Yepp, vi deler vel i bloggen hva vi har vært opptatt av og for min del var det bursdag og kjærlighetsdag i helga og da ble det fering både her og der. Og det var overflod av mat .
Og søndagsmøte
Jeg hjalp til på søndagskole:
Og jeg har også laget overflod av kort til å gi bort:)
Ellers i dag begynte jeg dagen med å brette en hel haug med klær. En ukes klessvask som Hr Happy hadde lagt på styrkerommet:)
Etterpå er planen å kjøpe ny telefon ettersom jeg skal gi min gamle telefon til et av mine barnebarn. Jeg håper at jeg får den “beste deal.”
Når det gjelder været…det frister ikke å gå en tur ute fordi det er grått og kaldt.
Dagens middag blird et rester…for vi har overflod av de:)
I Markus 7,1–23 møter vi fariseerne og de skriftlærde som kritiserer Jesus fordi disiplene hans ikke følger de tradisjonelle vaskereglene. De var opptatt av ytre renhet. Men Jesus retter fokus mot noe langt dypere – hjertet.
«Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg.»
Jesus avslører hykleriet. De var nøye med ritualene, men glemte det viktigste: et oppriktig og rent hjerte vendt mot Gud.
Hvor lett er det ikke å bli opptatt av det ytre – av hvordan vi fremstår, hva andre mener, hva som forventes av oss?
Gjør jeg det rette fordi jeg elsker Gud?
Eller fordi jeg vil fremstå som rettferdig?
Lytter jeg mer til verden enn til Guds stemme?
Jesus sier at det ikke er det som kommer inn i mennesket som gjør det urent, men det som kommer ut fra hjertet. Ondskap, misunnelse, stolthet, pengejag, begjær – alt dette begynner på innsiden.
Det er en alvorlig påminnelse. Men også en invitasjon.
Et spørsmål om hjertet
Fariseerne hadde laget flere regler enn Gud selv hadde gitt. Det skjer også i dag. Noen legger til, andre trekker fra – og tolker Guds ord etter egne ønsker.
Men Jesus peker på hjertet.
Misunnelse kan erstattes med takknemlighet. Stolthet kan erstattes med ydmykhet. Pengejag kan erstattes med et ønske om å fremme Guds rike.
Jesus var ydmyk, selv om han alene fortjente all ære. Det er hans eksempel vi skal følge.
BØNN Kjære Far i himmelen, rens våre hjerter og sinn. Hjelp oss å ære deg, ikke bare med leppene, men med hele vårt liv.
Bevar oss fra å bli opptatt av ytre fasader. Lær oss å være ydmyke. Fyll oss med dine lengsler og din godhet.
La det som strømmer ut av oss, bringe ære til ditt navn.
Teksten forteller hvordan folket flokket seg rundt Jesus for å få helbredelse. Mange ble leget bare ved å røre ved kanten av kappen hans. Det viser hvilken tro de hadde, og hvilken kraft som var i Ham.
Bønn
Jesus, i Dine dager ropte de i desperasjon. I våre dager roper vi kanskje stillere, men smerten er den samme.
I dag er det Valentinsdag og jeg ble nysjerrig på hvordan det feires i andre land og her hva jeg har lært:?
USA
I USA er dagen stor og kommersiell. Man gir:
Kort 💌
Roser 🌹
Sjokolade 🍫
Smykker 💍
Både kjærester, ektefeller, venner og barn feirer. Barn gir ofte små kort til hele klassen!
🇯🇵 Japan
I Japan gir kvinner sjokolade til menn 14. februar:
Giri-choco (vennskap/kollega)
Honmei-choco (ekte kjærlighet ❤️)
En måned senere, 14. mars, feires “White Day”, hvor menn gir gave tilbake!
🇫🇷 Frankrike
Frankrike regnes ofte som romantikkens land. Her er det mest fokus på par – med romantiske middager og kjærlighetserklæringer.
Tidligere fantes det til og med en tradisjon kalt une loterie d’amour, hvor single ble “matchet” gjennom roping fra vinduer!
🇫🇮 Finland
I Finland heter dagen Ystävänpäivä – som betyr vennedag! 💛 Her handler det mer om vennskap enn romantikk. Mange gir kort og små gaver til venner.
🇰🇷 Sør-Korea
Sør-Korea har en hel kjærlighetskalender:
februar: kvinner gir sjokolade
mars: menn gir gave tilbake
april: “Black Day” – single spiser svart nudelrett (jajangmyeon) sammen 🖤
🇧🇷 Brasil
Brasil feirer ikke 14. februar! De har i stedet Dia dos Namorados 12. juni – dagen før St. Antonius’ dag, som er kjærlighetens skytshelgen der.
❤️ Felles for alle?
Selv om tradisjonene varierer, handler dagen nesten overalt om:
Å vise omtanke
Å styrke relasjoner
Å feire kjærlighet – romantisk eller vennskapelig
De mest uvanlige eller rare valentinstradisjonene også? Det finnes noen virkelig overraskende!
🇩🇰 Danmark – Anonyme rim og snøklokker
I Danmark sender man noe som kalles “gaekkebrev” – et anonymt brev med et morsomt rim.
Avsenderen skriver prikker i stedet for navnet sitt ✍️
Hvis mottakeren gjetter riktig hvem det er, får de et påskeegg senere 🥚
Mange gir også snøklokker i stedet for roser 🌸
Litt romantikk, litt lek – veldig sjarmerende!
🇵🇭 Filippinene – Massebryllup
Her arrangerer myndighetene gigantiske bryllupsseremonier på selve dagen! 💍
Hundrevis (noen ganger tusenvis!) av par gifter seg samtidig i parker eller offentlige bygg. Romantisk – og praktisk!
🇪🇪 Estland – Singlenes buss
I Estland feires dagen mer som vennskapsdag, og noen steder arrangeres det til og med “kjærlighetsbusser” for single – en morsom måte å møte nye mennesker på! 🚍💕
🇬🇭 Ghana – Sjokoladens dag
Ghana er en av verdens største kakaoprodusenter, og 14. februar er faktisk National Chocolate Day! 🍫
Dagen brukes til å promotere lokal sjokolade og feire landets kakaokultur.
🇸🇮 Slovenia – Arbeidsstart i åkeren
I Slovenia sier man at 14. februar er dagen da “fuglene frir” 🐦
Tradisjonelt markerer dagen også starten på våronna – så det handler like mye om natur og nytt liv som om romantikk.
🇯🇲 Jamaica – Nakne bryllup (!)
Noen resorts i Jamaica har arrangert temabryllup hvor par kan gifte seg… uten klær 😅
Definitivt en av de mer uvanlige måtene å feire kjærlighet på!
Visste du at noen land også har kjærlighetsfeiring flere ganger i året? Sør-Korea har faktisk en markering den 14. hver måned! 💌
De mest romantiske tradisjonene – eller de mest rare gjennom historien
🇮🇹 Italia – Kjærlighetslåser
I Italia begynte par å feste hengelåser på broer som symbol på evig kjærlighet 🔐 De låser hengelåsen – og kaster nøkkelen i elven.
Tradisjonen ble spesielt populær etter en romantisk italiensk roman – og spredte seg til hele Europa!
🇨🇿 Tsjekkia – Kyss under kirsebærtre
I Tsjekkia (riktignok 1. mai) skal kvinner kysses under et blomstrende kirsebærtre 🌸
Det sies at det bringer kjærlighet og skjønnhet gjennom året. Vårlig, poetisk og utrolig romantisk!
🇨🇳 Kina – Qixi-festivalen
Kinas egen “Valentinsdag” heter Qixi og bygger på en gammel legende om to elskere som bare får møtes én gang i året
Ifølge myten lager skjærer en bro over stjernene så de kan være sammen. En av de mest poetiske kjærlighetshistoriene i verden!
