Lunsjen/ middagen vår lignet litt på norsk Mat. Vi spiste på en matkjede som kalles Pizza Hut
Pizza
Fried kylling vinger 
Hvitløksbrød
Crabstick salat
Små brødruller med smeltet ost inne
Og mushroom suppe
Det var i hvertfall godt:)
Hva spiste du i dag?
Etter at jeg ble ufør på grunn av kronisk sykdom har lært blant annet at det er bedre å bli sliten mens man tar små skritt videre enn å være sliten for å ikke gjøre noe.
Og selv om man er ufør, kan nye veier åpner opp som kan gjøre livet av en kronisk syk mye bedre. I tillegg, får man jo nye motivasjon nar man oppdager nye muligheter, veier, og ting ved å utforske enn å være passiv.
Selvfølgelig er det ikke enkelt når man er utmattet og har kroniske smerter. Men jeg fant ut at ikke alle dagene er like og noen dager er det bedre enn andre. I gode dager får jeg jo utrette mye. Men selv i dårlig dager, stopper jeg ikke opp til å prøve. Isteden av å fokusere på plagene ble oppmerksomheten min rettet til oppgaven jeg skal gjøre. For om jeg ikke kunne bevege hele kroppen, kan jeg bevege hender eller føtter liggende eller sittende. Fordi menneskekropp trenger bevegelse å få energi. Og når mine øyne er slitne, kan jeg lytte på en lydbok. Hjerne trim kaller jeg det.
Er du ufør?
Hvordan takler du livet etter at du er blitt det?
Hvis du ikke er det, hva synes du om folket som er det?
Folk som er ufør kan bli misforstått hvis de legger ut bilder av turer til media. Folk vet jo ikke hvor mye det krevdes for en ufør å få gjøre den turen.
I tillegg, kan en ufør være fysisk sterk, men psykisk syk og turene bør de gjøre for å forbedre helse.
Da jeg klarte ikke å jobbe lenger med den jobben jeg elsker mye, ble jeg veldig lei meg. Men jeg lærte å akseptere situasjonen og flyttet fokus til andre ting jeg kunne fortsatt gjøre og det hjalp meg veldig mye som bloggskriving når hjernen min er ikke tåkete. I tillegg jeg bruke mer tid sammen med familie og venner. Jeg har jo ikke vært flink til å besøke venner før men det er en av målene mine nå for å være blant menneske som er meg nær og å være litt sosial.
Jeg skulle ønske det er meg, men det var ikke:)
Ja, det er sunt å kjede seg for da blir en kreativ. Og det skjedde med meg. Jeg spurte min datter her på Filippinene om hun har garn og heklenål slik at jeg kunne hekle litt. Og gjett om jeg ble glad da hun sa at hun har:)
Hun hat til og med norske hekleboka jeg ga til henne:)
Og jeg begynte med jobben å hekle engelen Eva
Min versjon
Hva synes du om min engel på jord?
I dag drar vi til en resort. Håper det ikke blir regn.
Takk for titten:)
Reflection:
In my devotion time today, I read about putting God in a box or in man-made idols who cannot move. And honestly, a lot of people do that, and I think sometimes I do too. I limit what God can do by worrying and asking why God cannot do this and that. I am very impatient with a lot of things. But I thank God for the reminder that His timetable is better than mine and I just need to wait and be thankful that my life is not in my hands.
And if God gave us Jesus’ very life, then He also has time for our problems. Our God is the one “who can do it all.” He is the best multitasker. He can comfort us while guiding someone else to the right path. He can call us to sacrifice something while giving honor to someone else on the other side of the world. God is everywhere that is why we cannot put Him in a box. How could we do that to the “One” who created the whole universe?
Besides, He is our “Abba Father.” He knows us, he sees us, he feels our pains, and he desires to have a deep and meaningful relationship with us. And we can meet Him wherever we are and whatever kind of situations we are into. He loves and cherishes us so much that we can be assured that with God, we can do the impossible.
Matthew 19:26 Jesus looked at them and said, “With man this is impossible, but with God all things are possible.”
Her på Filippinene koser jeg meg med filippinsk mat som er kansje ukjent for nordmann.
Her squidd woket i hvitløk, tomat, løk, hvitløk, laurelblad, pepper, salt, eddik, og soyasaus .
