Etter at jeg ble ufør på grunn av kronisk sykdom har lært blant annet at det er bedre å bli sliten mens man tar små skritt videre enn å være sliten for å ikke gjøre noe.
Og selv om man er ufør, kan nye veier åpner opp som kan gjøre livet av en kronisk syk mye bedre. I tillegg, får man jo nye motivasjon nar man oppdager nye muligheter, veier, og ting ved å utforske enn å være passiv.
Selvfølgelig er det ikke enkelt når man er utmattet og har kroniske smerter. Men jeg fant ut at ikke alle dagene er like og noen dager er det bedre enn andre. I gode dager får jeg jo utrette mye. Men selv i dårlig dager, stopper jeg ikke opp til å prøve. Isteden av å fokusere på plagene ble oppmerksomheten min rettet til oppgaven jeg skal gjøre. For om jeg ikke kunne bevege hele kroppen, kan jeg bevege hender eller føtter liggende eller sittende. Fordi menneskekropp  trenger bevegelse  å få energi. Og når mine øyne er slitne, kan jeg lytte på en lydbok. Hjerne trim kaller jeg det.

Er du ufør?
Hvordan takler du livet etter at du er blitt det?
Hvis du ikke er det, hva synes du om folket som er det?
Folk som er ufør kan bli misforstått hvis de legger ut bilder av turer til media. Folk vet jo ikke hvor mye det krevdes for en ufør å få gjøre den turen.
I  tillegg, kan en ufør være fysisk sterk, men psykisk syk og turene bør de gjøre for å forbedre helse.
Da jeg klarte ikke å jobbe lenger med den jobben jeg elsker mye, ble jeg veldig lei meg. Men jeg lærte å akseptere situasjonen og flyttet fokus til andre ting jeg kunne fortsatt gjøre og det hjalp meg veldig mye som bloggskriving når hjernen min er ikke tåkete. I tillegg jeg  bruke mer tid sammen med familie og venner. Jeg har jo ikke vært flink til å besøke venner før men det er en av målene mine  nå for å være blant menneske som er meg nær og å være litt sosial.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske