Klesstryking! Det er en oppgave jeg gjør eller prøver å gjøre hver søndags formiddag. Jeg liker ikke å bruke skrukkete klær. I Norge har jeg lært at det er ikke så farlig om klærne er ustrøket. Så jeg begynner å bli fornorsket litt om gangen. Det vil si at jeg stryker ikke alt lenger.😊
Jeg var på en konsert engang og hun som hadde underholdt hadde en fin kjole som litt krøllete og det så ut som hun ikke brydde seg om det. Det så ut som ingen hadde brydd seg heller unntatt meg som tenkte at hun som skulle stå på scenen bør jo egentlig så presentabel ut. Jeg måtte ta meg sammen fordi det var ikke det som var viktigst. Hun sang jo så vakkert at hun tilbrakte mye glede til oss som var der.
Men nok om det! Jeg holdt på å stryke klær en dag, da jeg så at overflaten blir glattet etter en omgang med strykejernet, kom det plutselig en tanke i mitt hode. Det var en gang kroppen min var skadet av lidelser, skam og synd som har vært en del av mitt liv siden jeg ble født. Et krøllete liv. Jeg hadde ikke selvtillit og jeg syntes synd på meg selv på grunn av min skjebne. Hatet mennesker som hadde mishandlet meg. Bitter for Gud som jeg trodde ikke brydde seg.
En dag, ble alt forandret. Min søster hadde invitert meg til et kristent felleskap. Et sted hvor Guds kjærlighet ble formidlet på en annen måte og troende folk var samlet og sang så levende. Der og da følte jeg at noe stort hadde skjedd i mitt hjerte. Jeg følte at byrdene på mine skuldre ble løftet opp. Hjertet mitt ble plutselig fylt av takknemlighet til en Gud som hadde ventet på at jeg skal komme til han med alt. En som bry seg og som jeg kunne overlate mitt liv til. En som kunne tilgi mine synder og gi meg et liv som er verdt å leve på. Som kan forvandle meg til et lykkelig menneske og kan forandre livet mitt til det bedre. For første gang i mitt liv, opplevde jeg Guds nærvær så sterkt at mine knær skalv og tårene rant fra mine øyne. Tårer av glede og lettelse. Den dag hadde jeg oppdaget kilden av liv, fred, kjærlighet og velsignelse. Jeg har funnet ut at Gud elsker meg til tross for alt de gale ting jeg hadde gjort.
Og nå, etter mange år kan jeg bare si at Gud har vært trofast. Han forvandlet meg til den person Han hadde ønsket at jeg skal være. En glad dame. Mitt navn Ligaya betyr lykke på norsk og jeg er virkelig lykkelig nå. Gud velsignet meg slik at jeg kunne være til en velsignelse for andre. Han fylte mitt hjerte med nåde slik at jeg kunne tilgi de som hadde såret meg. Hvorfor ikke? Gud hadde også tilgitt meg og gjorde med rene. Han lærte meg å elske min neste fordi jeg er også elsket av Han. Han har vært trofast og sørget for alle de tingene jeg trengte. Støttet meg når jeg trengte styrke. Løftet meg opp når verden kastet sine stormer til mitt liv. Gitt meg håpet når alt så svart ut. Han lyste veien for meg når jeg så bare mørke. Han virkelig var og er en underfulle Gud. For meg, livet uten Gud er ikke et liv i det hele tatt.
Hva med deg? Har du funnet ut hva du lete etter i livet? På hvilken måte? Hvis ikke, Gud kan også glatte ut rynkene i ditt liv som han hadde gjort for meg.
Et sitat på engelsk: « Age wrinkles the body, quitting wrinkles the soul.? Douglas Mac Arthur
Mitt råd: Ikke gi opp. Gud gir deg ikke opp.
Avslutter med noen bilder:
Blomster fra min hage
Selfie på arbeid
Pyntet bordene på arbeid med friske blomster
Ønsker deg en god dag!