Retten er inspirert da min datter var i Singapore. Retten heter “Hainanese chicken”. Kyllingen er kokt i vann med salt og pepper. Så dyppes i ingefær, sesame oil, soyasaus og chili. 
Bakt blåskjell med ost og hvitløk
Denne retten kalles for “ginatang puso mg saging.” ( banan hjerte kokt i kokosmelk, tørrfisk, hvitløk, løk, chili, ingefær og småreker
Retten her er søt. Brukes som snack eller dessert. Består av malt rismel, som vi laget som små risboller, sukker, kokosmelk, søtpotet, banan, ube( rotvekst som har lilla farge). Veldig mektig:)
Fried fisk. Fisken heter “dalagang bukid” ( frøken gård)
Ligner litt på uer. Bare de er små.
Synes du vi spiser rar mat på Filippinene?
Gjett hvor glad jeg ble da jeg våknet litt bedre i dag og fikk lyst til å utførske nærområdet hvor her jeg bor på Filippinene og jakte på de grønne. Og jeg fant masse ting som denne planten
Kua som soler seg på gata?
Og en grønn lunge
Og street vendors hvor de selger mat, klær og diverse til folk som går forbi. Jeg ble veldig tørst og kjøpte mineralvatn. Det var mange turgåere og noen sa god morgen til meg. Jeg synes det var artig. Det var syklende folk og noen solte seg fordi de tror at morgensol er bra for kroppen. Jeg tror det også fordi man slipper å bli brent på huden:)
Jeg er glad for at jeg fant stedet.
Og her var “vendors lane” hvor ulike selgere kan selge sine varer.
Her selges de frokost mat. Grøt som er kokt i kylling, stekt ris og tilbehør, sandwich, kaffe osv.
Jeg kjøpte ikke noe mat for jeg vil ikke risikerer å få diare. Så jeg gikk videre..
Turgåere som meg:)
Og meg:)
Jeg torde ikke å gå lenger enn ca 2km fordi jeg vet ikke hvor jeg havner hen. På vei tilbake var det litt tøft. Føttene begynte å bli tunge. Men jeg ble en lykkeligere dame:)
Hva har du gjort i dag eller i går?
Luksus problem
Luksus problem! Yes, jeg har det nå for tiden her på Filippinene. Jeg kjeder meg. Jeg bor hos min datter og får alt jeg trenger hverdag av mat, drikke og hvile. Men allikevel kjeder meg nesten i hjel til tross for at jeg kan se på Netflix døgnet rundt eller lytte på lydbøker hvis jeg har lyst til det. Hva som er galt med meg? Kan det være at jeg har ikke mine egne ting her på Filippinene og at jeg føler meg så ubrukelig? Ikke det at jeg har lyst til å gjøre mye heller fordi hjernen og kroppen er utmattet fra før. Jeg har lest det et sted at det er sunt å kjede seg fordi man blir kreativ. Eller at man kan begynne å ramse alle tingene man er takknemlig for slik at synet blir lysere.
I tillegg er jeg også lei av å vente på å få svar på søknaden for turist visum som vi sendte til norske ambassaden etter å ha slet med å ordne masse papirer slik at mine to barnebarn som har mistet moren sin kunne feire jul hos meg i Norge. Dess tidligere de får svar, dess tidligere jeg kunne bestille billetter for dem fordi det blir dyrere og dyrere for hver dag som går.
Jeg savner også Norges rene luften og vakre natur. Vi har vakker natur her på Filipinene også, men jeg bor akkurat nå i et sted hvor det er masse hus og folk og langt unna sjø, vann og skog. Heldigvis på lørdag drar vi til utflukt igjen til en resort. Datteren og svigersønn spanderer for turen. De sa at de skal gjøre det fordi det kan bli lenge igjen før vi kan være sammen. Og med tanke på min dårlig helse og verdens uro nå for tiden.
Hvor utakknemlig kan en være da? Jeg som fikk mulighet til å være sammen med familien min her bør jo nyte det. Her er det lys, sol og varme. Jeg får gratis mat og drikke og opphold. Huffa meg. Det må være noe galt med toppen min. Vel, jeg kan si det slik. Borte bra, hjemme best.
Har du opplevd å kjede deg?
