En varm og ærlig andakt om Guds nærvær midt i utfordringer...

Noen dager føles som en fjellvandring i tåke…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det som føles livet som en bratt fjellside. Ujevn, uoversiktlig, og noen steder rett og slett stengt. Og så, midt i alt dette, dukker det opp en påminnelse fra Guds ord – Jesaja 45 – som treffer meg rett i hjertet:

«Jeg vil gå foran deg, jevne ut det ujevne. Jeg vil sprenge dører av bronse og slå i stykker bjelker av jern.»
(Jesaja 45:2)

Det gjør noe med meg. Bare tanken på at Gud går foran meg og deg. Han rydder vei. Han sprenger hindringer som virker umulige for oss. Det betyr at jeg/du slipper å kjempe oss gjennom alt alene. Gud er allerede der vi er på vei.

Men det stopper ikke der. Gud lover også å gi oss skatter i mørket. Tenk det – at mørket, det vi så ofte vil bort fra, faktisk kan være et sted hvor vi finner noe dyrebart. Noe vi aldri ville oppdaget i lyset. Kanskje styrke vi ikke visste vi hadde. Fred midt i kaos. En dypere tillit til Gud.

Han sier også at Han har kalt oss ved navn. Ikke bare hvilket som helst navn, men et hedersnavn. Det betyr noe. Når Gud kaller, så gjør Han det med kjærlighet, med hensikt. Vi er ikke tilfeldige. Vi er ønsket, utvalgt og sett.

Alt dette – Hans ledelse, Hans løfter, Hans nærvær – får meg til å ville vende meg til Ham igjen. Ikke fordi jeg er perfekt eller får til alt, men fordi jeg vet at det er hos Ham jeg finner det jeg virkelig trenger: frelse, kraft, rettferdighet og glede.

Og midt i alt dette, får jeg også et lite spark i siden: Ikke still spørsmål ved Guds verk. Ikke se på det Han gjør – eller det Han ikke har gjort ennå – med tvil. Ikke lag avguder av mine egne tanker, planer eller frykter. Men stol på Ham. Ær Ham. For Han vet hva Han gjør.

Til deg som leser:

Kanskje du også står foran en stengt dør. Kanskje du føler at mørket skjuler alt håp. Men det gjør det ikke for Gud. Det finnes skatter der. Og Gud… Han går allerede foran deg.

☕ Slutt å telle dagene – tell kaffekoppene eller for min del tekoppene:)

Noen ganger føles livet som en evig nedtelling.
Vi teller dager til helg, lønning, ferie, eller – for oss nordboere – til sola faktisk viser seg igjen. 
Men plutselig har uka gått, og vi har brukt halve livet på å vente på resten.

Så kom jeg over dette sitatet fra Muhammad Ali:

“Don’t count the days, make the days count.”
Og jeg må innrømme – det stakk litt. For jeg er jo ekspert på å telle ned. Men kanskje poenget ikke er å overleve dagene, men å leve dem?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det handler ikke om å ha store, spektakulære dager.
Det handler om å gjøre denne dagen verdt å huske.
Kanskje det betyr å ta en ekstra kopp kaffe (te)og faktisk nyte den.
Eller si «hei» til naboen i stedet for å late som man ikke ser ham bak hekken som jeg pleier å gjøre:)
Eller endelig bruke det fine garnet man har spart til «en spesiell anledning» ?

Livet blir litt rikere når vi slutter å telle og begynner å leve.
Så i dag teller jeg ikke timer, plikter eller “ting jeg burde gjort”.
Jeg teller smil, latter, små øyeblikk – og, ja, tekopper. 

Dagens tanke:
Kanskje den beste måten å få dagene til å telle, er å gi rom for det som virkelig betyr noe.

Og om dagen likevel blir grå, vinden blåser sidelengs, og kaffefilteret går tomt akkurat i det du trenger det mest – ja, da er det bare å trekke på skuldrene, finne fram ullsokkene og huske at morgendagen også kan telles… om ikke annet, så i kopper kaffe. 

Hr Happy og hans venn fikk en stor torsk i går:)

I hjemmefronten kan jeg ikke skryte av en stor avling fra tomatplantene våre.  Verdens minste tomatene:)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Artig likevel.

Og her blomster fortsatt min Dalia plante. Jeg tok den inn fordi det begynner å bli kladt ute.

Jeg kan  høste snart en paprika fra min paprika plante

Og med dette, ønsker jeg deg en god dag:)

En troens reise fylt med takknemlighet og styrke

«Kast alle bekymringer på meg, for jeg vil gi deg hvile.» – Jesus

Smerte er noe vi alle må forholde oss til – enten vi vil eller ikke. Den kommer i mange former og farger. Personlig har jeg kjent på:

🩺 Smerte på grunn av sykdom
💔 Sorg og tap –  gjennom død eller avstand
📦 Smerte fra altfor mye ansvar
🤱 Fødselssmerter
💭 Knuste drømmer
😔 Det å bli urettferdig behandlet, misbrukt eller lurt
🤝 Og kanskje det tyngste – å kjenne andres smerte som om den var min egen

Disse opplevelsene setter spor. Og vi håndterer dem alle på ulike måter. Men hvordan går vi videre når hjertet verker og kroppen sier stopp? Hvordan lever vi videre når livet føles tungt?

Virkeligheten av Smerte

Hverdagene mine består av smerter i muskler og ledd. Det har vært en kamp å klare hverdagen – gjøre det jeg ønsker å gjøre, ta vare på hjemmet og håndtere alt som må gjøres. Noen dager føler jeg meg rett og slett lei meg.

Men så tenker jeg på andre – særlig i familien – som har det enda tøffere. Og da blir jeg ydmyk. Midt i min egen smerte, ser jeg hvor heldig jeg egentlig er.

Takknemlighet midt i utfordringer

Dette minner jeg meg selv på:

✅ Jeg har en uførepensjon
🏠 Jeg har familie og et hjem
🍽 Jeg har mat på bordet
👚 Jeg har klær å ha på meg
❤️ Jeg har en snill og kjærlig ektemann
👨‍👩‍👧‍👦 Jeg har barn og barnebarn
👀👂🧠 Jeg har øyne som ser, ører som hører og en kropp som fungerer

Disse tingene er ingen selvfølge. De er velsignelser jeg velger å være takknemlig for – hver eneste dag.

Hvordan jeg har taklet smerte – før og nå

Når jeg ser tilbake, skjønner jeg at jeg har overlevd vonde tider fordi jeg holdt fast på håpet – at det en dag skulle bli bedre. Livet går i bølger. Noen ganger er vi på topp, andre ganger på bunn. Men gjennom alt har jeg lært å:

🌿 Gjøre mitt beste
💖 Tilgi dem som har såret meg
🙏 Overlate resten til Gud

«Også dette skal gå over.» – Ukjent

Troen – ankeret i stormen

Som troende vet jeg at jeg ikke lider alene. Jesus gikk gjennom enorm smerte – for oss. Og fordi vi er forbundet med Ham, kjenner Han også på våre lidelser. Han er hodet, vi er kroppen. Vi klarer det ikke alene.

Han har vært min styrke når jeg var svak. Mitt håp da alt virket håpløst. Jeg kan ikke alltid være der for dem jeg er glad i – spesielt når de er langt borte – men jeg vet at Han er der, selv når jeg ikke kan være det.

Å holde fast på det store bildet

Smerte er en del av livet her på jorden. Men jeg holder fast ved løftet: En dag skal det ta slutt. En dag skal Han tørke hver tåre.

Så inntil da – velger jeg å leve. Å feste blikket på Gud. Å gjøre det beste ut av livet Han har gitt meg – med eller uten smerte.

 Lev Videre, Stol Videre

Smerte kommer og går, men den trenger ikke styre livet vårt. Med tro, takknemlighet og utholdenhet kan vi ikke bare overleve – men faktisk leve godt. Og uansett hva vi møter – vi er aldri alene.

La oss fortsette.
La oss stole på Ham.
La oss leve – én dag av gangen.

 “Hva gir deg håp i dine tyngste dager?”

Tre netter på rad har vært helt forskjellige hos meg…

Den første natten våknet jeg i to-tiden på grunn av magesmerter 😣
Natten etter, derimot, ble det frivillig nattevåk — jeg måtte bare høre ferdig romanen jeg har begynt på i Storytel-appen. (Når man først er hekta, så er man hekta!)

Og i natt? Da la jeg meg tidlig, faktisk rundt klokka ni — og sov som en stein hele natta! 😴 Resultatet ble at frokosten ikke skjedde før klokka halv ti… En luksusmorgen!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men den dagen jeg våknet klokka to på natta, ja da var jeg ferdig med både frokost og gåtur før klokka ni. Følte meg nesten som et morgenmenneske på heltid! 

Ellers har det vært både enkle og gjentatte middager her i huset.

I går sto det på menyen: stekt hamburger, vanlig potet og søtpotet, salat og bearnaisesaus 

I dag ble det stekt ris blandet med restene fra i går — og litt kveite i airfryer, pluss salat. Ikke dårlig det heller! 

Men en god marinade/ dressing som består av 1 dl soyasaus,2 ss vann,1 ss oliven olje, 1 ss eddik, 4ss sitronsaft, 1 fedd hvitløk, finhakket, 1 ss ingefær, finrevet og 1/2 sesamfrø. 

Og vet du hva som er nytt? Jeg har bakt favorittkaken — formkake! 🍰 (Den forsvinner alltid mistenkelig fort…)

Oppksrift:

8 egg,4 kopper sukker,

Piskes til eggedosis

4 kopper mel, 4 ts bakepulver, 2 ts vaniljesukker

siktes og has i eggedosisen

4 ss smeltet smør

2 kopper melk

1 ss mandeldråper

1 ss sitronsaft

Kokes opp og has til slutt sammen med mandeldråper og sitrondråper

Hakka mandler og perlesukker has oppå til slutt-

Stekes ved 175 grader i ca 45-50 minutter.

I går droppet jeg gåturen fordi det regnet så voldsomt ☔️, men tok heller en økt på trimsykkelen 🚴‍♀️
I dag ble det en ny sykkeltur — noen kilometer uten å forlate huset, det liker jeg! 😄

Nå er lunsjen inntatt, og jeg skal ta meg en liten hvil. Etterpå blir det hekling igjen — nytt prosjekt på gang! 

Sover du alltid godt om natten?

Republisert med en liten historie:)

En håndheklet dukke med mørkt hår, brun hatt og oransje skjørt sitter foran store heklede gresskar og gamle melkespann. Scenen har en lun og rustikk høststemning, med varme farger og et snev av nostalgi.

La meg få presentere Høstina – min lille hekledame som ser ut som hun akkurat har tråkket ut fra et eventyr i skogen! 🍂

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hun er ikke bare søt å se på, hun har også meninger. Da jeg sydde fast hatten hennes, kunne jeg nesten høre henne mumle:

“Den skal sitte på snei, takk! Jeg er tross alt en dame med stil!”

Og selvfølgelig fikk hun det som hun ville.

Høstina elsker gresskar, varme farger og alt som lukter nystekt eplekake. Hun hevder også at oransje går til alt – spesielt til brun sjokolade. Jeg har ikke turt å motsi henne, for hun ser ut som en som kunne gi deg en heklet klem med kraft hvis du ble uenig. 😄

Hun sitter akkurat nå ved inngangsdøra sammen med gresskarene som ser litt mer fornøyde ut etter at hun satt sammen med dem. Kanskje hun forteller dem vitser om heklenåler og garnnøster når jeg ikke ser på?

Høstina minner meg om hvor morsomt det er å skape – når man lar fantasien få fritt spillerom og litt humor sniker seg inn mellom maskene. Hver eneste maske ble heklet med et smil (og kanskje et par sukk da håret ikke ville samarbeide!).

Bibelvers:

“Et glad hjerte gir et lyst ansikt, men hjertesorg bryter ned motet.”
– Ordspråkene 15:13

Liten bønn:
Kjære Gud,
takk for latteren som sniker seg inn i hverdagen,
for gleden i det å skape, og for at du minner meg om at også de små, morsomme øyeblikkene er gaver fra deg.
La meg spre lys, latter og litt heklet glede til dem rundt meg.
Amen. 💛

Oppskriften fra Hobbii.no

Bønn for deg og meg!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når verden føles tung, minner Gud meg om at den fortsatt bæres – av visdom, rettferdighet, bønn og mot. Fire stille krefter som holder alt sammen.

Noen ganger føles verden skjør – som om alt kan rase sammen på et øyeblikk. Men så kommer jeg over ord som dette, og jeg blir minnet om at Gud fortsatt har sine søyler som bærer alt sammen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

🕊 Lærdommen til de vise
Jeg tror Gud gleder seg når vi søker visdom – ikke for å vise hvor kloke vi er, men for å forstå Hans vei bedre. De vise vet at ekte visdom ikke handler om å ha alle svar, men om å stille de rette spørsmålene med et ydmykt hjerte.

⚖️ Rettferdigheten til de store
Noen mennesker har en naturlig autoritet, en tyngde som får andre til å lytte. Når slike bruker sin stemme til å gjøre godt – til å stå opp for de svake, til å løfte i stedet for å dømme – da kjenner jeg håp. For rettferdighet uten kjærlighet blir hard, men kjærlighet uten rettferdighet blir svak.

🙏 Bønnen til de gode
Jeg tror virkelig verden bæres av bønner vi aldri hører. En bestemor som ber for barnebarna sine. En venn som hvisker en bønn for noen som har det vondt. Disse stille bønnene er som små lys i mørket – og Gud ser dem alle.

🛡 Motet til de tapre
Det er ikke alltid lett å være modig. Noen ganger betyr det bare å stå opp av sengen en vanskelig dag, eller å velge tilgivelse når alt i deg vil holde fast på bitterheten. Men Gud gir styrke til den som tør å gå videre, selv med skjelvende hender.

Kanskje disse fire tingene – visdom, rettferdighet, bønn og mot – er verdens usynlige bærebjelker. Kanskje det er gjennom slike hjerter Gud fortsatt holder alt sammen. 💛

🌿 En liten bønn

Kjære Gud,
Gi meg visdom til å se med dine øyne,
rettferdighet til å handle med kjærlighet,
et hjerte som aldri slutter å be,
og mot til å stå fast – også når jeg er redd.
La meg få være en liten søyle i din store verden.
Amen.

Det var en gang en liten mus med stor personlighet – Mus Maple. Oppskrift fra Hobbii.no

Hun var kjent i nabolaget for sine brune sko, grå bukse, rød genser med grå krage, brun caps og et lite rosa fjes som alltid glitret når hun fikk en idé. Og det fikk hun ofte.

Denne gangen hadde hun rullet ut vogna si – en litt skeiv, men svært trofast vogn – og fylt den med et digert gresskar. Det var nemlig snart Halloween, og Mus Maple hadde hørt rykter om en fest med både lys, musikk og gresskarpai.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men dessverre hadde matmoren andre meninger.
– Ingen heksefester her i huset, hadde hun sagt strengt, mens hun strammet tråden i hekletøyet sitt.

Mus Maple sukket og så på gresskaret sitt. Det var jo så fint! Hun hadde til og med polert det med et lite fillebit fra den gamle sokken til matmoren.

Heldigvis kom redningen i form av et kompromiss:
– Du får dra på høstfesten i stedet, sa matmoren mildere. Der passer det bedre med gresskar – og du slipper hekser og spøkelser.

Så da trillet Mus Maple av gårde, fornøyd som bare en liten heklet mus kan være, med vogna foran seg og caps’n på snei. For hvem trenger hekser når man har et perfekt gresskar og en god grunn til å danse under høstløvet?

Møt Mus Maple – en sjarmerende, heklet liten mus på vei til høstfest med vogna full av gresskar! Et lite stykke høststemning med varme, humor og glimt i øyet.