Sola har en tendens til å gjøre en lykkelig. Denne morgenen gjorde solen det til meg minutt til minutt! Utsikt fra soveromsvinduet.
Men solen kom bort like fort som den kom og det ble grått igjen. Så dagen ble tilbrakt til å hvile og hekle litt. Jeg har begynt å med et nytt prosjekt. Guttedokke! Så det gjenstår om jeg får det til:)
God mogen til deg. Ny uke og ny muligheter. Verden hos meg gynger fortsatt som i går. Fikk ikke skrive et eneste blogginnlegg.
Gårsdagen: Hodet mitt var så kaputt at jeg klarte ikke engang å være med på online chat sammen med mine barnebarn. Vi chatter hver søndag. Det var så trist når jeg ikke får det til.
Øynene mine svir så mye. Hele formiddagen i går lå jeg bare. På ettermiddagen prøvde jeg å hekle litt slik at jeg har en ting jeg kunne gjøre.
Hei på deg. En god lørdagskveld til deg. Jeg våknet med mye smerter i øynene i dag og derfor ble det lite blogg lesing og skriving i dag.
Ellers chattet jeg med mine barn på Filippinene tidlig på dagen og etterpå min søster som bor i Norge. Vi er jo spent på om mine barn får visum til Norge i disse koronatider. Planen var at min datter med sønnen sin kommer på besøk i mars og min sønn med familien sin i juni i år. Så jeg er litt spent. Jeg håper det får det til. De har jo spart lenge nå til denne reisen til Norge. Synd at billettprisene har doblet seg i det siste. Tur retur for to stykker. Det er mer en det dobbelte. Da de reiste til Norge i 2019 betalte de bare nesten halve av den prisen nå.
Og det er bare billeter. Det kommer forsikring og visa i tillegg. Men min datter sa at det er verdt et besøk ettersom jeg har ikke lenger helsa til å reise til Filippinene for å besøke dem.
Ellers lytter jeg på en lydbok. Den 9. boka hittil i år.
Mens jeg hekler denne type gryteklut. Bildet er fra hekleboka.
Ble ferdig med den ene. Jeg synes dem er ikke helt likens. Jeg hadde problem med å skjønne hvordan jeg skulle hekle sammen volanger. Men jeg er fornøyd med resultatet likevel.
Til middag i dag, spiste jeg ris, stekt fisk og gratinert grønnsaker. Det var godt.
In 1911, two explorers, Amundsen and Scott, embarked on a race against each other to become the first known human being to set foot upon the southernmost point of Earth. It was the age of Antarctic exploration, as the South Pole represented one of the last uncharted areas in the world. Amundsen wished to plant the Norwegian flag there on behalf of his country, while Scott hoped to stake his claim for England.
The journey there and back from their base camps was about fourteen hundred miles, which is roughly equivalent to a round-trip hike from New York City to Chicago. Both men would be traveling the same distance on foot through extremely cold and harsh weather conditions. And both men were equally equipped with experience, supplies, and a supporting team of fellow explorers.
As it turned out, Amundsen and Scott took entirely different approaches to the very same challenges. Scott directed his team to hike as far as possible on the good weather days and then rest on bad weather days to conserve energy. Conversely, Amundsen directed his team to follow a strict regimen of consistent daily progress by hiking exactly twenty miles every day, regardless of weather conditions. Even on the warmest, clear-sky days, when Amundsen’s team was capable of hiking much farther, he was absolutely adamant that they travel no more than twenty miles to conserve their energy for the following day’s hike.
Which team succeeded in the end?
Amundsen’s team, the one that took consistent daily action.
Why?
Because what we do every day defines us.
Today’s progress is always compounded by yesterday’s effort, no matter how small.
And it all comes down to the power of self-discipline. Think about the most common problems we deal with in our modern lives, from lack of presence to lack of exercise to unhealthy diets to procrastination, and so forth. In most cases, problems like these are caused not by a physically present limitation, but by a limitation of the mind—specifically, a lack of self-discipline.
We put the hard things off until tomorrow for a variety of reasons until we’ve lost our momentum. We grow accustomed to the belief that things should be easier than they are, and that waiting another day or two makes the most sense. Then one day we wake up and we’re emotionally incapable of doing the hard things that need to be done.
Let this be your wake-up call!
Your mind and body both need to be exercised to gain strength. They need to be challenged, and they need to be worked consistently, to grow and develop over time. If you haven’t pushed yourself in lots of little ways over time—if you always avoid doing the hard things—of course you’ll crumble on the inevitable days that are harder than you expected.
And if we had to guess, we’d say Scott’s team suffered in exactly this way. They tried to make things easier on themselves; the fantasy of “easier” became their mantra, their subconscious goal. But this fantasy was never going to be a reality during a fourteen-hundred-mile footrace in the South Pole.
