Friheten, det er for alle, ikke sant? Men ikke alle har frihet. Friheten til å tale, elske den man vil eller til å oppnå det man vil. Det er begrenset for mange.
For mange år siden var filippinske folk under spanske herredømme. Takket bare eks presidenten vår Emilio Aguinaldo som kjempet for friheten for filippinske folk, kunne vi nå feire frihetsdagen for 155 gang.
Her i Norge, vi filippinske folk prøver å minne den dagen på vår egen måte. Og vi er så takknemlig fordi vi bor i et land hvor frieheten rår. Så i går feiret vi frihetsdagen vår sammen med norske venner og familie. Og jeg hadde på meg filippinske drakten for å hedre dagen.
Og også noen av damene i gruppen: Tessie, Jolly and Josephine
Jolly er lederen for komitteen og alle har gjort en flott innsats. All ære for dem til et vellykket frihets festen.
Her forteller Jolly til gjestene betydningen av utformingen av det filippinske flagget.
TreStjernerogSol
Den åtte solens strålersymbolisererde første åtteprovinser(Manila, Cavite, Batangas, Bulacan, Laguna,Pampanga, Tarlac, Nueva Ecija) somgjorde opprør motden spanskekolonistyret.
De trefemkantetstjernene representererde tre viktigsteøygrupper: Luzon, VisayasogMindanao.
Den hvitelikesidettrekantstår forlikhet ogbrorskap.
Den blå stripenbetyr fred, sannhet ogrettferdighet, mensden rødestripenrepresentererden filippinskepatriotismeog tapperhet.
Nå er det tid til mat. Komiteen serverte Filippinske retter til gledebåde for nordmenn ogossfra Filippinene🙂
Etter maten ble det underholdning.
Hawaii Five-O Dans: Jessa, Marilyn og Camilla
Maria har sunget :You’ve got a way
Gentlemen dans av: Marilyn, Minze, Melanie og Jessa
Duet av Ingrid Marie Berg Og Mia Groven: Broken Strings
Men de som danset best av alle var disse to unge jenter:)
Ingen fest uten kake og kaffe. Masse kaker til glede for oss alle.
Etter kalorie inntaket, var det på tia å forbrenne det. Så det ble konkurranse spill for både barn og voksne. Det ble sogt lodd og det ble delt ut mange flotte gevinster. Gjestene var fornøyde. Slik gikk frihets feiringen vår i år.
In his book « The best is yet to be» Henry Durbanville told the story of a little girl in London who won a prize at a flower show. Her entry was grown in an old cracked teapot and had been placed in the rear attic window of a rundown tenement house. When asked how she managed to raise such a lovely flower in such an unlikely environment, she said she moved it around so it would always be in the sunlight.
( Excerpt from « Our daily bread)
During the years of my life, when I was in darkness, afraid, hurting, hoping to be saved, to be seen, and to get help, I hope to be in the light.
In the light where I don’t need to be afraid, where I will be protected from getting hurt, where I won’t be ashamed, where I can shine, be encouraged, be saved from darkness, beloved, and be in the dry ground. So I prayed and prayed and prayed. I seek and continue seeking. There must be hope from someone, from somewhere.
Many years of tears and heartaches, but deep inside me was a little hope that someday the sun will shine in my life. That might be in the mud, but one day I will rise up and I will be on the dry ground.
And then I found the source of light and life.
Little by little my life has changed. I found out that God can make something out of a me who was broken and with nothing to offer. He restored me and made me whole again. Now, I am not in the dark anymore. Because God is my light and in him, there is no darkness. I don’t need to be afraid anymore because I know that whatever happens in my life I am under his care.
God said:
How wonderful it is to be made whole again, to be loved, taken care of, to be seen, to be protected by the Almighty God, and to be inspired by His words every day.
So like that little girl in the story where she moved around her flower so it will be always in the sunlight, I will also move around to follow the sun of my life. And that is GOD.
How about you?
A repost from my other blog: willyouhearfromme.blogspot.com
Egentlig, mannen min skulle dra til båten i dag, men båten ble forsinket. Så han ble hjemme en dag til. Så, etter jobben, foreslo jeg at vi drar til en piknik tur ved elva i nærheten. Circa tjue minutter kjøretur fra hvor vi bor. Og han gladelig ble med på det. Været var jo med oss.
Og her er den nydelige plassen. Vi var alene, så jeg følte at vi var som Adam og Eva i paradiset.
Kom å bli med dere også!
Se på de vakre omgivelsene!
Mannen min, den snilleste mannen i hele verden, i mine øyne, grillet maten vår.
Så jeg kan bare sole meg.
Må ikke bli lurt. Jeg smiler, men vannet var isende kaldt.
Tok noen bilder mens jeg ventet på maten. Min skygge…
min fot….
Etter at middagen var unnagjort, la vi oss på et ligge underlag og slappet av. Så på de vakre omgivelser. Jeg tenkte, så heldig jeg var som fikk oppleve denne stunden. Guds gave.
Kikket til himmelen og sa ” Takk Gud”
Endelig, var det på tide å dra hjem. Håper vi kan snart komme tilbake igjen på dette stedet.
Avslutter denne posten med den vakre solnedgangen tatt gjennom mitt soveroms vindu:)