. Og da ble vi fraktet ditt  i en mini buss med gitteret på vinduene og taket slik at vi ikke blir spist av tigerne.

Her er meg inne buret… jeg mener mini bussen.

og hele familien fylte hele bussen

Ser dere tigerne?

Min datter kjøpte kylling biter som vi skulle gi til dyrene. De har begynt å gå rundt bussen og noen klatret opp på taket. Vi var spente alle sammen.

 

tittet inne bussen

VI hadde med  oss en guide som skulle hjelpe til hvis det trengs.

Ingen av oss ville prøve å mate  selv tigerne . Heldigvis, guiden kunne gjøre det for oss. 

Hvem hadde vel lyst til å miste en finger eller to eller en hånd?

Sulten  tiger

Og her kom det en til

og guiden åpnet luken. Skummelt, men han visste vel hva han gjorde.

Tigerne  virket jo egentlig snille.

Det får mat fra besøkende. På den måten sparer dyreparken å kjøpe dyrefor til dem. Smart!

Jeg fikk høre at hvis det er en del som kommer ditt på besøk og mater tigerne, blir de så mette til slutt at de ikke orket å spise mer.

Da blir selvfølgelig besøkende skuffet. Men denne gangen var vi heldige. De var sultne.

Alle sammen var begeistret, unntatt mitt yngste barnebarn som sa ” Don’t do it, is is dangerous”.

Vel, det var en god opplevelse, men nå bytter vi til et annet fremkomstmiddel og med en søtere guide. 

 Dyrene skulle ha et show etterpå og vi ble fraktet dit for å se. Og du skal også få se i de neste innlegegne:)

Håper du blir der da:)

Har du opplevd noe lignende?

Ha det så lenge!

JOY

Gammel!

 

Gutten spurte sin mor: – Hvor gammel er jeg?

– Du er så gammel som du har på finger på den ene hånden.

– Jøss, jeg lurer på hvordan den hånden vil se ut når jeg er 50!

Smil 🙂

JOY

Svarting! Meg?

Svarting! Meg?

Sterke ord. Det er ikke mange som bruker det ordet pga. det er noe rasistisk i det.

Jeg kom på å huske det ordet som det var i går, etter at jeg en dag så et oppslag i avisa om innvandrer kvinner med høy utdanning er taperne på jobb markedet.


 

 De sliter med å få arbeid, selv om de har mye utdannelse fra før. Jeg skjønner jo hvorfor. Det er språket og det ligger kanskje fremmed frykt uansett hvor man er. Jeg tenker på hvor godt jeg har det nå og hvor heldig jeg som har arbeid som jeg elsker og trives. Men veien dit krevde også veldig mye av meg.

Tilbake til ordet « svarting.»

Det var en kald og trist dag da det skjedde. Jeg gikk en tur til butikken. Da kom det plutselig noen ungdommer syklende forbi som var kledt i svarte jakker. Jeg måtte vike fra siden for å ikke være i veien for dem. Plutselig hørte jeg en av dem sa « svarting». Og andre kikket bare på meg. Jeg ble veldig overrasket. Hadde ikke forventet å bli kalt en « svarting.» For det første, er jeg ikke svart, men brun. Jeg er ikke fra Afrika, men fra Asia. Og i tillegg, bestefaren min var fra Spania. Og jeg er ikke helt asiatisk heller.  Hvorfor sa han det? De var jo alle sammen kledt i svarte jakker som betyr et de liker svarte farger.  Plutselig, kom tårene rennende fra mine øyne. Kanskje jeg kunne ha ropt tilbake « bleking» til gutten, men jeg gjorde ikke det. Å gjøre det samme som den ungdommen hadde gjort mot meg, gjør jeg bare meg selv lik ham.  Jeg kan jo ikke forvente at alle  liker utlendinger , med tanke på en del utlendinger som kanskje er bare en byrde for samfunnet. Som utlending, fikk jeg høre at vi hadde ikke grunn til å klage, for da kunne vi bare dra tilbake der vi kom fra.

Hva gjør man når man opplever slik?

Skal jeg bare tolerere a bli kalt svarting? Hva er egentlig galt med å være svart? Er hvite folk mye bedre enn svarte folk? Eller omvendt? Er hvite folk mer intelligente enn svarte folk? Hva med fargen på blodet? Er det forskjell der da?  Ja, håret mitt er svart, men huden er det ikke. Forresten, om sommeren, bruker de fleste å sole seg for å bli brun. Jeg har det gratis. Mitt ønske er å bli lysere isteden. Typisk for oss som ble født med brun hud.

Jeg kan jo skjønne at å være annerledes kan ikke være så greit enten du er hvitt eller svart. Man kan jo bli mobbet av forskjellige grunner også. Jeg ble mobbet i hjemlandet mitt også pga. et handikapp og fattigdommen. Så, mobbing foregår  hele verden.

Rasisme kan man jo oppleve i forskjellige måter pga uvitenhet. Hvordan kunne jeg si det?

Jeg husker den gangen jeg og min mann ble kjærester. Det var en eldre dame som sa til ham at hvis bestemoren hans hadde levd, ville ikke det skje. Hun kom ikke til å tåle at en utlending bli innlemmet i familien. Vel, jeg ble jo tatt imot av familien til min mann med åpne armer. Men, så kom den eldre damen til sykehjemmet. Hun ble kjent med meg. Og det som skjedde etterpå var uventet. Hun sa at min mann har vært heldig som har meg som kona fordi jeg er både flink og snill. Hun er blitt så glad i meg og ville kjøpe gaver til meg for å vise sin takknemlighet. Meg jeg sa at vi hadde ikke lov til å ta imot gaver og at det holder at hun liker meg.

 

Jeg har bodd og jobbet i Norge i mange år og jobber nå som leder på aktivitetssenteret på sykehjemmet. Men, jeg opplevde også rasisme fra en som har vært hos oss på praksis for noen år tilbake. Da hun begynte der, ville hun ikke samarbeide med meg. Plutselig, ville hun bestemme alt som skulle foregå på arbeid og jeg fikk ikke snakke eller gjøre det jeg vil på arbeid. Hun finner alltid noe galt om meg og måten jeg jobber og snakker. Jeg kunne ikke skjønne det fordi ledelse hadde bare gode ord om meg og brukere elsker meg og skryter av meg. Jeg er til og med utdannet aktivitør og har fagbrev om det og fikk meget bestått som karakter. Så, jeg må jo kunne om faget mitt.  Men hun mente noe annet. At jeg ikke skjønner noe som en utlending. Jeg hadde gruet med til å dra til jobben da og mistet nattsøvnen. Men denne damen ser jo negative om alle. Det var ikke bare meg det var noe galt med. Alle andre og systemet. I tillegg, ingen liker henne pga. oppførselen hennes. Jeg syntes egentlig synd på henne som ikke skjønte at det var hun egentlig som burde forandret seg. Da hun skulle fornye praksis perioden sin, takket jeg nei og ga en skriftlig forklaring til ledelsen og NAV hvorfor og det skjønte meg. Etterpå fikk jeg høre fra bygda at jeg må ikke tro at jeg er noe. Jeg må vite at jeg er bare en utlending og ikke kunne bestemme over alle. Men, det gjør jeg ikke heller.  Hver gang jeg treffer henne på gaten eller butikken, måler hun meg fra hodet til tå. For min del, kan hun bare gjøre det. Jeg har jobb, og hun har ingen. Det er hun det er mest synd på.

En eldre dame kom en dag på aktivitetssenteret der jeg jobber og jeg ønsket henne velkommen. Da fikk jeg kjeft og hun sa det klart at jeg hadde ikke noe rett å ønske hun velkommen fordi hun er født i Norge. Jeg er bare en utlending som kom etterpå. Ikke kunne jeg kle på meg riktig som en norsk heller. Men, jeg er jo unnskyld fordi jeg visste jo ikke noe bedre.  Hvordan skulle man da reagere etter det? Ja, ja. Jeg måtte respektere hennes meninger og sa bare at folk er forskjellige og vi har forskjellige smak.  Etter min mening, hun ser ikke elegant ut heller, men jeg sa ikke det til henne.

Misforstå meg rett. Jeg skriver ikke dette for å svartmale nordmenn. Jeg har møtt mye godhet, blitt respektert og fått et godt liv i Norge. Det er bare noen episoder som ikke har vært gode, men pga. disse episodene, lærte jeg meg å vise toleranse og forståelse. Jeg tenkte at det var sikkert en grunn for at folk oppfører seg slik. Enten har det ikke bra med seg selv eller at de er syke. Jeg skjønte det at uansett hva man gjør, kan man ikke tilfredsstille alle.

I dag, hadde vi faktisk besøk av en lærer, som var sammen med en elev på videregående skole. De skulle være der for å observere og være sammen med oss i alle aktivitetene. Før hun dro, sa hun til meg at hun var veldig imponert over jobben jeg gjør med de eldre. At jeg er  veldig flink som leder og har omsorg for alle og selv om det var mye å gjøre, jeg håndterte det utmerket godt. Det var gode ord å ha med seg. Så, selv om jeg ble kalt som en svarting en gang,  var det  ikke noe i forhold til så mye gode ord jeg får høre fra andre her i Norge. Ja, det er godt å være svart i Norge.

 

JOY

 

                                                                                  JOY

 

 

 

 

 

 

 

Litt av hvert!

Hei på deg! 

Vel, det er snart helg igjen og jeg tenkte, hva hadde jeg egentlig gjort i det siste?

Jeg har vel gjort det som egentlig jeg liker å gjøre når jeg får mulighet i mellom slagene som denne grytekluten. 

Jeg har bare brukt garn rester og jeg fikk komponert en sommerlig gryteklut.

og en til

I går bakte jeg ananas kake som be servert til de eldre på arbeid.

 Jeg bruker ikke så mye glasur fordi for mye sukker er ikke bra for helse. 

I dag, ble det muffins til alles store glede.

Fotografering er også en del av hverdagen min. Og katten min må være modell, selv om hun sover.

 

Så ble da blomster fotografering over alt. Fant disse orkide på arbeid.

Kunstig blomster er like fin.

Påske blomster på butikken!

Og den fine solnedgangen i dag! Det varierer hele tiden.

 

Men den jeg likte best var  da datteren min kom på besøk og spiste middag sammen med meg. 

Det ble spaghetti. Enkel  middag og lettvint å lage. 

Enn du? Hva har du gjort i det siste dagene? Har du hatt det fint?

Ha det så lenge!

JOY

Å seile

Takk Jesus for at jeg fikk mulighet til å være med i båten din. Båten på vei til himmelen. Jeg ber for alle jeg kjenner til å hoppe inn i den samme båten. Vi kan møte stormer, store bølger, røvere og nød undreveis, men så lenge du er med oss, er det noen som kan få stormen til å stilne, bølgene til å roe seg ned. Vi blir beskyttet mot å bli skadet og at du sørger for alt vi trenger.

Tusen takk for fine soloppganger og solnedganger mens vi seiler båten sammen med deg. For stillhet. For å være ett med deg. Tenker det samme tankene og føle med ditt hjerte.

Amen

En vakker dag!

Hei på deg!

Dagen  i dag har vært så utrolig flott. Sola skinte og jeg kunne kle meg litt sommerlig. Med plagrende kjole dro jeg meg til jobben og fikk masse gode komplimenter. 

Det varmer mitt hjerte.

Vel, det var liksom solen som bidro til det da:) Solen kan jo få frem smilet fra folk og  det er også lettere å si noe fint til hverandre. E du enig?

På aktivietsenteret der jeg jobber, spilte vi bingo med de eldre. Etterpå kom det en lærer fra Kulturskolen med elever og holdt en konsert til glede for oss alle. 

Og da var det mye latter og moro. Etter at brukere  hadde spist middag, spilte jeg bowling med dem. Jeg fikk jo god trim ved å ha opp kjeglene etter hvert   brukere hadde slått dem ned:). 

