Fuglene i hagen min.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Blomstene i min hage og andre mans hage:)

Tur til stranden i nærheten.

Siste fisketuren sammen med min elskede mann  for denne gangen. Han har reist ombord til båten igjen. 

Båten vår!

Utsikten!

Vi fikk ikke noe fisk denne gangen!

Solnedgangen. Full måne!

Ha det så lenge og god sommer!

JOY

Det er noen måneder siden jeg var på Filippinene, men det er artig å minnes.

Bildet under er tatt utenfor huset til moren min på landet. Soloppgang!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Første uke av ferien min tilbrakte jeg noen dager hos min andre datter Michelle og hennes familie. 

Michelle og sønnen Ethan

Jeg ble med Ethan og datteren min på skolen en dag.  Ventet i to timer utenfor rommet før han ble ferdig med eksamen den dag. Etterpå dro vi til badebaseng i nærheten. Herlig, fordi det var så varmt

Datteren min vil ikke bade. Fornøyd med å prate med en venninne:)

Etter mitt opphold der, kjørte svigersønnen meg til et sted som heter Taguig hvor min sønn jobber. Jeg skulle sitte på hos han på vei hjem etter jobben. Jeg skulle tilbringe også noen dager hos han og familien. Det blir skoleavslutningen og jeg var invitert av mine barnebarna.

Første skole avslutningen var i klassen hennes Zyrish. Mitt tredje barnebarn. På Filippinene deler dem medaljer til de flinkeste barn på skolen. Zyrish fikk tre medaljer i forskjellige kategorier.

Min datter Chelsea, Zyrish og hennes far

Etter skoleavslutningen, dro vi ut for å spise sammen med andre barnebarna og svigerdatteren min Joan.

…og spilte bowling. Det var så artig for alle sammen!

Dagen etter var Zimon og Candice sin tur. Zimon fikk en medalje og Candice tre.

Etter skoleavslutningen, dro vi hjem. Min svigerdatter bestilte mat hos Mc- Donald og vi spiste hjem.

Da var det helg. Min sønn var hjemme og vi dro til et kjøpesenter hvor jeg skulle treffe noen bloggere jeg ble kjent med gjennom blogverden.

Min først måtte vi spise lunsj.

Og da ble det filippinsk mat:)

Og etterpå ble da å hilse på disse unge bloggere:   Pink Line,  Joanne, Empi, Rix, Zaizai og Senyor Eskwater.  Alle sammen var så snille og søte.

 Søteste av alle: Senyor and Yccos

Vi spiste på en Japanese Restaurant, men jeg var så mett fra før at jeg klarte ikke å spise mye. Jeg smakte på sushi. Det var helt ok, men jeg likte bedre filippinske maten.

Det var så mye å prate om som: blogging, familie, jobb og interesser, men jeg måtte bare ta farvel fordi mine barnebarna ventet på meg.

Et av mine barnebarna spurte faren sin hvorfor mine venner var så unge. Jeg er jo bestemor. Sønnen min sa at jeg fikk ikke oppleve å gå ut med venner da jeg var yngre og derfor kanskje jeg gjør det nå. Oppleve hvordan å være ung igjen. Kanskje han hadder rett:)

Avslutter denne posten med dette bildet. Jeg kjøpte en bok skrevet av en annen blogger som  jobber i Saudi Arabia, Han er også fra Filippinene. Boken handler om kjærligheten. Etter å ha lest det, ga jeg det til en ugift tante på Filippinene i håp om hun bli forelsket. Jeg bare spøker. Hun er over 60 år.

Ha det så lenge.! JOY

Forsettelesen av min ferie på Filippinene. Denne gangen blir da en tur på en stor restaurant. Den heter ” Isdaan”. Isda betyr fisk. Men denne plassen er ikke bare en restaurant. Her er det mye å finne på. Skal vi ta en titt?

Denne er inngangen

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Meg, mine tre barnebarn og svigerdatteren min ved inngangen. Ser dere fiskene?

Nå er vi inne

Oh! Jeg har funnet en kjæreste:)

Jeg tror jeg satser på Obama!

Jeg bare spøker. Michelle Obama var jo tilstede:) 

Møt Kingkong! 

slekta!

Vi kaller disse dyrene for ” carabao” på Filippinene. Jobben deres er å pløye jord på risåker. Her har dem ferie:)

Mitt eldste barnebarnet har funnet kametatene sine!

en sulten fugl!

