En varm og ærlig andakt om Guds nærvær midt i utfordringer...
Noen dager føles som en fjellvandring i tåke…
Det som føles livet som en bratt fjellside. Ujevn, uoversiktlig, og noen steder rett og slett stengt. Og så, midt i alt dette, dukker det opp en påminnelse fra Guds ord – Jesaja 45 – som treffer meg rett i hjertet:
«Jeg vil gå foran deg, jevne ut det ujevne. Jeg vil sprenge dører av bronse og slå i stykker bjelker av jern.»
(Jesaja 45:2)
Det gjør noe med meg. Bare tanken på at Gud går foran meg og deg. Han rydder vei. Han sprenger hindringer som virker umulige for oss. Det betyr at jeg/du slipper å kjempe oss gjennom alt alene. Gud er allerede der vi er på vei.
Men det stopper ikke der. Gud lover også å gi oss skatter i mørket. Tenk det – at mørket, det vi så ofte vil bort fra, faktisk kan være et sted hvor vi finner noe dyrebart. Noe vi aldri ville oppdaget i lyset. Kanskje styrke vi ikke visste vi hadde. Fred midt i kaos. En dypere tillit til Gud.
Han sier også at Han har kalt oss ved navn. Ikke bare hvilket som helst navn, men et hedersnavn. Det betyr noe. Når Gud kaller, så gjør Han det med kjærlighet, med hensikt. Vi er ikke tilfeldige. Vi er ønsket, utvalgt og sett.
Alt dette – Hans ledelse, Hans løfter, Hans nærvær – får meg til å ville vende meg til Ham igjen. Ikke fordi jeg er perfekt eller får til alt, men fordi jeg vet at det er hos Ham jeg finner det jeg virkelig trenger: frelse, kraft, rettferdighet og glede.
Og midt i alt dette, får jeg også et lite spark i siden: Ikke still spørsmål ved Guds verk. Ikke se på det Han gjør – eller det Han ikke har gjort ennå – med tvil. Ikke lag avguder av mine egne tanker, planer eller frykter. Men stol på Ham. Ær Ham. For Han vet hva Han gjør.
Kanskje du også står foran en stengt dør. Kanskje du føler at mørket skjuler alt håp. Men det gjør det ikke for Gud. Det finnes skatter der. Og Gud… Han går allerede foran deg.





































