Jeg har begynt å fortelle  historien om mitt liv før jeg kom til Norge (historien her) , og mitt liv her i Norge ( historien her)  til lesere av denne bloggen. Skrivingen  får meg til å gråte ofte, men har vært som sagt en terapi for meg. Her er en liten bit av min historie før og nå. Men denne historien handler ikke bare om meg, men mest  om min sønn som jeg har kalt” Cinderella man”.  

Har delt denne historien på min engelske blogg før og inspirert mange derfor  deler jeg også til med mine lesere her skrevet på norsk. 

Denne er min eldste sønn og mitt eldste barn Brian Jan. Han er 35 år nå. Likner han på meg? Kanskje ikke. Han er vel likt mer faren hans.

 Her er meg. Snart fyller jeg 52 år.

Hvis dere har lest begynnelsen av min historie, vet de nå at jeg har fire barn. Tre på Filippinene og en i Norge. 

Historien om min sønn begynte da jeg var 15 år gammel. Jeg traff hans far som jeg trodde skulle berge meg fra elendigheten  jeg levde, men han gjorde bare livet mitt enda mer smertefullt at det var bare et mirakel at jeg overlevde. 

Jeg var bare 16 år da jeg fødte mitt første barn. Han var så liten da han ble født på grunn av at jeg har fått for lita mat da jeg gikk gravid med han. Veide bare 2,5 kilo. Men jeg husker godt hva legen sa til meg da han ga min sønn til meg: ” Din sønn er liten, man han er et vakkert barn. Ordene som jeg glemmer aldri.

Her er et bilde av han da han var noen måneder gammel. 

Etter han, fikk jeg en datter da jeg var 17 år og en datter til da jeg var tyve år. Jeg hadde det tøff med samlivet med deres far som var en  psykopat og sadistisk mann, men jeg kunne ikke dra fra mine barn. Det var han som jobbet forsørget oss og jeg hadde ikke en utdannelse slik at jeg kunne få jobb til å forsørge mine barn bedre enn han.

Slik så vi ut ca. tredve år siden.

Men ” wine, women and sang” ødelegger en familie. Når jeg tenker tilbake,  kunne jeg  ikke la være å synes synd på mine barn som måtte gjennomgå det fæle samlivet  med deres far, som terroriserte oss alle sammen. Men, han bidro selv til hans undergang.  Jeg tok ansvaret og prøvde å forsørge mine barn i alle tenkelig og utenkelig jobb slik at vi overlevde. Jeg var en ung mor som bærer allerede så mye  smerter  fra barndommen av og fra samlivet med deres far, men prøvde å stå på  føttene og klamre meg fast til den lille troen jeg hadde igjen til Gud. Kanksje en dag skulle det bli bedre for oss alle sammen.

Det føles som det  ikke ikke var lenge siden sønnen min  var bare en liten gutt. Han har vært en mammas gutt som likte å klinge seg på meg.

Da søsteren min her i Norge tilbudt meg en au-pair jobb slik at jeg kunne tjene penger for å forsørge mine barn, tok jeg sjansen. Jeg hadde  ikke noe valg enn å reise fra dem. Takket bare min mor som forbarmet seg over mine barn. Jeg vet at de hadde det så vondt da jeg dro fra dem. Hjertet mitt var i bristepunkt da også. Tenkte på dem som har en elendig far som tenkte bare på seg selv og rotet med livet sitt og ingen mor som kan være sammen med dem. Velsigne moren min og mine søsken som har vært der for dem når jeg ikke kunne.

Da jeg besøkte dem første gangen etter 2 år i Norge, kom gutten min springende mot meg, før jeg rakk å gå  inn i huset. Han klamret seg rundt meg og gråt som bare det, mens søstrene gjemte seg. Tiden stoppet og tårene strømmet uten stans fra oss begge to. Senere fikk jeg snakket med lærerinne hans på skolen. Hun sa at hun har lagt merke til at siden jeg dro, forandret gutten min. Ha så ofte trist og betenkt ut.  Han sa at han savnet meg veldig mye. ( Dette var tøft å skrive. Ser ikke nesten det jeg skriver pga. tårer som triller ned fra mine øyne) Men livet fortsatte videre uansett hvor vondt det var.

Da jeg allerede hadde fikk  muligheten til å gi dem et bedre liv her i Norge, fikk de ikke bo tillatelse her uansett hvor mye jeg hadde kjempet for dem. Enda mer nederlag. Historien gjentok seg. Meg med min mor og meg med mine barn. Atskillelse….Mer smerter. Fins da slutt på det? Det var spørsmålet mitt…

Årene gikk. Jeg jobbet i Norge og forsørget dem. De vokste uten mor og far  å være sammen med dem både når de hadde det vondt og når de opplevde gode ting. De var faktisk flinke på skolen og hadde fått medaljer hver skole avslutninger. som jeg kunne ikke delta. Da min sønn ble ferdig med første året på videregående skole, mistet han lysten til å fortsette med studie. Ante ikke hva han tenkte. Han ville ikke fortelle. I tillegg, gjorde han kjæresten gravid ( Det er hans kone nå). Han ble plutselig en ung far uten utdannelse og jeg er blitt bestemor.

Her et et bilde da mitt første barnebarn ble døpt. 

Søstrene er blitt unge tanter også, men vi ble forelsket i den lille gutten. Hans navn er Jan Andrie. Han er tolv år nå. 

 Hva kan en mor gjøre? Jeg var selvfølgelig veldig skuffet over min sønn. Hva tenkte han på? Hvordan kunne han forsørge hans egen sønn når han ikke kunne forsørge seg selv engang? Søstrene gikk fortsatt på skole og kunne ikke hjelpe han heller. Han begynte å jobbe hos min søster på en fiske mottaker som kasserer om natta. Pengene han tjente ( 200 pesos per natta) ca 29 kr var ikke nok engang til å kjøpe morsmelk til  sønnen hans. 

En dag fikk jeg brev fra min svigerdatter. Velsigne hennes hjerte. Hun spurte om jeg kunne gi hennes mann en ny sjanse. Han trengte penger for å kunne gå på et  data kurs og ba om hjelp. Kanskje han kunne finne en bedre jobb etterpå og kunne betale tilbake. Sønnen min hadde ikke mot til å spørre meg. Jeg ga sønnen min pengene. Jeg var bare glad for at han ville studere igjen for å få et bedre liv. Sønnen min likte å jobbe med data og han fullførte kurset med glans at han ble spurt om å undervise det neste studentene etterpå. Han fikk plutselig en  IT- lærer jobb.

Etter det, jobbet han, studerte samtidig og forsørget hans familie i mange år. Jeg kan nesten se meg selv i ham fordi det var det jeg gjorde i alle de årene mens jeg forsørget dem. 

Etter mange år, har min sønn og kona hans fått tre barn som dere kan se i bildet. Og jeg elsker å bli kalt bestemor av dem.

Min sønn jobber nå i et Internasjonalt selskap som ” Global Operation Center Manager”.  En jobb som innebærer at han får mulighet til å reise utenlands for å jobbe i selskapets mange bransjer i hele verden.  Dette bildet ble tatt da han var i Australia.

Her er  i Tennessee, USA

Mer bilder der 

Og det var historien om min ” Cinderella man” som ikke hadde en god start, men kom seg godt ut av det med hardt

arbeid og vilje til å få et bedre liv  for han og hans familie til tross motganger. Og jeg er stolt av ham.

Jeg kan kanskje også kalle mine to døtre på Filippinene Askepotter:) De har også klart seg bra. Fikk bra utdannelser  og lever nå et godt  liv sammen med deres familier. Og jeg takker Gud for det.

“Thought for the day”

It is good to dream, but it is better to dream and work. Faith is mighty, but action with faith is mightier.

Desiring is helpful, but work and desire are invicible.

Thomas Gaines

JOY