happy.blogg.no En blogg hvor jeg deler fotografi, inspirerende ord, håndarbeid, min hverdag, mine reiser og livet som en utlending I Norge.

Svar:

Å såre noen. Det verste jeg vet er å såre noens følelser. Men noen ganger kan jeg gjøre det ubevist på grunn av mine ord, impulsivitet og at jeg er ikke flink til å lytte. Jeg prøver å gjøre noe med saken. 

Konfrontasjoner

Ja, det verste jeg vet er å krangle med noen. Derfor hvis jeg ble såret eller jeg ser noe som er ikke bra som andre gjør, tier jeg bare stille. Jeg vet at jeg bør jo være litt frimodig, men man trenger også visdom til dette fordi kanskje å tie er bedre enn utbasunere hva jeg mener.

Men jeg hadde vel gjort det i sinne når jeg ble urettferdig behandlet og at jeg måtte forsvare min rett. 

Mørke og ukjente steder

Ja, jeg er mørkeredd. Har lest mye om hva som skjer i mørket og i tillegg drømmer jeg ofte mareritt derfor jeg vil ikke ha de helt mørk i soverommet. Og jeg prøver å unngå å gå alene i ukjente steder fordi jeg kunne ikke forsvare meg selv.

Jeg skulle ønske jeg er en person som kunne reise alene utenlands unntatt hjemlandet mitt (Filippinene) eller andre steder som jeg ikke har vært før. Men jeg er altfor redd til å gjøre det.

Bruksanvinsninger

Dem gjør hjernen min til å gå rundt. Bruksanvinsninger til å montere ditten og datten og at jeg skal lære noe om data, telefon, bruk av kamera osv. Da spør jeg andre om hjelp hvis noen kan gjøre det for meg. Ellers noen ganger må man gjøre det selv, men jeg liker det ikke. 

Negative, pratsomme, og de som er plaget med psykiske problemer. 

Ja, hvis jeg kunne unngå det, gjør jeg det fordi de tapper meg av energi. 

Jeg er jo også en pratsomt person, men jeg kunne ikke unngå meg selv:) Men selv om jeg er pratsomt, har jeg jo litt forstand når jeg bør ti stille og lytte til folk:)

Da jeg gikk på aktivitør skolen, var det en del av pensumet å lese om ulike type sykdommer blant annet psykiske plager. Og dess mer jeg leste, dess mer ble jeg dårlig i sinn.   

Derfor når jeg leser bøker, ser serier eller film, liker jeg å holde meg til inspirerende historier.

Men slik er nå jeg. Jeg er glad for at folk er ulike at det som er plaget meg psyken kan få hjelp. Man vet jo aldri om jeg blir rammet at psykiske problemer en dag.

Jeg tror det hjalp mye at jeg tror på Gud og at han har kjærlighet som overgår alt forstand. Og når det blir for tøft for meg, klamrer jeg meg til ham.

Enn du? Hva prøver du å unngå?

Ja, jeg har bestilt meg mye garn og derfor fortsetter jeg med å lage verdens berømte damene.

Denne gangen ” Jane Austen.”

Info fra Wikipedia

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jane Austen (født 16. desember 1775 i Steventon i Hampshire i England, død 18. juli 1817 i Winchester) var en britisk forfatter. Hun er kjent for sine romantiske romaner. Romanenes bipersoner er ofte karikerte.

Jane Austens romaner er ubestridte klassikere i britisk litteratur. Romanene skildrer livet til engelsk overklasse på landet, og alle kretser rundt temaene kjærlighet, ekteskap og familieforhold.

Jane Austen var datter av en prest i Hampshire, George Austen (1731–1805), og hans kone Cassandra (1739–1827). Etter noen få måneder hjemme plasserte Austens mor henne hos Elizabeth Littlewood, en kvinne som bodde i nærheten. Hun var amme for Austen i ett år eller 18 måneder.^[21] I 1783, i henhold til familietradisjonen, ble Jane og søsteren Cassandra sendt til Oxford for å bli undervist av Mrs. Ann Cawley, og senere på året flyttet de med henne til Southampton. Begge jentene fikk tyfus, og Jane var døden nær.^[22] Jane Austen vokste opp blant fem brødre og en søster, og levde som voksen et rolig liv sammen med familien. Hun giftet seg aldri.

