Nå er det tid, nå er det den rette stunden; Til Guds ære, det er den rette grunnen. Nå er det tid, tid for å døde; Synden i vårt hjerte, så vi kan bære grøde.
Våre hjerter er tørr og fattig jord; Der er ingen skjønnhet eller vakre ord. Ugress som selvrettferd, latskap og stolthet er kjent Alle disse laster bør helst bli glemt.
Herre, dette var ikke din visjon: En slik tørr og ugressfylt hage. En velvannet hage ville du lage. En utstilling av din herlighet for alle å se Far, hjelp meg – jeg klarer det ikke alene; Se på alt ugress som har fortrengt det pene.
Far hjelp meg å bryte opp hjertets grunn. Ja, jeg må begynne med Ordet fra din munn. For ditt ord er det jeg nå skal så; Men bare du Gud kan gi vokster nå.
Jeg må så Ordet i mitt hjerte og sinn; Og gjøre Guds lov til sannheten min. Jeg må plante i mitt hjerte rettferdighetens frø; Herren vil gi en vakker avling å høste.
Vi vil høste frukten av evig kjærlighet Om vi er trofaste med utholdenhet; som en velvannet hage vil våre hjerter bli; som en kilde hvor vannet renner i det fri.
Frukten til den rettferdige er livets tre; Eiker av rettferdighet til hans glede. Så søk først hans rettferdighet og så ut; Rop ydmykt til din Far – en mektig Gud.
Lønnen vil være så duftende og flott Vakre blomster – kjærlighet, fred og alt godt! Lovet være han som alene kan gi vekst! Lovet være Herren – For avlingen han har gitt; Hundre ganger mer enn det som ble sådd!
Vi er heldig i Norge som er omringet med vakre natur. Og jeg tror du også får så mye glede av den.
Synes du at livet er urettferdig? At du har kanskje et bedre liv hvis du har bare fått et annet lodd i livet? Hvis kroppen din er frisk eller velformet?
SYNES SYND PÅ MEG SELV Så lenge jeg kunne huske, var det den følelsen som har forfulgt meg gjennom oppveksten og i voksen alder. Syntes synd på meg selv fordi faren vår ikke kunne jobbe på grunn av han var både døv og blind. Jeg hadde ikke en far som jeg kunne støtte til når livet har vært tøft. Når jeg ble mobbet fordi han var slik som han var, han kunne ikke trøste meg. Når moren vår måtte jobbe et mannfolk arbeid slik at vi fikk mat på bordet, syntes jeg synd på henne også. Da hun senere dro fra oss for å jobbe som hushjelp andre sted slik at hun kunne sende oss penger til livets opphold, da syntes jeg synd på oss alle sammen. Senere, syntes jeg synd på meg selv da jeg måtte bo hos tante og onkel og jobbet som hushjelp slik at jeg kunne gå på skole. Ble mishandlet av både den ene og den andre og ikke kunne forsvare meg selv. Jeg var veldig redd. I tillegg, syntes synd på meg selv for de få plaggene jeg eide. Ikke kunne feire bursdager, alltid sulten og manglet både den ene og det andre. Savnet mine foreldre og søsken. Vi ble delt som kjøttstykker og ble omplassert til ulike steder for å overleve. Jeg syntes synd på meg selv fordi jeg fikk ikke mulighet til skolegang da jeg dro fra tante og onkel fordi livet hos dem var for tøft til min barnekropp. Syntes synd på meg selv da jeg måtte gjøre alt mulig for å overleve. For å bli kastet hit og ditt av livets harde kår. Jeg syntes synd på meg selv da jeg fant en mann som jeg trodde ville berge meg fra gjørmen og fattigdommen, men ble mitt ti års mareritt. Han var voldelig, en psykopat og en sadist. « Women, wine and song» var hans motto. Syntes synd på meg selv da jeg måtte ta et vanskelig valg. Måtte dra fra mine barn fra Filippinene for å jobbe som aupair i Norge slik at jeg kunne forsørge dem. Slik at de kunne gå på skole. Jeg lurte da når jeg får en annen følelse enn å synes synd på meg selv. Syntes synd på oss alle sammen for hva vi måtte gjennomgå.