 Mitt andre barnebarn Candice foretrekker Mickey mus og kjæresten!

 Det går an å ri hanene her!

Mitt femte barnebarn Ethan foretakk en båt tur med faren sin!

De har også sykler for ungene. På blider er Candice, Zimon og Zyrish ( barnebarna) og datteren min Chelsea.

Wow! Fine damer!

Havfrue

hodet til havfruen

 Fri ballong for ungene: mIn sønn tok vare på ballongene mens ungene lekte.

Og nå maten vi har spist. Det er derfor vi kom hit:)

lånt bildet fra min datters Michelles blog!

Her er Michelle med hennes mann og deres sønn!

Og de sultne gjestene!

Underholdning

Hodet på avveie!

Ha det så lenge!

JOY

Regn og atter regn, men en dag ble det opphold. Selv om sola har gjemt seg bak skyene, dro mannen min jeg på fisketur. Så mens han kjørte båten tok jeg noen bilder. 

        Og her er resultatene: Jeg har inkludert noen kloke ord i tillegg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Give Thanks

A thankful heart is not only the greatest virtue, but the parent of all the other virtues.
– Cicero 
 

  Don’t accept evil

He who passively accepts evil is as much involved in it as he who helps to perpetrate it. He who accepts evil without protesting against it is really cooperating with it. – Martin Luther King, Jr.

 Cultivate Curiousity

Curiosity is one of the most permanent and certain characteristics of a vigorous intellect. – Samuel Johnson

  Eternal Hope

Hope is a waking dream. – Aristotle

 A Test of Character

The test of a man’s or woman’s breeding is how they behave in a quarrel. Anybody can behave well when things are going smoothly.

The Power of Ingenuity

Never tell people how to do things. Tell them what to do and they will surprise you with their ingenuity. – George Patton, Jr.

– It is dangerous to be right when the government is wrong.

It is dangerous to be right when the government is wrong. ? Voltaire

Never refuse any advance of friendship

Never refuse any advance of friendship, for if nine out of ten bring you nothing, one alone may repay you. – Madame de Tencin

 Definition of Youth

The deepest definition of youth is life as yet untouched by tragedy. – Alfred North Whitehead

                   Og til slutt, vi fikk makrell!

JOY

Nei, jeg er ikke på Filipinene nå, men dette innlegget handler om den turen jeg hadde der sist mars måned for å tilbringe tid sammen med familein min der.

På bildet under er min svigerdatter Joan og sønnen min Brian.

Vi besøkte denne plassen som heter Casa San Pablo utenfor byen. 

Dette er spisestedet

Inne

Lånte noen bilder fra min datters blog:

http://www.michiphotostory.com/

Maten vi spiste.

Mitt femte barnebarn Ethan elsket ristet brød med smør på

lunsjen: sprøstekt fisk, kylling karri, wok grønnsaker, suppe og en type pudding

kakao tid

Vi leide to rom for å slappe av

Det er blomster overalt og det passer meg best. Jeg elsker jo blomster

Man kan se trefigurer overalt også

Men, det alle likte best var svømming i bassenget

Her er 4 av mine 6 mine barnebarn

den eldste barnebarn og meg

tredje barnebarn og min sønn

Mine to døtre på Filippinene og min eldre søster som også bor i Norge vil ikke bade.

Det er godt å slappe av innemellom også

Fra venstre er min mor, to barnebarn, meg og min eldste datter

Svigersønnen og barnebarnet prøvde sykkelen

Det har vært en herlig tid sammen med familien min der. 

Ha det så lenge! Forsetter neste innlegg!

JOY

Fortsettelsen av mitt forrige innlegg, men denne gangen går vi isteden av å kjøre. Det er ca 3 kilometer til sjøsiden. Men de er vakre utsikter til å feste blikket på vei dit. Håper du blir med.

Kornåker

Vill blomster

 Min søte mann, i hvert fall i mine øyne.

Vi nærmer oss

Informasjon om stedet

 Jeg har funnet min tvilling søster:)

Noen har mistet hodet?

Vi må først krysse denne broen.

 Og skrive  vårt navn i gjeste boka.

Og nå er vi endelig fremme.

Fin gapahuk
Men jeg vil heller spise på bergene og betrakter den fine utsiken

 Herlig! Føler med som Eva i paradiset, men jeg kan ikke kle meg med fiken blad fordi det er kaldt:)

 Utsikten til høyre sida

Noen er sulten på fisk?

Skal vi ta et bad?

Det ser ut som skyene har det travelt å forandre seg. 

Vakker, ikke sant? Ikke jeg, men bakgrunnen:)

Så ses vi vel igjen?  

JOY

Jeg spurte mannen min om han ville være med igjen å klatre opp til et annet fjell i nærheten, men han takket nei. Han sa at vi kan isteden kjøre en tur  og finne en  gapahuk å tilbringe formiddagen med. Da husket jeg at jeg har vært på en plass hvor det står en vakker gapahuk ved sjøen. Det tar ca halv time å kjøre dit. Etterpå vi må gå ca 3 km til stedet.

 Klokka var åtte på morgenen da vi begynte å kjøre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men på vei dit, så jeg himmelen gjenspeilet seg på sjøvatn, derfor  sa  jeg til mannen min at vi måtte stoppe litt slik at jeg kunne ta bilder.

Og det var virkelig himmelsk overalt.

Så det var på tida å kjøre videre, men vent! Det er noen som ville haike tror jeg. En kalv av en elg.

moren også?

hele familien?

Nei, de trives vel bedre inne  i skogen:)

Mens mannen min kjørte fikk jeg ta mer bilder. Jeg kunne ikke la være å gripe disse uforglemmelig øyeblikkene.

Endelig nærmet vi oss til verdens ende:) Jeg mener til parkeringsplassen før vandringen begynte.

Utsikten til høyre

Men vi skulle til venstre….

Fortsetter…

JOY

🌸 Kort beskrivelse:
Dette er en del av min livshistorie – om smerte, fattigdom, tap og barndommens sår. Men midt i mørket fant jeg Guds hånd som bar meg. Han brukte alt det vanskelige til å forme meg og gi meg håp om en ny begynnelse. For hos Gud finnes alltid lys, selv i den dypeste tunell.

Hva forandret livet mitt?

Før jeg fortsetter med historien min, vil jeg bare si dette:
Jeg skriver min livshistorie for å inspirere andre som har det vanskelig. For å vise at det finnes håp – selv når alt virker mørkt.
Jeg skriver ikke for å svartmale dem som har såret meg, men for å vitne om hvordan Gud hjalp meg gjennom de smertefulle opplevelsene.

Det er alltid lys i enden av tunellen.
Det er alltid hjelp ovenfra – for den som setter sin lit til Gud.

Gud førte meg dit jeg er nå, selv om veien dit var smertefull. Så smertefull at jeg en gang prøvde å ta mitt eget liv.
Men Gud reddet meg.
Han brukte alt det vanskelige jeg har opplevd – menneskene, tårene og prøvelsene – til å forme meg til den kvinnen Han ønsket jeg skulle bli.
Og Han er ikke ferdig med meg ennå.
For det takker jeg Ham av hele mitt hjerte. 💛

Så jeg håper du fortsetter å følge med …

Å miste arven

Selv om min far kom fra en rik familie, forandret alt seg da farfaren min døde.
Søsknene hans tok det de ville ha.
Advokaten som skulle hjelpe bestemoren vår, lurte henne i stedet. Hun ga ham fullmakt til å administrere familiens eiendommer, men litt etter litt tok han over alt.
Ingen forstod hva som foregikk før det var for sent.

Da de eldre døde, fortsatte barna å kjempe for det som var mistet.
Kampen om jorden kostet både penger – og liv.

Min far fikk et lite stykke land der vi bodde. Men siden han var blind, kunne han ikke dyrke det selv. Når han ansatte folk til å hjelpe, stjal de avlingene.
Jeg hatet dem for å være så grusomme mot en blind mann med barn som sultet.

En dag ba søsteren hans om hjelp. Hun overtalte ham til å pantsette jorden til en fetter, slik at hun kunne starte en bedrift. Hun lovte at hun skulle forsørge oss etterpå.
Det hørtes ut som en god plan, og min far sa ja.
Men avtalen var bare muntlig.

Virksomheten hennes gikk konkurs – og plutselig eide vi ingenting.
Vi ble fattige, tigget om mat og hjelp.
Hver gang vi ble sendt til tanten min for å be om støtte, føltes det som å tigge om almisser.
Livet var urettferdig, og jeg gråt ofte.

Tanten min, som var gift med en advokat, hadde ingen barn. Hun adopterte meg da jeg var to år gammel.
Kanskje hun ønsket å hjelpe foreldrene mine – eller kanskje hun bare lengtet etter et barn. Jeg vet ikke.

Hun behandlet meg som sin egen, men jeg husker at jeg gråt og lengtet etter mamma. Til slutt leverte hun meg tilbake og adopterte i stedet min yngre søster, som bare var seks måneder gammel.

Etter det ble forholdet mellom oss aldri det samme.
Når jeg var på besøk, måtte jeg gjemme meg på kjøkkenet eller i et annet rom.
Kanskje hun ikke likte meg fordi jeg ikke likte å være der.

Av og til ble vi invitert til bursdagen til min yngre søster, men vi følte oss alltid malplassert.
Hun hadde fine kjoler, vi hadde gamle klær.
Jeg misunte henne. Hun hadde alt jeg drømte om – et vakkert liv, en barnepike, trygghet.

Men jeg forsto senere at hun også hadde sin kamp.
Hun visste ikke helt hvor hun hørte hjemme.
Å bli adoptert bort var ikke lett for henne heller.

Vi hadde ikke noe valg.
Vår far var blind.
Vår mor arbeidet som hushjelp for andre.
Vi måtte bare overleve.

Mitt tap

Selv om min far var blind, gjorde han sitt beste. Han kokte ris og klarte husarbeid.
Men han kunne ikke se hva vi barna gjorde.

En dag, da jeg var rundt tre år gammel, var jeg og min to år eldre søster sultne.
Vi tok med en stor kniv for å finne en kokosnøtt som hadde falt fra treet.
Vi fant én, men klarte ikke å åpne den. Søsteren min prøvde flere ganger uten å lykkes.
Jeg ville prøve, men hun nektet.

Jeg la hendene mine rundt kokosnøtten og sa:
«Jeg flytter ikke hendene før du lar meg prøve!»

Hun advarte meg:

«Flytt hendene dine, ellers treffer jeg deg!»

Men jeg trodde henne ikke.
Det gikk så fort.
Plutselig blødde jeg. To fingre på venstre hånd hang løst.

Jeg husker at mamma løp med meg til legen.
Han sydde fingrene fast, men langfingeren kunne ikke reddes.

Senere gikk jeg tilbake til stedet for å lete etter den tapte fingeren – jeg forsto ikke hva som egentlig hadde skjedd. Jeg var bare et lite barn som lette etter noe jeg hadde mistet.

Jeg ble skamfull. Jeg skjulte hånden min for folk, redd for å bli ertet.
Da jeg begynte på skolen, pleide læreren å sjekke neglene våre. Jeg la alltid høyre hånd over venstre for å skjule den manglende fingeren.
Hun så det – men sa ingenting. Bare smilte mildt og gikk videre. Den stillheten betydde mer enn ord.

Jeg var et nysgjerrig barn. Da jeg lærte å lese, begynte jeg å lese Det nye testamente – den eneste boken vi hadde hjemme.
Jo mer jeg leste, jo flere spørsmål fikk jeg.
Hvorfor måtte Jesus dø?
Hvorfor lot Han seg korsfeste?

Likevel elsket jeg Bibelens fortellinger.

En dag på skolen fikk vi en prøve i religion.
Læreren sa at den som fikk flest riktige svar, skulle få en premie.
Og gjett hva – jeg vant!
Hun visste ikke at jeg hadde lest hele Bibelen.

Premien var en halv skriveblokk og en penn – men for meg var det stort! ✨
Jeg følte meg verdifull, og for første gang opplevde jeg respekt fra klassekameratene.

Selv om jeg manglet materielle ting – og en halv finger – hadde jeg noe å være stolt av.
Kanskje, tenkte jeg, kommer en dag da livet blir bedre.

Jeremia 29:11
«For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere,» sier Herren,
«fredstanker og ikke ulykkestanker.
Jeg vil gi dere fremtid og håp.»

Fortsetter …

Hi! Hva som  er nytt hos meg i de siste? Egentlig, det er mye som skjer. Har noen dagers ferie, så jeg har tid til pleie kjærligheten. Mannen min som er sjømann er også hjemme, så da er livet herlig.

Vi har hatt noen fine dager og derfor benyttet sjansen til å se oss rundt. Det er mange fine steder i nærmiljø som jeg ennå ikke har sett. Mannen min foreslo å dra til borgklinten. En liten fjell i nærheten.