Skyldfølelse?
Ja, katten min har gjort noe ulovlig.
Hun trodde nemlig at hun kunne bruke gangen vår som sitt private toalett – når ingen var hjemme.
Og hvem tror du kom hjem og tråkket rett oppi “beviset”?
Jo da, min yngste datter.
Gjett hvem som fikk skylda?
Men det fikk meg til å tenke på dette med dårlig samvittighet.
Vi kjenner vel alle følelsen.
Den sniker seg inn når vi føler at vi ikke strekker til.
Når vi ikke klarer å innfri alle forventningene – verken våre egne eller andres.
Nå nærmer julen seg, og da kan samvittigheten bli ekstra tung.
Vi får dårlig samvittighet fordi vi ikke rekker å bake sju slag,
ikke får vasket hele huset,
ikke kan kjøpe gaver til alle,
eller ikke orker å delta på alle arrangementene.
Og så er det den andre typen dårlig samvittighet –
for feilene vi gjør, de små og store, som skjer selv om vi prøver å gjøre det rette.
Da hører vi gjerne en liten stemme som sier:
“Yes, you did it again.”
Og kanskje har den rett – men heldigvis, det er ikke den stemmen som bestemmer.
For vi har en Gud som er barmhjertig.
Han anklager oss ikke – Han tilgir.
Når vi kommer til Ham med et oppriktig hjerte, renser Han oss.
Det er ingen grunn til å bære skyldfølelsen alene.
Så, ja – jeg må nok tilgi katten min også. 🐱💛
Og kanskje oss selv litt også.
Julen handler jo ikke om perfeksjon,
men om fred, glede og kjærlighet.
Så kanskje det er på tide å starte litt forsiktig med julevasken?
Litt pynt her, litt bakst der, noen gaver etter hvert –
og ikke minst: huske å hvile litt i helgen. ☕✨
(repost)