Pelkussteinen er en stor stein som ligger i Rusasetfjellet, og den er oppkalt etter bonden Pelkus fra Opphaug som skal ha flyktet hit.

Pelkussteinen er godt synlig fra fylkesvei 231. Det er også en veiviser ved veien hvor det er mulig å parkere. Flatt terreng i starten, bratt med kampesteiner på siste etappe.

Pelkussteinen er en stor stein som ligger i Rusasetfjellet, og den er oppkalt etter bonden Pelkus fra Opphaug som skal ha flyktet hit. Sagnet forteller at Pelkus skal ha kommet til å slå i hjel naboen sin etter lang tids krangel og uoverensstemmelse. Han ble satt i arrest i Austråttborgen, men klarte å rømme ei vinternatt, og flyktet mot denne store steinen, før han flyktet videre over til Sverige.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

 

Det ser ut som denne bestemoren har fått smaken på fjellturer og benytter hver anledning til å kapre noen å bli med på tur opp i høyden.

Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter

Her er mine unge ledsagere, for du skjønner at bestemoren må ha det:)

Så opp vi gå…

Troll?

Litt pause i mellom slagene…

for å betrakte den fine utsikten…

vær med til toppen du også og nyte utsikten:)

og nå er vi på toppen 

Den glade gjengen….

Herlig! Selv om denne plassen ligger bare 250 m.o.h, ble bestemoren sliten, men fornøyd:)

Til neste klatreturen igjen:)

Enn du? Liker du å klatre opp fjell?

En av det tingene jeg hadde lyst til å gjøre er å klatre opp fjellet. Det er ikke ofte man kan gjøre det i  her Norge pga været. I hvert fall ikke for meg:)

Men en dag, fikk jeg mulighet til det. En ung venninne av meg som har flyttet til Åfjord har invitert meg til å være med å klatre opp til Mælanakken fjell.( 345 moh)

Det er et fjell rett ved Årnes, sentrum i Åfjord kommune. 

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Navnet Mælanakken kom av Mælan gårdene som ligger rett under, som har fått navnet sand-mælene i området.

Det skal være et flott utsiktspunkt, fra hvilket man kan se store deler av kommunen.

Så vi kjørte til utgangspunktet som er 

her:

Her er mine to turkamerater: Rowena og Maria Stella som er bare i tredve åra. De skulle gå sammen med en gammel dame.

Det vil si meg som er bestemor til seks:) 

Fin utsikt til utgangspunktet

Her renner elva

På toppen av fjellet var målet.

hvitveis pyntet omgivelsen

Og her er meg…rede til dagens utfordring!

Det er godt merket hele veien

Vi hadde med oss forresten Sara. Hunden til Maria Stella.

Flatt terreng til å begynne med

Grusvei på vei opp Vannverkets høydebasseng

Jeg lurer på om det er noen som bor her? Vi så ikke folk.

Første stopp. Vi måtte skrive i boka at vi hadde  kommet så langt.

Vi var ikke kommet halvveis engang

Men, det går fortsatt bra. Vi begynner å komme opp i høyden som dere ser.

Her finnes det en rasteplass før man virkelig ta fatt klatringen. Vi tok tid til å drikke vann…

og tok bilder av oss:) 

 Så begynte klatringen. Merket det på pusten og kondisjonen var ikke på topp.

lenger opp

fant en pinne til å støtte meg på…

de ungdommene ville hvile litt  også 

Flott utsikt, ikke sant?

Etter å ha krabbet på fire føtter og holdt nesten på å gi opp pga det begynte å regne, kom vi likevel frem til toppen.

Må ha et bevis på at jeg har vært her

Og se hvor lykkelig  vi  var alle sammen da vi klarte det.

Hipp hurra for oss!

Samboeren til Maria Stella kom også, men han brukte en annen farligere vei. Han er mer vant til å stige fjell enn oss.

Det var overskyet, men jeg synes utsikten var nydelig.

Hva synes du?

Etter å ha tatt en liten pause og matbit, begynte vi å klatre ned samme veien. Det gikk fortere nedover.

. 

Her er Åfjord kommune sett ovenfra

En liten  pause innimellom… eller rettere sagt..må vente på  den gamle damen:)

som var opptatt med å knipse her og der…

Til slutt kom vi endelig frem  til utgangspunktet.

Sliten, men stolt av oss selv selv om vi brukte lenger tid oppover enn de som var vant å klatre opp fjellet.

Rekorden var bare på 14:46 minutter. En mann som heter Magnar Skarsvåg som gjorde det under Åfjordsdagen i 2008.

Det er flere fjell å klatre opp her, så vi avtalte at vi skulle gjøre det igjen den 18. mai hvis været tillater det.

Enn du? Liker du å klatre opp på fjellet?

JOY

Hi! Hva som  er nytt hos meg i de siste? Egentlig, det er mye som skjer. Har noen dagers ferie, så jeg har tid til pleie kjærligheten. Mannen min som er sjømann er også hjemme, så da er livet herlig.

Vi har hatt noen fine dager og derfor benyttet sjansen til å se oss rundt. Det er mange fine steder i nærmiljø som jeg ennå ikke har sett. Mannen min foreslo å dra til borgklinten. En liten fjell i nærheten.

På borgklinten ligger restene etter et forsvarsverk, en festning fra forhistorisk tid som vi kaller bygdeborg. Trolig er den oppført en gang mellom år 0 og år 600 etter Kristus som et tilfluktssted for bygda rundt. ( Hentet fra :http://www.orland.kommune.no/sitepageview.aspx?articleID=325

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

 

Kom å bli med en tur og sammen kan vi se dette stedet.  Vi starter her!

 

 Ikke glemme å nyte utsikten hele veien!

 

 

 

 

 Nå begynner vi å klatre opp!

 

 Vi skal se på dette stedet.

oppover



 utsikten

 

 Mannen min er snart på toppen.

 Nydelig utsikt!

 Meg på toppen av fjellet!

 Nede dalen

 

 Sol immellom trærne

Takk for at du ble med på turen!

 

 

JOY

Yes! Sola tittet frem og dermed lysten til å vandre ute våknet. Men dessverre mannen min var opptatt og ikke hadde mulighet til å dra til kjærlighets tur ute i det fri sammen med meg.   Han sa at jeg kunne spørre noen av mine venner. Min venninne Wanida ( fra Thailand) ville heldigvis være med. Og jeg ble så glad.

Min datter foreslå en dag et sted hvor jeg kan dra på tur. Og der skal det være vakkert. Vel, jeg må jo tro på henne. Jeg liker jo å utforske nye steder. Plassen heter Grønnvannet. Jeg lurte om hvordan ser vannet ut. Er det grønt?

Shopping

Knalltilbud på sport og friluft

Så bli med på klatreturen og sammen kan vi finne ut om vannet er grønt.

Her er Wanida. Hun tok med seg hunden sin og han var så innmari glad å få være med. Helt vill.

Hunden  var mer ivrig å klatre opp til fjellet enn matmoren:)

Etter en halv time, fant vi ut at vi skal slappe av litt. Vi var usikre hvor lenge til vi skulle gå før vi når frem. Så det var best å spise mat først.

Vi satt her og slappet av og tok noen bilder.

Hunden måtte matmoren binde fast til et tre så han ikke skulle stikke av.

Her er noen bilder jeg har tatt rundt omkring

Synd at solen kom bort.

Men vi måtte gå videre. Hele veien var det lagt planker fordi det var så mye vann på stiene.

Men jeg synes det var sjarmerende.

Hva synes du? Her en det en liten sømmerfugl som havnet i vannet.

Etter nesten en og halv time med masse gåing og klatring, kom vi endelig frem til denne trappen som fører oss opp til Grønnvatnet. Men Wanida ville ikke klatre opp mer, fordi det var litt bratt oppover.

Jeg var fast bestemt til å se Grønnvatnet at jeg klatret opp videre mens Wanida og hunden ventet på meg nede trappen.

Det var veldig glatt og bratt, men jeg ga ikke opp. Etter ti minutter  klatring nådde jeg opp til målet.

Og det er utrolig vakkert her oppe. Vannet på toppen av fjellet. Synd at det ikke var sol, men fint var det.

Men vannet var ikke grønt:)

Litt mørkt egentlig. Gjenspeiler himmelen tror jeg.

Det var fint rundt vatnet også.

Jeg kunne tenkt meg å nyte litt freden og skjønnheten på stedet, men jeg måtte gå tilbake til Wanida og hunden som ventet på meg. 

Og da var det bare å gå nedover fjellet igjen.

Tok noen bilder da vi tok en liten pause og slappet av .

Vel, ut på tur aldri sur. Selv om vi var slitne etter turen, var det verdt likevel og kom smilende hjem. Jeg nådde jo opp til målet. Takk til Wanida som var med meg nesten hele veien oppover. Og til dere som er fortsatt her og leser:)

JOY