De første 25 årene i sitt liv tilbrakte Jane i Hampshire, men da faren pensjonerte seg solgte familien alt og flyttet til Bath. Etter farens død flyttet moren og Jane til brødrene, og bosatte seg senere i et lite hus like i nærheten.

Austen var lenge plaget med sykdom, og hun flyttet for å komme nærmere legen sin. Hun døde i Winchester, 18. juli 1817, 41 år gammel. Det er mange teorier om hva hun døde av, blant annet brystkreft, Addisons sykdom og tuberkulose.

Min versjon

Jeg synes det er lærerikt å hekle disse berømte damene og attpåtil artig.

Har du lest en av bøkene til Jane Austen?

Her på Filippinene er det mer fristende å bestille mat som pizza når man ikke gidder å lage mat for det er billigere enn i Norge og smaker kjempedeilig. Tre gode pizzaer for ca 150 kr

Ettersom jeg har mindre smerter her på Filippinene får jeg hekle mye mer og trengte derfor garn. Her 27 stk. garn på underkant av 100kr

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Og donuts ( Doughnuts) var ikke bare billigere,  det er mykere og det smelter nesten i tungen. Ulempen er at jeg spiser mer søte saker og kalorier hopper opp:)

Kjøpte også pepper: hel, knust og fin pepper. Ca 20 kr for  250 gram hver poser. Jeg skal ta med til Norge.

Og den berømte og gode kaffe på Filippinene.  200kr for ett kilo. Kjøpte den til Hr. Happy. Alt ble bestilt på internet av datteren min her. Jeg trengte ikke å gå ut av huset. Leveringstid: to dager:)

Jeg kommer vel til å handle noen varer til som jeg skal ta med til Norge:)

Bruker du å handle billigere ting utenlands når du er ut og reise?

Tilbakeblikk:

Hvordan artet jobben min som aktivitør? Jeg jobber ikke lenger som aktivitør på grunn av kronisk sykdom. Men av og til jobber jeg som frivillig når kroppen min tillater det og når jeg har mulighet til det. Akkurat nå er jeg på ferie på Filippinene.
Men en morgen da jeg leste et bibelvers fra

Andre Mosebok 31:3 hvor det står:

« Og jeg har fylt ham med Guds Ånd, med visdom og med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid,» begynte hjernen min å vandre tilbake til den tiden jeg jobbet.

«Ditt kommende arbeid som aktivitør er å finne ulike aktiviteter som kunne gi glede til de eldre og vedlikeholde delfunksjonene som de fortsatt har. Det var et av pensumene som jeg lærte da jeg gikk på skolen som privatist for å bli aktivitør.
Da jeg begynte å jobbe på et sykehjem for å få praksis, hadde jeg ikke hatt mye erfaring om å omgås eller pleie de eldre. Og for å ikke snakke om å gjøre ulike aktiviteter med dem.
Men etter at jeg har begynt med det under praksisperioden på et sykehjem, ble jeg så fascinert av de eldre. Jeg likte bedre å bedre å tilbringe tid sammen dem enn å sitte på vaktrommet. Når jeg får dem til å smile, smilte også mitt hjerte. Og de eldre hadde vel lagt merke til at jeg liker dem så inderlig og det ble gjensidig kjærlighet som ble utvekslet imellom oss gjennom de årene jeg jobbet sammen med dem. Jeg hadde også oppdaget min kreative siden. Kortlaging, hekling, strikking, skriving, koordinering, godt samarbeid, lederskap og kreaviteten.