Hva som forandret livet mitt? En dag, vi bodde på en slum område da, kom det noen damer der som ville servere mat til fattigbarn. Og jeg tok med meg mine barn til lokalet hvor de serverte mat. Disse damene var så snille. Det kom fra en kristen menighet fikk jeg vite, og vi var hjertelig velkommen i kirke deres sa dem hvis vi har lyst å komme. Så, jeg dro dit en søndag selv om jeg var født katolikk og ikke har samme tro som dem. Men, der og da opplevde jeg ekte kjærlighet og bibelen ble lest og forklart på en levende måte som talte til mitt hjerte. En dag, fikk jeg besøk av min eldre søster som fortalte at hun var med i en « «born again christian» menighet. Hun inviterte meg å komme. Og jeg som var så lei av å synes synd på meg selv og var på leting etter en ekte kjærlighet, var det som et håp ble tent i meg. Kanskje jeg kunne få hjelp der…tenkte jeg.
Bildene er tatt fra en av mine turene
UVIRKELIG? En søndagsmorgen dro jeg nervøst ditt. Jeg gikk inn i lokalet og jeg merket et annet atmosfære. Føltes som det rådet fred der og jeg ble ønsket med varme smil og jeg så ekte omsorg fra blikkene. Gjennom lovprisningene føltes det som jeg ble løftet til et annet høyde. Det kom en dame ( hun var pastor i den menighet) og forkynte ordet. Og det føltes som ordene var rettet mot meg. Etter forkynnelsen spurte hun om det er noen som har lyst å ta imot Guds kjærlighet og få evig liv hos Gud. Og jeg dro frem og flere til sammen med meg. Hu løftet opp hender og ba for oss alle. Og plutselig følte jeg at mine knær sviktet. Jeg falt bakover og jeg kjente bare hender bak meg som hjalp meg å ligge på golvet. Jeg vet ikke da hva som skjedde, men fikk vite etterpå at det var Hellige Ånds kraft som traff meg. Mens jeg lå der, så jeg livet mitt som en film som endte godt. Alle syndene, smertene og følelsene som tynget meg, ble fjernet vekk og jeg ble ti tusen ganger lettet. For en herlig følelse. Der og da, syntes jeg ikke lenger synd på meg selv. Jeg følte meg elsket, verdsatt og jeg har fått et nytt håp. Et nytt liv har begynt….
Fast forward…. Gud har vært trofast….selv om de kom mange stormer etterpå i livet mitt, men jeg klamret meg fast på hans kjærlighet og fikk hjelp og styrke. I dag, synes jeg ikke synd på meg selv lenger. Og når noen gang jeg gjør det på grunn av urettferdighet i verden, ble jeg minnet av Gud hvem er jeg hos han. Gud har vært min Far som jeg kunne støtte til. En sikker trøst i vanskeligheter. En som ofret sitt liv for at hver og en som tror på Han skal få et nytt liv og et liv sammen med han i evighet. GUD VAR DET SOM FORANDRET LIVET MITT!
Hei på deg. Har du noen gang opplevd at tiden ikke strekker til? At du har så mye å gjøre og at det er så mye som skjer av både den ene og den andre at du rekker ikke å fordøye alt?
Har dårlig samvitighet eller er trist for tingene du skulle ha gjort, men ikke fikk det til?
Jeg har det i hvert nå i det siste og kroppen min sier i fra. Men…det går vel over….
Hjemme, men ikke hjemme! Filippinene. Landet jeg kom fra. Hva betyr egentlig et hjem? Hjemplassen? Eller hjem man har skaffet seg i ettertid? Men hva om man blir født i et annet land som meg og er nå bosatt i Norge? Hvor er mitt egentlig hjem? Jeg føler meg som en utlending på begge steder uansett om jeg er på hjemlandet mitt eller i Norge. Det er ikke en klage. Jeg spesifiserer bare en fakta.
HJEMLANDET Forrige gang jeg var hjem på Filippinene, der jeg kom fra, føltes det som jeg var hjemme, men ikke helt. Jeg snakket morsmålet, spiste filippinske retter og alle rundt meg, ligner meg. Vi har den samme brune huden og svarte håret, selv om noen andre har også farget hårene. Men man vet jo at under de fargete hårene, var det i grunnen svarte hår. Men, jeg er ikke lenger helt som dem. Jeg har merket at tankegangen min er blitt fornorsket. Og det er mye i filippinske kultur som jeg synes bør forandres. Kultur som for meg var helt naturlig, før jeg reiste til Norge. Som for eksempel, når noen kommer tilbake til Filippinene på ferie fra utenlands, tar slektningene eller venner som en selvfølge at de skal spandere på dem når alle skal ut på tur eller utflukt. Det høres nesten rart ut hvis du som er kommet på ferie skal forvente at de andre skal betale sin del. Filippinske folk tror at alle som kommer til å tilbringe ferie der har mye penger og det er bare en naturlig ting til å gjøre. Spandere til alle. Slik gjør man ikke i Norge. Man betaler hver sin del unntatt det er noen som har sagt at han eller hun har lyst til å spandere. I grunnen er jeg glad for at jeg kan glede noen, men jeg mener at det skal ikke være en selvfølge.
Å VÆRE EN GJEST Men hvorfor føler jeg meg som en gjest der og ikke hjemme? Det kan være fordi at jeg har ikke mine egne ting, ikke min egen seng og må ta hensyn til de som bor der. Jeg har ikke arbeid der og er bare der på besøk hos moren min, barna og barnebarna. Og de har sine egne rutiner. Misforstå meg rett. Jeg er glad i familien min der og mine landsmenn og er jeg har ikke imot å ha en filippinsk opprinnelse. Men jeg er også takknemlig for å ha kommet til Norge. Oppleve andre kulturer og fire årstider, som vi ikke har på Filippinene.
Å BO I NORGE I Norge, har jeg mine egne ting. Jeg jobber her. Og mine venner bor her, selv om jeg har mange venner utenlands i blogverden. Egentlig, her er hjemme mitt nå, selv om jeg ser ikke ut som en nordmann. De er et ordtak på engelsk ” Home is where your heart is”. Og det er jo her i Norge mitt hjerte ligger nå. Hos mannen min og vår datter. Hos Norges befolkning. Vel, det høres rart ut, men slik ble det etter 30 år i Norge. Hjemme eller ikke!
Dagens ord: Ta vare på klokskap og omtanke, og slipp dem ikke av syne, min sønn. Da blir de til liv for deg, og et vakkert kjede på din hals. Ordspråkene 3: 21-22
Denne tivolien er veldig gammel i følge info om den:
Georg Carstensen var inspireret af parker, han havde set i udlandet, da han fik kongens tilladelse til at åbne Tivoli. 15. august 1843 slog Haven portene op. Publikum var bjergtagede af det elegante og eksotiske anlæg. Blandt gæsterne var H.C. Andersen, der blev inspireret til eventyret Nattergalen. Mer info HER
Jeg besøkte denne tivolien sist april i år sammen med en av mine døtre og hennes familie. Det var litt kaldt den kvelden. Vi ble ikke lenge der. Men den var en fin park:)
Har du vært her kanskje sammen med barn eller barnebarn?
Viser bilder derifra:)
Selv om jeg er en gammel dame, hadde jeg litt artig å besøke et sted:)
Og hva med meg? Med ærlighet kan jeg si at jeg finner glede i mange ting. Jeg finner glede fra alle ting jeg klarer å gjøre og skape. Jeg finner glede ved å lese en god bok. Jeg finner glede ved å være sammen med familien o venner. Jeg finner glede av å se på den fine naturen, soloppganger og solnedganger Jeg finner glede i maten og drikke. Jeg finner glede i jobben min.
Hva med deg? Kanskje du finner glede i ekstreme handlinger? Klatre høye fjell? Krysser farlige farvann? Finner glede i utfordringer? Eller du er akkurat som meg?
Men hvor er Gud i alle disse ting som gleder oss?
SNAKKE OM ANDRE Blir vi glad ved å snakke om andre? For det er normalt at vi prater om hverandre på godt og vondt. Dømmer og priser andre for hva en gjør. Vi er jo alle skyldige fordi noen ganger gjør vi det bevist eller ubevist. Vi snakker om urettferdigheten som blir gjort av andre. Vi har vår egen kriteria hvordan en person bør leve. Men av og til glemmer at vi ikke er perfekt heller. I tillegg er det ikke vi som skal dømme, men Gud.