De mest rare gjennom historien
🇬🇧 England – Spå din fremtidige kjæreste
På 1700–1800-tallet trodde unge kvinner at den første mannen de så 14. februar ville bli deres fremtidige ektemann 👀
Noen sto til og med ved vinduet ved daggry for å “se skjebnen”!
🇫🇷 Frankrike – Brenning av bilder
Den gamle tradisjonen loterie d’amour lot single rope på hverandre fra vinduer. Hvis de ikke likte partneren sin… kunne de forlate dem.
Kvinner som ble forlatt samlet seg senere og brente bilder av mennene og ropte fornærmelser 🔥 Det ble til slutt forbudt!
🇰🇷 Sør-Korea – Black Day
Hvis du ikke fikk gave i februar eller mars? 14. april samles single og spiser svart nudelrett (jajangmyeon) 🖤
En litt humoristisk måte å håndtere kjærlighetsstatus på!
Det er fascinerende hvor forskjellig kjærlighet uttrykkes – fra stjernebroer og kirsebærkyss til nudler og hengelåser! 💫
Noen kjærlige tradisjoner som handler mer om vennskap, fellesskap og omtanke enn bare romantikk:
🇫🇮 Finland – Vennedagen (Ystävänpäivä)
I Finland betyr dagen bokstavelig talt “vennenes dag” 💛 Her gir man kort og små gaver til venner – ikke bare kjærester.
Det er en varm og inkluderende feiring midt i vinterkulda ❄️
🇪🇪 Estland – Feiring av alle relasjoner
Estland markerer også dagen som en slags vennskapsdag. Det handler om å styrke relasjoner generelt – både venner, familie og kollegaer.
🇺🇸 USA – Barnas valentinsfeiring
I USA er det vanlig at barn gir små valentinskort til alle i klassen 💌
Det handler ikke om romantikk – men om inkludering og fellesskap. Ingen skal føle seg utenfor ❤️
🇲🇽 Mexico – El Día del Amor y la Amistad
I Mexico betyr navnet faktisk “Kjærlighetens og vennskapets dag” 💕
Mange feirer både partnere og venner – ofte med fargerike ballonger, blomster og små gaver.
🇬🇹 Guatemala – Kjærlighetens og vennskapets dag
Her kalles dagen Día del Cariño – “kjærlighetens dag”. Den inkluderer både romantisk kjærlighet og vennskap. Mange arrangerer små sammenkomster og deler gaver i vennegjenger.
Når jeg leser denne teksten, blir jeg spesielt berørt av at Jesus gikk opp i fjellet for å be. Selv han, Guds Sønn, trengte stillhet og alenetid med sin Far. Det minner meg om hvor lett jeg selv kan bli opptatt, distrahert og sliten – og hvor nødvendig det er å trekke meg tilbake for å søke Gud. Hvis Jesus trengte det, hvor mye mer trenger ikke jeg det?
Jeg legger også merke til at Jesus så disiplene kjempe mot vinden. Han visste hva de sto i. Likevel lot han dem kjempe en stund før han kom til dem. Det treffer meg. For noen ganger føles det som om jeg roer og roer i motvind i mitt eget liv, og jeg lurer på hvor Gud er. Men denne teksten minner meg om at han ser. Han har oversikt. Han kommer – kanskje ikke alltid når jeg ønsker det, men alltid i rett tid.
Når Jesus kommer gående på vannet, blir disiplene redde. De tror det er et spøkelse. Hvor ofte gjør ikke jeg det samme? Jesus kan være nær i en situasjon, men fordi det skjer på en måte jeg ikke forventer, kjenner jeg ham ikke igjen. I stedet for å ha tillit, fylles jeg av uro.
Ordene hans treffer meg personlig: «Vær ved godt mot. Det er jeg. Vær ikke redde.»
Det er som om han sier det direkte til megi mine stormer. Når bekymringer, tvil eller frykt prøver å ta overhånd, minner han meg om hvem han er. Han er den samme i dag som den gangen – han som går på vannet, han som stiller vinden.