Er ikke noe rart at jeg stortives med jobben min.

Nå er kvelden kommet og jeg fikk også med med solnedgangen i dag.

Vakkert ikke sant?

 

Hva med deg?

Har du hatt det fint i dag på arbeid?

Hva jobber du med?

 

Avslutter dette innlegget med min morgens bønn i dag:

Jesus, takk for at selv om jeg ikke har sett deg med mine egne øyne,

du lar meg se deg med mine åndelig øyne.

Takk for ditt nærvær som du lar meg få oppleve og jeg blir fylt av din godhet.

Takk for at du gjør dine ord levende for meg.

Jeg ber for at det skal også være levende for alle.

Amen

JOY

 

Vår jakt!

Hei og hå til alle som titter innom bloggen min. Jeg vet at det er ikke mange av dere som kommer på besøk, men her er jeg og skriver til hvem måtte det være som kommer innom. Jeg setter stor pris på dere!

Har dere følt skuffelser noen gang pga. at  dere skriver og skriver, men noen ganger er det ingen som titter innom?  Ikke en flue som kommer på besøk en gang for å legge et spor?

 Og når dere kikker innom de som ligger på topplisten ser dere noen  som kanskje ikke har skrevet på år og dag, men fortsatt ligger der? Så begynner man å lure hva som er galt med seg selv eller skrivemåten. Kanskje jeg skremmer folk pga. jeg deler mine opplevelser av Gud’s ord  eller at jeg er en utlending?  Og for mange, kan det være kjedelig. Men, man må jo skrive fra hjertet. Ikke sant? 

Men, det er jo ikke noen tvang  til å skrive en blogg, kan man si.  Livet består mer enn bare blogging.  Men, jeg synes det er artig likevel, fordi her kunne jeg praktisere norsken min. Jeg trenger det pga jeg skriver mye på engelsk til andre bloggene mine. Språket som mine slekninger på Filippinene forstår og ellers rundt om i verden.

Takk til dere likevel som bryr seg om å komme på besøk, selv om jeg skriver på gebrokken norsk.  

Tiden flyr, sies det. Og jeg måtte være enig i det. Det har nettopp vært helg og nå er vi liksom midt i uka.

Men sist søndag var jeg ute en tur og jaktet etter vår tegnene.

Her fant jeg krokus liljer på veikanten. Jeg måtte bare stoppe for å ta et bilde. Er  ikke blomstene vakre?

Her er en ensom gul blomster, men den lyser med sin gulhet, akkurat som solen.

Resten  av snø som er blitt forvandlet til en fugl.

Her ser jeg en mann som rir på et dyr. Enn du?

Ellers er himmelen blå, mens bakken er fortsatt brun.

Det er ikke mye liv ennå på trærne

Jeg syklet meg en tur til Trollskogen. Kanskje trollene er våken?

Litt grønne drakt på denne kanten. Jeg tror trollene har magiske krefter her.

 

La oss gå inn og ta en titt.

Hilse på trollene som bor her:

Oi! Her er det det ingen som rører seg. Til og med dammen er så stille at gapahuken kunne speile seg i det.

og man kan betrakte træne ovenfra

Her råder freden, men litt ubehagelig, synes jeg. Jeg liker ikke tanken på at jeg er alene her.

Så da er det bare å gå  ut i det fri igjen.

Bli med du også  slik at vi kan betrakte himmelen som i dag er blå.

skyene danser fritt

 

Våren har i hvert fall begynt og jeg nyter det. Enn du? Liker du våren?

Ja, ja. Vinter eller vår, trenger man smør på brødskiva. Så her er jeg! Klar til å arbeide:)

Ha det så lenge!

JOY

Follow?

Father, how should I follow you?

He said: 

– Feed the world wih my living word.

–  Take care of everyone and everything I entrusted you.

– Stretch out your hand to help.

It might not be noticed, no one might not even care of what you say or do.

They might laugh at you, but it does not matter.

What matter is

that you are following ME!