Min reise til Norge!

Vet ikke om noen er interessert i å lese mitt liv som en utlending i Norge, men jeg har lyst å dele til norske lesere mine tanker og opplevelser. Det er jo mye å fortelle fra en som meg som havnet i dette vakre landet med fire årstider og med annet språk og kultur enn meg. Det har skjedd så  mye både på godt og vondt i løpet av 24 år og jeg kan virkelig kalle meg som en Askepot som måtte kjempe for å få et bedre liv og nå mine drømmer.

  Jeg kom til Norge som au-pair for mine nieser i august  1989. Det var fortsatt sommer og  jeg fikk oppleve litt av det vakre omgivelser om sommeren før høsten kom med sine nyanser. Sommeren som for meg var så kaldt at jeg brukte lag på lag med klær når solen ikke skinte.  Jeg var tynn og veide bare 43 kilo.

Slik så jeg ut for 24 år siden.

 

 

 

Så kom julen. Første julen jeg skulle feire borte fra mine nærmeste. Jeg reiste fra mine tre barn for å jobbe i Norge slik at jeg kunne forsørge dem. Faren deres hadde ødelagt alt for oss og dro sin vei. Jeg måtte ta valget å reise, da tilbudet kom fra min søster. Siden jeg hadde ikke mye skolegang fra før, var det vanskelig for meg å kunne finne en bra betalt jobb på Filippinene den tiden. Pengene jeg skulle tjene ved å jobbe som au-pair i Norge var mer fristende. Takket bare moren min og mine søsken på Filippinene, som tok vare på mine barn mens jeg har vært borte.  Det var ikke lett, men jeg måtte ta den vanskelige avgjørelsen.

 

Det er meg og mine neiser. Søte jenter. 

 Det var min første jul sammen med dem og borte fra mine barn for første gangen og mange jul fremover. Jeg gråt og jeg gråt og hadde så mye hjemlengsel. Det var virkelig tøft for en mor, men livet hadde ikke gitt meg bedre valget enn dette. Det var noen nordmenn som ikke forsto meg. De skjønte ikke hvordan jeg kunne  dra fra mine barn. Men hva ville de velge da hvis de har ungene som trengte mat og skolegang og ikke fikk  noe hjelp fra staten? Vi  har  ikke slik hjelp på Filipinene. Nordmenn reiste da også i Amerika og forlot familien mange år tilbake for å få et bedre leve vilkår. Man må  kanskje oppleve selv fattigdommen  for å kunne forstå at man er nødt til  ta tøffe valget noen ganger.

 

 

Men det var ikke bare sorger. Da snøen kom, var jeg veldig lykkelig. Drømmen har gått i oppfyllelse. Å få se og berøre den hvite tingen som jeg hadde bare sett på filmer. Det var virkelig en opplevelse. Jeg koste meg skikkelig sammen med mine nieser. De har jo vært en trøst for meg å få være sammen med dem.

Så ble da noen turer til byen Trondheim. 


 

Det var som et eventyr for meg. Jeg følte meg så heldig fordi jeg fikk mulighet til å se byen. Oppleve andre manns kultur også videre.

Au-pair jobben min tok slutt etter bare  noen måneder pga. søsteren til mannen min døde. Jeg fikk heldigvis jobb på en blomsterbutikk. Butikkeieren var en snill dame som hjalp meg slik at jeg kunne jobbe hos henne. Sendt av Gud, spør du meg.

Jeg lærte mye av norske språket gjennom jobben på denne butikken. Språket som jeg lærte selv på egenhånd. 


 

Og da kom våren med masse tulipaner… og livet forsetter videre

Jeg deler mer i neste innleggene.

Ord for dagen

Livet er som et lerret.

Det gjelder å sette mest mulig farge på det.

Danny Kaye

JOY

19 kommentarer
    1. Ligaya, jeg sier det igjen – du er en vakker kvinne, både utenpå og inni <3 Og ikke minst modig. Modig som reiste til et ukjent land for å forsørge barna dine. Jeg kan ikke forestille meg hjertesmerten det ga deg å reise så langt fra dem. Modig som begynte på utdanning i Norge som voksen, tross språkutfordringer osv, og modig er du også som skriver blogg. Lykke til videre med alle dine prosjekter - må de være velsignet - og velsigne deg tilbake <3

    2. Så fint å lese.
      Mye glede, mye sorg og mye lengsel kan jeg tenke meg..
      Du setter så fine ore på dine følelser.
      Gleder meg til fortsettelsen..

    3. Dette var en utrolig bra beskrivelse hvordan du opplevde å komme Norge .og hva du har kjempet for å få et godt og fullverdig liv…Jeg fikk tårefylte øyne av å lese dette,foreignerat50<3<3<3

    4. rita johannessen: det var også tøft å skrive det .tårene strømmet på da jeg skrev og opplevde igjen smertene og savn. Men det har jo godt bra med oss alle sammen til tross for avstanden og lengselen og mine barn hadde kjempet også for å få et bedre liv.
      Takk for at du leste.

    5. frodith: ja. Det er sant Frodith. Der er en slags terapi for meg kunne skrive om det som skjedde. Det har Vært vanskelig både barndommen og livet ikke voksen alder. Men nå er jeg en lykkelige kvinne med et godt liv.
      Takk for at du leste.

    6. Takk for at du deler.. du har hatt litt av et liv og litt av en reise på mange plan. Du har gjort alt for dine barn og gjør det ennå. Livet ditt har vært et eventyr på godt og vondt:) God klem fra meg

    7. Anne Marie: takk for gode ord Anne Marie:) det positive ting av det er at jeg har lært mye, blitt sterkere og blitt et bedre menneske. Gud har hjulpet meg hele veien:)

    8. Spennede å høre hvordan det er å komme til dette landet…..Jeg tror ikke det kan være særlig enkelt. Det må ha vært hjerteskjærende å dra fra barna (og jeg sutrer når de drar herfra etter juleferie, uff) Men jeg forstår valget ditt. Det mange her tar som en selvfølge, må mange rund om i verden kjempe for.
      Det blir spennende å lese fortsettelsen:)
      Ha en fin dag videre:) Klem<3

    9. Fikk tårer i øynene når jeg leste dette innlegget og det andre du la ut linken til. Å måtte reise fra sine barn må være noe av det vondeste som fins for en mor, og for barna også. Men godt å se at du har god kontakt med dem. Klem

    10. Miss Imperfektum: OI! Det var ikke meningen derfor jeg skrev det. Men takk for omtanken. Det var veldig tøft, men jeg er glad for at det gikk bra med oss alle sammen. Det var tøft å ikke kunne der da de trengte meg mest og savn var et ord som jeg føler hele tiden. Jeg er så glad for moderne kommunikasjon nå. Jeg får ta del i deres hverdag og dem også med mine.
      Takk for besøket og kommentaren. Jeg setter stor pris på det.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg