God morgen til deg. En ny dag her på Filippinene og sola smiler så bred. Jeg er takknemlig for at jeg har overlevd natten. Sovnet i fire tiden bare for å drømme at jeg har fått hjerteinfarkt og allergi anfall. Jeg ble lam i ansiktet og har masse blemmer. I drømmen var jeg alene hjemme i Norge da det skjedde. Jeg prøvde å krøppe på gulvet for å nå min mobiltelefon og fikk ringe 113. I hvert fall det var det nummeret jeg ringte i drømmen. Så kom Hr Happy hjemme og kikket bare rart på meg. Jeg gestikulere at jeg ikke kunne snakke og viste frem mitt forvridde ansikt. Så kom ambulansen og jeg gikk selv dit og forventet at Hr Happy var kom etter. Ambulanse personell undersøkte meg. Deretter hoppet drømmen min til andre steder Jeg sto plutselig foran en gateselger fullt av sår og blemmer i hele kroppen og lurte på om jeg ikke har fått medisin. Gateselgeren sa til meg at jeg må se i lommen min. Kanskje ligger det medisin der. Og riktignok lå medisin der som jeg skulle ta, men jeg har glemt det og ikke skjønte at jeg hadde det.
Etterpå kom det en dame og sa til meg at jeg må kikke gjennom et hull på en vegg på andre siden av veien for der ville jeg se legen som var opptatt med å behandle en annen pasient. Drømmen min gikk videre med virvar av ulike hendelser som jeg ikke kunne huske riktig. Da jeg våknet og kikket på klokka, var det bare over halvt seks om morgenen. Det ser ut som jeg har sovet litt over en time som ble bare brukt til marerittet. Jeg føler meg så utmattet. Egentlig er jeg takknemlig for at jeg fikk sove i det hele tatt, men jeg hater (ordet jeg helst ikke vil bruke) å ha mareritt hver gang jeg endelig får sove.
Jeg skriver bare for å få ut frustrasjonen. Jeg vet at det finnes verre ting enn søvnløse netter og mareritt. Men dette er min kamp og det jeg føler om det.
Takknemligheten min…ja…det lønner seg å ramse om de slik at humøret mitt ikke blir mørkt. Her på Filippinene er det veldig varmt. Sånn ca 36 grader. Når man dusjer, kommer det lunkent vann fra kranen uten at det er varmtvanns tank her. Gratis oppvarming. Og kroppsmerten er borte. Og ja, jeg får spise filippinske retter og får være sammen med familien min her. Og det er jo uerstattelig glede. Så jeg kan ikke gjøre noe annet enn…
Dette bildet er laget av min datter her på Filippinene. Jeg fikk det fra henne.
Snart er det midnatt her på Filippinene og før det blir mamdag, legger jeg ut rundinger som jeg har fått sett her på Filippinene. Utifrilufts utfordring.
Tja, jeg satt på venterommet likefør avgang til Filippinene på Doha flyplass da en mann kom gående og spurte om det var ledig sitteplass ved siden meg. Jeg var overrasket at ham snakket norsk til meg for jeg ser ikke norsk ut. Og jeg bare nikket. Jeg tenkte ikke mer om det og gikk ombord på flyet da det var klart. Lite viste jeg den samme nordmannen har fått sitteplass ved siden av meg i flyet. Og jeg for høflighet sa et eller annet norsk ord og han ble veldig overrasket. Han spurte meg om han så norsk ut derfor jeg snakket norsk til Ham. Men jeg sa at jeg hørte han snakket norsk da jeg satt ved siden av ham på venterommet. Han har vel ikke lagt merke til meg:)
På grunn av det startet samtalen i mellom oss og den andre filippinske dame som satt ved vinduet.
Han fortalte at han skulle besøke en norske misjonær på et sted på Filippinene. Denne misjønæren er som en bror for ham. Han fortalte videre at han er veldig knyttet til denne misjonæren og familien hans som også var med misjonæren. Og han fortalte at han er en kristen og hadde tatovert navnet til Jesus på armen. Da fortalte jeg han at jeg også er en personlig kristen. Men vi snakket ikke bare om Gud, men ellers liv, jobb og familie. Jeg vil aldri kanskje treffe ham mere, men vi kan følge med hverandre gjennom Facebook. Jeg viste han bilde av Hr. Happy og jeg. Han sa at vi så så forelsket ut:)
Tenkt det da å få den beskjeden da jeg skulle sjekke inn på flyplassen. Du må ha visum til Filippinene. Jeg har ikke hørt maken. Jeg har reist til og fra Filippinene før og ingen som har krevd visum til mitt eget hjemland. Jeg sa at norske folk trenger ikke visum til Filippinene og de som blir født på Filippinene kan bo der i ett år uten visum. Men da krevde dem bevisst at jeg er ble født på Filippinene. Jeg sa at det var da bevisst nok at jeg ikke ser norsk ut og at jeg kan snakke fillippinsk. Det var ikke nok det.
Jeg hadde ikke med meg fødselsattest og min mann som kjørte meg til flyplassen kommer ikke hjem for om flere timer.
Jeg hadde meg med bankbok fra Filippinene og på en måte godtok SAS ansatt det, men fikk bare billett til Oslo. Men bagasjen min ble sendt til Manila. Skjønte ikke det. Fikk beskjed at jeg må snakke med SAS i Oslo når jeg ankommet ditt.
Og heldigvis når jeg ankommet Oslo var Hr Happy allerede kommet hjem og kunne ta bilde av fødselsaatesten min og sendte den til meg.
SAS krevde også at jeg må betale for mye bagasje fordi det var bare 23 kg som er lov. Jeg sa at jeg har bestilt hos Qatar og det sto på billetten at jeg har lov å ta med 30kg bagasje. Jeg har bare 26kg egentlig. Da ble det godkjent da jeg viste frem dokumentene fra Qatar. Men tro det eller ikke ble jeg igjen stoppet ved innsjekking fordi det var klage om bagasjen. Jeg fortalte hva som skjedde og Qatar personalet bare sa at det ble ikke registrert hvor mange kilo bagasjen min veide. Da jeg fortalte Qatar ansatte det, gikk det greit. Han sa at han trenger bare å registrere det. Og nå om en time, går flyet til Doha. For et stress…
Men nå er det snart boarding..og håper at reisen går bra.
Tilbakeblikk natten før avreisen
Morgendagen
Hr Happy kjører meg til flyplassen
Happy var så glad at hun skal reise til Filippinene
