Det dryppet på takene i går, solen har tatt ferie og de svidde og tørre gressene jublet av glede for den etterlengtede regnvannet.
Så nesten ikke gjennom bilrutene på grunn av pøsregnet da jeg kjørte til jobben i går. Er ikke lei meg likevel fordi solen uteble en dag. Som vi trenger solen, så trenger vi regnvannet for at vi skal ikke tørke helt ut.
Men når det regner føler jeg meg som denne sovende dokken som jeg strikket for en stund siden. Hun heter Tiril.
Men det er en ting vi trenger hverdag. KJÆRLIGHET
ØNSKER DEG EN DEILIG DAG FYLT AV KJÆRLIGHET FRA GUD.
Hver gang mannen min reiser ombord, mangler jeg noen levende mennesker å prate med hjemme. Men jeg tenkte at kanskje jeg skal lage meg en blid klovn som kan være en liten samtale partner ….ville ikke si det høyt i tilfelle noen tror at jeg er ikke god.
Vel, jeg har en anelse at det finnes flere som har behov for en samtale partner som vil alltid være enig eller holder munn. Noen prater med seg selv også. Men etter å ha laget klovnen fra garnrester, var jeg ikke helt fornøyd. Klovnen ser ikke blid ut. Men vi er slik mennesker også. Da får han duge. Jeg synes han er sjarmerende likevel:)