God morgen til deg. En ny dag her på Filippinene og sola smiler så bred.  Jeg er takknemlig for at jeg har overlevd natten. Sovnet i fire tiden bare for å drømme at jeg har fått hjerteinfarkt og allergi anfall. Jeg ble lam i ansiktet og har masse blemmer. I drømmen var jeg alene hjemme i Norge da det skjedde. Jeg prøvde å krøppe på gulvet for å nå min mobiltelefon og fikk ringe 113. I hvert fall det var det nummeret jeg ringte i drømmen.  Så kom Hr Happy hjemme og kikket bare rart på meg. Jeg gestikulere at jeg ikke kunne snakke og viste frem mitt forvridde ansikt. Så kom ambulansen og jeg gikk selv dit og forventet at Hr Happy var kom etter.  Ambulanse personell undersøkte meg. Deretter hoppet drømmen min til andre steder Jeg sto plutselig foran en gateselger fullt av sår og blemmer i  hele kroppen og lurte på om jeg ikke har fått medisin. Gateselgeren sa til meg at jeg må se i lommen min.  Kanskje ligger det medisin der. Og riktignok lå medisin der som jeg skulle ta, men jeg har glemt det og ikke skjønte at jeg hadde det.

Etterpå kom det en dame og sa til meg at jeg må kikke gjennom et hull på en vegg på andre siden av veien for der ville jeg se legen som var opptatt med å behandle en annen pasient.  Drømmen min gikk videre med virvar av ulike hendelser som jeg ikke kunne huske riktig. Da jeg våknet og kikket på klokka,  var det bare over halvt seks om morgenen. Det ser ut som jeg har sovet litt over en time som ble bare brukt til marerittet. Jeg føler meg så utmattet. Egentlig er jeg takknemlig for at jeg fikk sove i det hele tatt, men jeg hater (ordet jeg helst ikke vil bruke) å ha mareritt hver gang jeg endelig får sove.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg skriver bare for å få ut frustrasjonen. Jeg vet at det finnes verre ting enn søvnløse netter og mareritt. Men dette er min kamp og det jeg føler om det.

Takknemligheten min…ja…det lønner seg å  ramse om de slik at humøret mitt ikke blir mørkt. Her på Filippinene er det veldig varmt. Sånn ca 36 grader. Når man dusjer, kommer det lunkent vann fra kranen uten at det er varmtvanns tank her. Gratis oppvarming. Og kroppsmerten er borte. Og ja, jeg får spise filippinske retter og får være sammen med familien min her. Og det er jo uerstattelig glede. Så jeg kan ikke gjøre noe annet enn…

Dette bildet er laget av min datter her på Filippinene.  Jeg fikk det fra henne.

Dagen blir brukt til å hekle en dokke…