Skuffet
Føler du deg noen ganger at ingen bry seg om deg? Eller at folk tar deg bare som en selvfølge fordi du har alltid vært trofast og at du vil alltid være der uansett hvordan du blir behandlet?
Føler du deg at du blir utnyttet fordi du er naiv og godtroende? At du blir skuffet gang på gang fordi du ikke blir hørt?
I det siste har jeg den følelsen og jeg begynner å synes synd på meg selv og begynne å tenke at jeg kanskje skal slutte å bry meg så mye om min neste og at jeg skal slutte å gjøre den lille ekstra for andre. Det er ikke en god tanke og jeg bør jo ikke tenke slik. Men hvorfor føler jeg det slik? Jeg spør Gud hvorfor synes jeg synd på meg selv? Er det synd på meg?
Når jeg tenker meg om, har jeg ingen grunn til å synes synd på meg selv. Jeg har tak over hodet, mat på bordet og klesskapet bugner av klær osv. Jeg har arbeid som jeg elsker og har mulighet til å gi livsglede til de eldre. Når jeg tenker på min familie, selv om de har sine utfordringer, kommer de også gjennom det med hjelpen ovenfra. Gud har minnet meg om at selv om ingen bry seg, så Han i hvert fall bry seg om meg! Og at det er ikke sant at ingen som bry seg om meg egentlig fordi innerst inne vet jeg at min familie gjør det, selv om de viser det på ulike måter enn jeg forventet. Jeg har også venner og kjente som jeg vet at de er glad i meg.
Gud minnet meg om å fokusere på ting jeg kan være takknemlig for slik at jeg skal ikke synes synd på meg selv. Jeg skjemmes nesten med tanke på andre mennesker som lider med uhelbredelig sykdom, havarert ekteskaper, ingen hus og hjem, ingen inntekt, ingen mat på bordet, og sliter med å få endene til å møtes osv.
Ja, jeg har ingen ting å klage for fordi når jeg klager eller synes synd på meg selv, da tviler jeg på at Gud kan ta vare på meg. Fra mitt begrensende menneskelig perspektiv ser det kanskje ut noen ganger at jeg ikke får det særlig bra. Men det er jo annerledes i Guds øyne. Jeg er verdifull nok til å dø for. Han gjorde det for meg og for hver og en. Jeg trenger bare å stole på Gud at alt som skjer i mitt liv skjer med hensikt slik at Gud kunne forme meg til det beste for meg selv og andre. Gud har en plan i mitt liv med de gavene og talentene han hadde gitt meg. Når målene mine harmonerer med Hans planer, bringer det harmoni i mitt liv. Jeg skal gjøre gode gjerninger fordi det er den rette ting å gjøre?ikke for å få ros eller oppmerksomhet. Når jeg møter mostand eller ikke blir hørt, da har sikkert Gud en bedre utvei for meg.
Et ord fra andaktsboken ga meg et svar: Gud sier at jeg må ikke la uventende hendelser eller skuffelser drive meg ut av kurset. At jeg bør reagere med ro og tillit. Jeg må huske på at Han er med meg. Jeg kan dele mine byrder på Han og han vil gi meg hvile.
Jesaja 41:10 Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg. Ja, holder deg oppe med min frelserhånd.
God helg!