Jeg må også innrømme at jeg noen ganger tviler på om Gud virkelig kan gripe inn i mitt liv slik han gjorde i Bibelen. Det er lettere å tro på miraklene som skjedde den gang enn å tro på mirakler i dag. Men denne teksten utfordrer meg: Tør jeg å tro at Jesus fortsatt handler? At han fortsatt kan stille stormene – også i mitt liv?
Jeg ønsker å ha en tro som hviler i ordene hans, selv når vinden blåser. En tro som ikke bare ser stormen, men ser ham som kommer gående på bølgene.
Bønn
Jesus, du ser når jeg kjemper i motvind. Du vet når jeg føler meg sliten, redd eller usikker.
Hjelp meg å søke deg i stillhet, slik du selv søkte din Far. Hjelp meg å kjenne deg igjen når du kommer – og gi meg mot til å stole på at du fortsatt gjør under.
Still stormene i hjertet mitt, og lær meg å hvile i ordene dine: «Vær ved godt mot. Vær ikke redde.»
Amen.
Hva med deg?
Kanskje handler ikke denne teksten bare om en storm på Genesaretsjøen, men om stormene i våre egne liv. Jesus kommer – også når bølgene er høye og vinden er sterk.
Hvilken storm står du i akkurat nå, og tør du å stole på at Han kommer til deg midt i den?
Jeg øver meg på å telle velsignelsene mine i stedet for å fokusere på smerte, utmattelse, svimmelhet og kulden som trenger seg inn i kroppen. Det er ikke alltid lett — men Gud møter meg midt i det jeg står i.
I går ba jeg Gud om styrke til å klare det jeg hadde planlagt. Og jeg opplevde virkelig at Han svarte.
Plutselig fikk jeg energi til å rengjøre stua, kjøkkenet og gangen. Det føltes som en gave — en styrke som ikke kom fra meg selv. Etterpå klarte jeg til og med å kjøre til Rema og Posten for å sende dinosauren jeg hadde laget til sønnen av niesen min.
Små handlinger, men fylt med kjærlighet — og med Guds hjelp.
Senere begynte jeg å lage kort til kjærlighetsdagen i helgen.
Disse hadde jeg laget hittil.
Jeg vil gi dem til dem som kommer på søndagsmøtet. Det er noe så fint med å skape noe som kan glede andre. Små uttrykk for Guds kjærlighet i praksis.
Mens jeg satt og laget kort, ringte storesøsteren min og inviterte oss på pizza-lunsj. For en velsignelse det er med familie. Vi lo, spiste og hadde en varm og god stund sammen.
Etterpå dro vi innom en butikk med tilbud på sjokolade — tre for hundre! Vi skal til Filippinene i mai, og familien vår der elsker norsk sjokolade. Så vi hamstret godt 😄 Små gleder som også kan bli en velsignelse for andre.
Hjemme igjen hadde jeg planlagt spicy rekesalat til lunsj, men den ble kveldsmat i stedet.
Ja, det ble nok litt ekstra kalorier den dagen — men også mye glede, fellesskap og takknemlighet.
I dag startet jeg dagen med å vaske bad og toalett før jeg fortsatte med kortlagingen. Middagen blir rester fra i går: pizza… Det var mange rester igjen etter lunsjen med søster og svogeren, for søsteren min bestilte 4 store pizzaer og spicy rekesalat som jeg hadde laget i går.
Og midt i alt — i det helt vanlige — kjenner jeg Guds nærvær.
Han gir styrke når jeg er svak. Han gir glede i det små. Han hører bønner. Han bærer meg gjennom dagene.
I fjor fikk jeg en idé om å hekle en dinosaur etter at jeg fikk vite at sønnen til niesen min elsker dinosaurer og vet mye om dem, enda han er bare treåring. Og etter en stund, ble dinosauren ferdig. Og navnet hans er Dino Safi. Oppskrift fra hobbii.no
Og jeg tenkte at det passet litt med et lite eventyr om dinoen Safi:
Eventyret:
Langt bortenfor høye fjell og dype skoger lå en hemmelig dal. Der bodde dinosaurer som bare de modigste og klokeste kunne finne.
Der bodde Safi.
Safi var en snill dinosaur med grønne tagger på ryggen og myke farger på kroppen. Hver farge var et minne fra et eventyr. Men Safi hadde også en helt spesiell hemmelighet:
Han visste at Gustav fantes.
En morgen våknet Safi og sa: – I dag har Gustav snart bursdag. Nå er det min tur til å dra på eventyr.
Han trasket gjennom jungelen – dunk, dunk, dunk – og hilste på de andre dinosaurene. En T-rex prøvde å brøle, men Safi bare lo. – Rolig nå, sa han. Det finnes mindre, men viktigere oppdrag.
Plutselig åpnet det seg en magisk sti. Safi fulgte den helt til han kom til Gustavs verden.
Poff! Der var han – akkurat passe stor til å kunne sitte på senga.
– Hei, Gustav, hvisket Safi. – Jeg er dinosaurvennen din.
Fra den dagen av var Safi alltid der. Han passet på når Gustav sov. Han hjalp til når noe føltes litt skummelt. Og han fortalte dinosaurfakta bare ekte dinosaur-elskere kunne høre.
Når Gustav leker, leker Safi med. Når Gustav lærer, lærer Safi også. Og når det er kveld, sitter Safi stille og passer på.
– For dinosaurer tar vare på vennene sine, sa Safi.
Og hvis du lytter veldig nøye, akkurat før du sovner, kan du høre ham hviske:
– God natt, Gustav. Eventyret fortsetter i morgen.
Etter en (altfor) lang vinterdvale, tok jeg et modig valg: Jeg skulle gå meg en tur. Det var riktignok bare 0 grader ute, men det var nesten plussgrader, og det teller:)
Siden jeg er typen som fryser bare jeg åpner kjøleskapsdøren, kledde jeg meg som om jeg skulle på ekspedisjon til Nordpolen: tykk genser, jakke og ytterbukse kjøpt på Coop da de hadde tilbud. Ytterbuksen som rasler når jeg går. Praktisk, men ikke akkurat catwalk-materiale.
Fra iskald til inspirert
Det startet kaldt. Altså, tenna klapret og nesa renner. Men etter 15 minutter begynte kroppen å forstå at jeg faktisk skulle GÅ, ikke fryse i hjel. Varmen kom – og med den, tankene.
Og plutselig… så jeg det. Naturen! Fargene! Lyset! Skapelsen!
Jeg begynte å tenke at livet er som en gåtur
1. Man blir sliten… og det er lov
Jo lenger jeg gikk, jo mer skrek føttene og jeg tenkte at det har vært mye bedre å kunne bare ligge på sofaen?”. Jeg så en benk og jeg benyttet da sjansen til å ta liten pause. Pustet. Kikket opp. Og tenkte: Akkurat som i livet – noen ganger må vi bare stoppe opp før vi går på trynet.
Gud har faktisk sagt at vi kan legge fra oss bekymringene våre hos Ham, og få hvile. Tenk så praktisk.
2. Man kan bli inspirert… hvis man faktisk ser seg rundt
Mange kunstnere får inspirasjon i naturen. Jeg skjønner nå hvorfor! Det er jo vilt mye å se – hvis man tar øynene opp fra mobilen og ikke går med tankene hva man skal ha til middag.
Min mann er typen som ser ALT: steiner, snegler, skyer med rare former. Jeg? Jeg går og tenker på hvorfor jeg ikke tok med te. Men denne gangen, var han ikke med.
3. Man kan bli sur… men man trenger ikke bli det
Midt i idyllen: søppel! Etter vinteren hadde plastposer og tomme brusflasker flyttet inn i grøftekanten.
Sjarmerende? Nei. