Refleksjon:

Verset traff meg i hjertet fordi jeg er ikke en flink lytter. Og jeg prøver å være det og lærer hver gang jeg er blant andre. Jeg trenger ikke den som må alltid begynne samtalen i gang må jeg minne meg selv om. Og selv om jeg har mye å si, det har sikkert andre også hvis jeg gir dem enn sjanse.

 Jeg vet at Gud har skapt meg slik…en som tar ordet. Men det er flere som er det og hvis jeg skal elske min neste, bør jeg vise respekt på hva de andre har å si.

Andre ting er et behov for å forsvare meg hvis jeg ble anklaget på noe som jeg synes ikke rett og sant. Er ikke Gud min forsvarer da? Vel, jeg må be til Gud når jeg bør åpne munnen og når jeg må tie stille.

Å lytte kan  hjelpe meg til å tenke hva som ligger bak ordene som bli rettet mot meg for å unngå « sinne» som ikke gagner meg eller andre. Ikke lytte for å finne noe å forsvare meg eller angripe vedkommende.  Men for å høre hjertet til den som sier de vonde ordene. Og jeg må huske alltid: «Bønn er en sikker måte å unngå unødvendig konfrontasjon med noen.

Bønn: Gud, du vet hvordan du har skapt hver og en. La oss bruke egenskapene du har gitt oss på den rette måten. For det er tid til å lytte og en tid til å tie i følge Salomon i Forkynneren 3:7. Tenkt hvor mye fredelig verden blir hvis vi kan lære å lytte med hjertet. Jeg ber i Jesu navn. Amen

En god påminnelse: