Denne måned har jeg vært så heldig at jeg fikk være med på mange feiringen som
bursdag til yngste barnebanet. Hun fylte 14 år denne juni måned. Hun ønsket sjokoladekake
Yngste barnebarnet. Hun ønsket ikke storfeiring.
Men det ble feiret litt med middag på en japansk restaurant
Neste feiringen var Zyrishs skoleavslutning på ungdomskolen. Mitt fjerde barnebarn. Denne var kaken hun ønsket for dagen. Vi bestilte den og ble levert til døren. Men vi var skuffet fordi vi syntes kremen smakte gammelt og likedan sukkerbrødet og mangotoppings var litt sur.
Og i går var den virkelig dagen av mitt eldste barnebanet. Han ønsket blåbær ostekake. Den var god.
Han feiret litt på forskudd sist søndag på Barcino restaurant.
Og den glade gjengen som var invitert
Maten vi spiste
Og i går feiret jeg dem alle sammen på airbnb. Jeg fikk min svigerdatter til å bestille mat som ble levert ved døren.
Sushi som var så god
Svinekjøtt gryterett og carbonara
og fritert kylling
Det var mye mat som vært igjen så i dag blir det rester til frokost, lunsj og middag:)
Har du vært invitert på bursdagsfering eller andre feiring denne måned?
Fortsetter med innleggene fra Vigan tur ettersom det er mye igjen jeg ikke hadde delt i bloggen. Etter å ha vært på Vaktårnet
dro vi til Baluarte Zoo. Egentlig, hadde vi ikke mye lyst på å se på dyrene ettersom det var så varmt, men ettersom vi var allerede der, tenkte vi å titte litt. Min datter og hennes sønn har vært her for mange år siden. Og fant vi noe interessant. Jeg tok utfordringen og betalte 50 pesos (10 kr) for å ha bilde sammen med denne søte fuglen.
Ja, det er sommer på et shoppingsenteret på Filippinene. I hverfall, ser det slik ut:)
Og jeg går i ett med blomstene som vrimler av rosa farger:) Bildene ble tatt etter søndagslunsjen.
Et bilde fra restaurant hvor vi spiste etter søndagsmøte.
Restauranten heter Barcino. Et spansk restaurant. Vi skulle feire bursdagen til eldste barnebarnet. Ville ikke legge ut bildene der fordi han skal få lov å legge ut først på selve dagens hans:)
På søndagsmøte, lærte vi om bønn. Hvorfor vi ber eller ikke ber og hvordan.
God’s promises
Hvem vi er i Kristus
Et rørende dikt som var skrevet av en elleve åring som passet til søndagspreken. Poeten er barnebarnet av han som forkynte ordet.
‘Etter burdagslunsjen, dro jeg, et barnebarn og min eldste søster og hennes mann på besøk til vår yngste søster. Jeg vil treffe henne før jeg drar tilbake til Norge. Kjøreturen dit tok 2 og en halv time på grunn av en overgangsbrua som kollapset fordi en lastebil var for høyt og traff brua og pluss regnet det i bøtter og spann. Stor traffikk. ( Regntiden på Filipinene nå)
Vi kom oss endelig frem. Jeg tikk tatt bildet av stua og kjøkkenet, men glemte å ta bildet av huset fordi det regnet ute. Glemte også å ta bilde av oss sammen fordi vi var opptatt med å prate sammen:)
På et hjørne var det et bildeskjerm hvor det blir vist hva som foregår rundt og inne huset. Sikkerhet.
Der fikk vi servert blant annet en delikatesse som kan bare kjøpes der hun bor:)
Hjemturen tok bare en og halv time ettersom det var ikke den siden brua ble ødelagt. Håper det ikke blir lenge til neste gang vi treffes.
Endelig kom denne dagen hvor et mine barnebarn skal ha “Graduation day.” På Filippinene heter det K12. Det har 12 år for å fullføre barneskole og ungdomsskolen. Jeg skulle være der sammen med barnebarnet for å representere hennes mor som er nå i himmelen. Jeg er stolt av henne for at hun klarte å fullføre det selv om det har vært tøft.
Bestemoren pyntet seg for den dagen. De andre vil ikke bli publisert.
Men dagen var ikke bare lykke. Jeg har klart å brenne madrassen på airbnb der jeg bor mens jeg strøk klær ettersom strykejern falt over ende. Heldigvis, eieren av airbnb har vært snill. Jeg måtte bare kjøpe et nytt sengeteppe som erstatning.
Det vrimlet av folk. Over 600 hundre elever som avsluttet ungdomskolen den dagen. Selv om det var ikke godt organisert, ble det gjort. Men det var lang ventetid. Måtte være med der i flere timer og ventet til over 600 elever fikk komme opp i scenen og mottatt papiret.
Da det ble endelig ferdig, var det stor trafikk ute at det tok flere timer før vi endelig fikk oss mat på et shoppingsenter. Kombinert lunsj og middag.
Men mens vi spiste inne senteret regnet det mye ute og det ble flom på gatene og ingen uber (grab) som ville ta imot bestillingen vår og det vrimlet av folk som ville hjem den dagen fordi det var lørdag.
Og jeg i lang kjole vasset i det skitne vannet sammen med to barnebarn og slåss mot alle andre til å få komme inn i en jeepney slik at vi kan komme oss hjem.
Heldigvis kom vi endelig hjem og var både takknemlige og lei oss for at dagen har ikke gått som vi ønsket det.
Allikevel, er jeg takknemlig for at endelig kunne barnebarnet mitt starte med nytt milepæl i livet. Nå er det sykepleier skolen hun skal starte med i august.
Har du vært med på en skoleavslutning med et av dine barn eller barnebarn?
Bantay-vakttårnet var utkikkspunkt for invaderende pirater for mange år siden.
Bantay-vakttårnet, eller Bantay-klokketårnet, ligger i en liten by som heter Bantay, 10 minutter fra Vigan City. Det ble bygget i 1591 og fungerte en gang som et vakttårn for de spanske kolonistene som et forsvar mot den potensielle risikoen for invaderende pirater. Ordet «bantay» betyr «vakt» på tagalog; og selv om Bantay-vakttårnet ble omgjort til et klokketårn av den nærliggende kirken i 1857, ble det fortsatt brukt som vakttårn under de to verdenskrigene på grunn av sin strategiske beliggenhet.
Bantay-tårnet er også ganske populært blant lokale turister. Dette er fordi en berømt filippinsk film «Ang Panday» ble spilt inn rundt klokketårnet.
Den nærliggende Bantay-kirken (glemte å ta bilde av kirken)
Selve Bantay-kirken ble etablert bare et år før Bantay-klokketårnet (1590), noe som gjør den til en av de eldste kirkene i Ilocos-regionen. Kirken er også kjent som St. Augustine menighet; den ble oppkalt etter St. Augustine, skytshelgenen til augustinermunkene.
Kirken har en «jordskjelvbarokk»-arkitektur for å redde strukturen fra ødeleggelsene som noen jordskjelv på Filippinene kan forårsake. Tykke vegger, støttet stabilitet og lettere materialer brukt i de øvre strukturene, hjelper kirken med å bevare sin sjarm og dominerende tilstedeværelse i den lille byen Bantay.
Bantay-kirken huser også et bilde (i statueform) av den «mirakuløse» Nuestra Señora de La Caridad, eller «Vår Frue av kjærlighet». Fruen besøkes ofte av pilegrimer som ber eller ber om at deres ønsker skal bli oppfylt.
Legenden sier at bildet en gang ble funnet av noen lokale fiskere, og at det fløt i en trekasse på Bantagay-elven. Bildet kunne bare bæres av innbyggere i Bantay ifølge legenden, og folk fra andre landsbyer kunne ikke flytte gjenstanden.
I dag fungerer det imidlertid hovedsakelig som et turistmål. Det ligger på en åstopp 60 meter fra Bantay-kirken og har utsikt over Vigan by samt provinsen Abra. På denne måten gir Bantay-klokketårnet en hyggelig utsikt for sine daglige besøkende; og noen sier til og med at de, i tillegg til å kunne beundre klokketårnets store gamle klokke, også kan se mesteparten av Ilocos Sur mens de er i den øverste delen av tårnet. (Fikk ikke lov å gå opp tårnet for det var utrygg) Info om stedet
Jeg hadde det artig. En gammel mann som tilbydd å ta bilder av oss mot liten betaling. Og det var verdt pengene:)
Mer om Vigan i kommende innlegg for vi har vært på mange steder.
Hadde publisert Vigan by day og jeg tenkte å vise frem hvordan ser Vigan ser det ut om natten fordi det er jo magisk. Jeg trodde vi ikke får oppleve det ettersem det har regnet den kvelden. Heldigvis ble det oppholds vær og vi gikk ut. Masse folk om kvelden.
Starbucks
Caleza ride by night
Forresten spiste vi lunsj på hotellet og kveldsmat. Prisen var overkommelig:)