Scott’s team lost the race, not only on the ground, but in their minds first.
In the Getting Back to Happy Course, Marc and I build tiny, life-changing daily rituals with our students… that strengthen the mind and make the hard things much easier to handle.
Hvis du er som meg så vet du sikkert ikke hva ordet ABARCY betyr. Men jeg har fått det får meg at jeg skal lære et nytt ord hver dag og da må jeg begynne med bostaven A.
ABARCY er et annet ord for brød. Mer opplysning om det her.
Videre kan vi lese info om bokstaven A fra denne hjemmesiden.
Snu en stor bokstav A på siden slik at den lukkede toppen peker mot venstre, og du kan kanskje se hvor selve brevet stammer. Dens tidligste forfader var sannsynligvis en egyptisk hieroglyf som representerer et oksehode, og oksens to horn er det som ga bokstaven A det som nå er de to spisse benene. Fønikerne tok deretter på seg dette egyptiske oksesymbolet og forenklet det enormt (inn i deres vagt trekantede bokstav aleph, som lignet på et moderne bokstav A som hadde falt på siden) før grekerne fikk tak i det og gjorde det til sitt første brev, alfa. Og det er derfra, via latin, at A havnet på engelsk.
ABARCY (brød)
Avledet av et gresk ord som betyr ‘brød’, abarcyer umettelig. Og hvis du er abarstic, så har du en umettelig appetitt.
Jeg tror alle mennesker er ABARSTIC. Vi har jo umettelig appetit som forflyter fra den ene etter den andre. Vi søker alltid nye ting i livet som kan oss lykke.
Abarcy (brødet) fikk meg til å tenke på et bibel vers hvor det står: Men han svarte og sa: Det står skrevet:
Jeg har hørt fra min mann og flere nordmann som er gift med en fra Filippinene at vi tenker bare på mat hele tiden. Hvis vi skal på tur et sted, må vi ta med oss mat.
Vi tenker alltid på hva vi skal lage til alle måltider og de har jo rett. For på Filippinene, er vi vant til det. Lager tre varme måltider hverdag. Heldigvis, er jeg blitt fornorsket at jeg lager bare en middag hver dag og resten er brødskiver til vanlig:)
Tilbake på hva Jesus mente om brødet. Han mente vel at brødet vi spiser er lik maten som vi spiser hver dag.
Han sa at vi skal ikke bare tenke på (brød) mat hverdag fordi det er ikke derfor vi lever.
Vi lever ikke fordi vi trenger mat (brød). Vi spiser mat fordi vi lever. Og for å ha et balansert liv, bør vi ikke konsentere på mat hele tiden, fordi livet består mer enn bare mat ( brød).
Jesus påpekte også at vi skal også basere livene våre fra ordene som kommer fra hans munn. Og det betyr det levende ordet fra Bibelen. Jeg vet ikke med deg men jeg tror det er kraft i Guds ord:
Jeg elsker Guds ord og jeg spiser det hverdag. Jeg tror jeg hadde allerede kapitulert eller er blitt innestengt på et psykiatrisk avdeling hvis ikke jeg hadde Guds ord som minner meg at jeg er elsket av Ham. Livet mitt har vært som å danse på rosene. Dess mer jeg danser, dess mer får jeg sår på føttene grunn av tornene. Men med Gud, klarer jeg å nyte rosenes ulikes farger og nyanser mens jeg danser livets dans.
Guds ord er farlig. Ja, farlig god:)
Og hvis vi skal gjøre som Gud har sagt at vi skal elske vår neste som vi elsker oss selv, tror jeg verden blir fredelig og det blir slutt på strid, krig eller uvennskap. Da er det ingen kommer til å lide i nød fordi vi skal hjelpe hverandre.
Vel, etter å ha bodd i Norge i 32 år har jeg lært å elske brød. Før var det alltid ris på menyen 3 ganger daglig. Nå er det brød flere ganger daglig. På filippinene spiste folk som regel hvite brød. Men her i Norge lærte jeg å spise grove brød og jeg fant ut at det er bedre enn hvite. Men nå, går det ofte på knekke brød. Enda bedre for helsa har jeg hørt.
Ikke så dramatisk som jeg at jeg har klart å ta livet av den siste kaktusen fra en sammenplanting jeg fikk en gang. Jeg skulle ønske at jeg kunne holde den i live.
Den var en del av en sammenplanting som jeg fikk fra kommunens ordfører i 2019 for det gode arbeidet jeg gjorde for de eldre i i alle de årene jeg har jobbet i kommunes sykehjem. Og jeg ble jo veldig trist. Føles det som planten er som meg. Jeg som har vært så levende og jobbet mye for å gi glede til de eldre bare så vidt nå klarer å gi glede til meg selv på grunn av kroniske sykdom. Og jeg føler at bare så vidt jeg klarer å holde meg i live.