Det står i Guds ord: Gled dere i Herren.
HVORDAN? Ja, hvordan skal man gjøre det? Skal vi snakke om Gud hele dagen? Skal vi glemme alle våre forpliktelser og bare være sammen med Gud i bønn? Jeg tror alle blir enige med meg at det er ikke slik Gud mente med de ordene.
OPPTATT? Alle sammen er opptatt på hver sin kant. Om man er pensjonist, har man fortsatt mye å gjøre. Dagen går så fort at vi ikke merker at vi blir eldre til vi feirer bursdag. Men det er jo bra at vi blir gamle, det betyr at vi fortsatt lever. Det fleste har kanskje vondt mange steder i kroppen, både de som er fortsatt unge eller de eldre. Men, fortsatt vi vil leve og se at det spirer og gror rundt oss.
Å GLEDE SEG I HERREN?
Å glede seg i Herren tror jeg at uansett hva vi gjør, hvor vi er, hva vi tenker, skal vi være obs på Guds nærvær hele tiden. Egentlig er det en betryggende tanke at Gud er med oss hele tiden. For vi trenger ikke å være redde når vi står i en farlig situasjon, for den som er sterkeste går sammen med oss. Når vi er i mørke, Guds lys skal skinne igjennom og tvinger bort mørke til å forsvinne. Når vi har det vondt, finner vi lindring og hjelp fra Gud gjennom ulike måter. Går vi gjennom ild og vann, er han sammen med oss. Når vi tenker sammen med ham, tenker vi bare gode tanker om vår neste. Når vi ser med hans øyne, dømmer vi ikke oss selv og andre. Når vi føler med hans hjerte, kan vi elske våre fiender.
Han gjør oss oppmerksomt på velsignelsene han gir oss hver dag og hvordan kan vi være en velsignelse til andre. Og når vi ser på hans skaperverk, kan vi også se skaperen bak det. Faktisk, når vi er opplever hans kjærlighet til oss, kommer det automatisk at vi søker han i bønn og lengte etter å lese hans ord. Fordi i Guds ord finner vi styrke, liv og trøst. Vi trenger ikke å være prester for å lese bibel. Det er fritt for oss alle til å lese det. Og det er som et skattkammer for den som finner sannheten i det.
INSPIRASJON Jeg for min del henter inn styrke og inspirasjon fra Guds ord hverdag. Jeg er avhengig av å høre hva han sier til meg i alle områder i mitt liv og hvilken vei jeg bør gå. Og hvordan jeg skal være mot min neste. Jeg kan si at jeg klarer det ikke alene uten Gud. Og jeg tror det er et ønske fra Gud at vi skal være avhengig av ham. Ikke for å gjøre oss svake, men for å gjøre oss sterke.
Enn du? Hvor henter du inspirasjon fra?
Paul sa i Filipperne 3:8– Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus og være i ham. Her har jeg ikke min egen rettferdighet, den som loven gir. Men den rettferdighet jeg får ved tro på Jesus.
Det høres fælt ut. Vi skal tape alt for Jesus skyld. Men egentlig, er det beste som kunne ha skjedd med et menneske. Fordi når vi har Jesus, da har vi alt og kan vi seire over fienden og trenger ikke å frykte for fremtiden fordi Gud skal være der også. Så gled dere i Herren for alltid.
Min bønn for oss alle: Far, la oss ønske dine ønsker. Drømme dine drømmer. Elske som du har elsket. La oss bringe ære til ditt navn. Fyll oss med din visdom. Tenn et lys foran oss. Takk for Dine ord som kan vanne våre tørstende hjerter. La oss se skjønnheten i ditt skaperverk. Være ydmyk i alt ting vi gjør. Ja, i verden er det så mange onde mennesker,
men la oss se dem med dine barmhjertige øyne
for de også trenger å vite den rette veien.
Du har vært barmhjertige mot oss,
så hjelp oss til å være barmhjertige mot andre. Tilgi de utilgivelige. Elske de uelskelige. Tro de umulige. Stole på deg i ukjente steder. Gi med giverglede hjerte. Og Far, la oss ble helbredet i kropp, sjel og ånd og blir fylt av din stryke og kraft. Slik vi kan være til hjelp til vår neste.