Lærdommen utvikler seg etter hvert mens jeg jobbet med de eldre. Tålmodigheten ble utvidet, lederskap rollen ble forbedret. Jeg lærte hvordan å få til et godt samarbeid og få frem de gode sidene av de som ble sendt til meg på omplasseringer enten å lære norsk språk, arbeid eller for å få praksis.
Gjennom den tiden, Gud har sendt mennesker som kunne inspirere og hjelpe meg underveis. Folket som også hadde det samme lengsel som meg ved å gi glede til de eldre.
En dag like før jul, fikk jeg blomster overlevert av selve ordføreren for de gode arbeid jeg gjorde for de eldre. Og det virkelig gitt mitt hjerte utrolig glede. Jeg kunne ikke ha klart det uten hjelp fra mange andre😊Og jeg er takknemlig til dem.

Jeg kan ikke si at å lede et aktivitetssenter har ikke hatt noen utfordring, særlig når det ankommer besøkende. De tar det som en selvfølge at den norske som var leder i aktivitetssenter fordi de kjente ikke meg. Jeg vet ikke om det var av rasisme eller at de bare ikke forventet at en utlending skulle være en leder isteden av norsken. Men jeg gjør ikke noe mer enn å være hyggelig mot dem hvis det ble utpekt at det var meg de bør snakke med.
Jeg husket godt da en kvinne ble omplassert hos oss på aktivetetssenter hvor jeg har vært leder. Hun kritiserte alt jeg gjorde og sa, og ville ikke høre på hva jeg sier til henne. Og jeg skjønte ikke hva som var galt ettersom jeg får mye skryt fra den ene og den andre for det gode arbeid jeg gjør som aktivitør. Og jeg fikk til og med «Meget Bestått» på eksamen som aktivitør. Men hun ville bare forholde seg til den andre som var norsk i arbeidsplassen.
Den tiden hun var på praksis hos oss, gruet jeg meg  hverdag til å komme på arbeid. De to andre som var også der og jobbet lidte sammen med meg for de ble også kritisert. I tillegg til de som var på pleieavdeling den tiden.
Jeg fikk også en kommentar fra en annen dame at jeg har bare stygge klær fordi jeg vet ikke bedre for jeg er ikke norsk. Men da hun en dag hørte at jeg delte ord gjennom andakten for de eldre, ble jeg overrasket da hun sa etter min tale at jeg snakket bedre enn presten. Det var artig å høre fordi den damen sjelden sier gode ord om andre.
Men, tilbake til praktikanten. Da hun til slutt ble ferdig med praksistiden for ett år, fikk hun mulighet fra NAV til å  fortsette hos oss hvis vi vil ta imot henne. Hvis ikke måtte jeg begrunne hvorfor hun ikke kunne fortsette.  Men jeg vil ikke utsette oss mer for lidelser og jeg skrev en lang begrunnelse til NAV hvorfor vi ikke ønsket hun lenger på arbeidsplassen.
Jeg hørte fra en venninnene at denne damen hadde sagt til folket at så lenge jeg jobber på den aktivitetssenter, hun vil aldri jobbe der. Hun fremstilte meg som den onde, men folk kjenner jo meg. Så jeg trengte ikke å forsvare meg. Egentlig jeg syntes synd på henne for jeg tror ikke hun var godt likt av mange.
Det har også vært en tid da kommunen bestemte seg for aktivitetssenteret skal ble lagt ned fordi kommunen ville spare penger. Vi fikk bare et brev hvor det sto at det var allerede vedtatt.
Vi var to stykker som var ansatt der og den andre var i pensjonist alder og ikke hadde noe grunn for å kjempe for arbeidsplassen selv om hun var lei seg. Og jeg som en utlending, viste ikke hva jeg kunne gjøre da for å berge stillingen min og stedet hvor de eldre finner glede i hverdagen sin.
Jeg bestemte meg at jeg kunne i hvert fall skrive et brev til ordføreren, ledelsen, de som er i kommunestyret, leger, arbeidskolleger i ulike avdelinger, lag og organisasjoner og skrev mange punkter hvorfor de ikke må stenge aktivitetssenter. Og tro det eller ikke, brevet kom til kommunestyremøte og jeg fikk gehør. Mange har også sagt at de ville gå til avisa og gå folketog på gata for å støtte min sak for de eldre. Og gjett hvor glade vi var alle sammen for å få lov til fortsette med arbeid for de eldre.
Gud har vært trofast mot meg😊 Han har vært min hjelp gjennom alle vanskelige forhold. Jeg har lært at når Gud kaller oss til en oppgave, gir Han oss det vi trenger for å kunne fullføre oppgaven. Som bibel versert sa: Gud vil gi oss visdom med forstand, kunnskap og med dyktighet til alle salgs arbeid.
Jeg har vært veldig takknemlig for den jobben jeg fikk lov til å gjøre og jeg fikk veldig mange gode minner.

Enn du? Hva liker du best i din nåværede eller daværende arbeidsplass?

Who are the heroes? 

Although we want to be heroes of our own stories, we could not be one without the villains. A beautiful story is when a hero manages to defeat his/her adversaries, or else it will be a boring story. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

As much as I want to have a problem-free life, and for everything to go smoothly as I want them to, it cannot be, because no man is an island. And when I am interacting with others…I will be affected by their lives in one way or another. 

And I believe that even those people that we thought were not significant in our stories, they are sure a part of the big picture.

Mother Teresa said: “We ourselves feel that what we are doing is just a drop in the ocean. But the ocean will be less because of that missing drop.

God created everything and everyone because each one is a part of God’s story. Everyone has a role. Those who had done good things to us and those who mistreated us. Whether we like it or not…God loves them too and wants them to be a part of His story. A part the God wants them to play. 

Keep it in mind that “God has a plan for us…plans to prosper us and not harm us. Plans to give us hope and a future. (Jeremiah 29:11)

Our call? Talk to God. Be in His presence and pray. Be willing to listen and seek Him with all our hearts. Do not separate ourselves from the One who created us. 

Luckily, God is patient and still waiting for each one to repent and come to Him. He is waiting for both the heroes and the villains, the weak and the strong, the sinners and the holy, the poor and the rich, the victims and the assailants. But one should do it while there is time. Tomorrow might be too late. 

God is a forgiving God. Jesus had told us to “love our enemies, bless those who curse us, and to do good to those who hate us, and pray for those who spitefully use and persecute us so that we can show to the world that we are God’s children. (Matthew 5:44)

God loves His enemies too. He makes the sun rise on them and sends rain too just like he does to the good ones. 

God commands us also to forgive although it hurts the very core of our hearts. Jesus was hurt much, much more. He was tortured to death. But He prayed:” Father, forgive them, for they do not know what they are doing. (Luke 23:34)

We can pray that prayer too when someone wronged us, betrayed us, left us, forsaken us, hated us, and so on. Why? Because we have a job to do. God has given us a mission to reach for the lost and we cannot go forward if we are carrying hate, anger, doubt, unforgiveness, bitterness, self-pity, and fear in our hearts. Leave all to God so that He can remove all those things because we only need love (God) in our hearts. And if we have God, we have everything. Then we will be like the heroes of old.

Tja…i disse tider er det lett å avslutte forholdet når man ikke passer sammen isteden av å prøve å bygge opp forholdet slik at det varer livet ut.

Jeg har vært sammen med Hr. Happy i snart 35 år og jeg kan telle med fingere hvor mange ganger hadde vi kranglet og det var egentlig bare få og det kranglingen ble som regel avsluttet etter noen minutter eller timer enten ved at vi snakke sammen ,være stille en stund og etterpå sier unnskyld til hverandre. Og vi er fortsatt like forelsket med hverandre. Jeg bruker å kalle han “my dear, my love, min kjære, my darling, my honey bunny, min sussebass, min elskelig mann, min søte mann og mange andre kjærlige ord.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Etter mange år sammen, oppdager vi fortsatt nye nyanser av hverandre som dukker opp etter hvert årene går.  Jeg bare trives i Hr. Happys selskap selv om vi deler ikke de samme interesser.

Men selv ekteskapet vårt er nesten perfekt er det jo fortsatt ting jeg vil forandre meg eller forbedre slik at jeg og Hr. Happy blir enda lykkelige sammen.

Jeg skrev noen punkter, Inspirasjon hentet jeg fra MARCANANGEL

1: Jeg vil tilbringe mer tid sammen med han uten store agenda, mobiltelefon, bærbar PC eller tv. Bare være sammen med han for å snakke, le, gå tur, danse og ta rundt i ham å gi ham lem og atter klem. Gjør han den mest attraktive mann jeg forelsket meg i og den mest viktigste for meg i det øyeblikket.

2. Være mer interessert i de tingene han er interessert isteden av å lytte halvhjertet på grunn av jeg leser noe annet på mobilen min.  Hans tanker, planer, gleder eller sorg er jo viktigere en annen samtale med andre som kan vente.

Jeg vil vise at jeg bryr meg om han i ord og handlinger. Gi han min tid, oppmerksomheten og godheten.

3. Det er også viktig jeg viser at jeg  sette pris på ham med kjærlige ord og gjerninger. Fortell ofte hans gode egenskaper  og takke han for alt han gjør for meg som å ta klesvasken, oppvasken, male hus, reparasjon av ting som ble ødelagt, og til å være en god samtale partner.

3. Jeg skal prøve å være mer flinkere til å være til hjelp til ting som han holder på med slik at vi kan gjøre noe i lag og hjelpe hverandre. Vi er jo egentlig som hånd og hanske fra før😊

5.Vi blir eldre og rynkete etter hvert, men jeg skal alltid se til den mannen jeg forelsket meg i fra første stund og hans godhet som strømmer ut fra hand indre.

6 Jeg skal alltid være ærlig med min mann om hva jeg føler og ikke føler. Fortelle han mine intime følelser for ham. Og alt som skjer i mitt liv nå fortiden. 

7. Jeg skal også den som sier unnskyld selv om jeg føler at det er ikke min feil at ting eskalerte.

8.Og hvis det er noe imellom oss, misforståelser og slik, jeg bør ikke snakke om dem med andre, men med ham. Eller med Gud slik at jeg får gode råd.

 Ikke publisere det på media eller med venner heller. Ikke la andre dirigere hvordan vi som ektepar skal løse våre konflikter eller hvordan vi skal vise kjærlighet til hverandre.

9. Vær positive selv når problemene eller utfordringer sier noe annet.

10. Jeg skal gi og atter gi. Gi smil, klem, gode ord, oppløftene ord, gaver i små eller store mengder og tilgi …70×7.

10. Og ikke minst, fortsatt å være trofast og forpliktende overfor ham. Være til stede i sorger og gleder.

Inspirasjon hentet fra: Marcandangel

Linken deres gir mye inspirasjon for å forbedre et liv.

Hva gjør du for å forsterke eller bevare  kjærligheten til den ektefelle eller samboer? Eller barna og venner?

Og ikke minst, Guds ord om kjærlighet er den beste rådet man kan følge etter:)

Happy er ikke ensom mer for hun har fått selskap av Billie Holiday,  Florence Nightingale,  Gåsemor Gerd og Ala Greta Thunberg.

Det er bare Prinssese Julz som har flyttet ut:)

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg tror det er første gangen jeg er bortreist fra Norges feiring av 17. mai siden jeg kom til Norge for snart 35 år siden. Her på Filippinene blir det bare en vanlig dag. Min datter i Norge ba meg å bake Pavlova kake her, men jeg sa at de har ikke det samme kremfløte her. Mulig jeg kjøper kake på butikken etterpå. Det er en liten matvare butikk her som jeg kan dra ved å ta motorsykkel med sidevogn for passasjerene.

I skrivende stund er det allerede 28 grader klokka litt før sju om morgenen. Jeg var ferdig med morgenturen ute.

Frokost: sjokoladegrøt med toast

Jeg har opplevd en veldig skremmende øyeblikk da en løs hund sprang bjeffende mot meg. Men da sluttet jeg å gå og ba han å stoppe med en bestem stemme og merkelig nok stoppet hunden å bjeffe og bare glante på meg. Phew! Jeg berget fra hundebitt.  Jeg hadde ikke noe å beskytte meg og gikk bare i shorts. Jeg følte på en måte.

Kos dere med 17.mai feiring:)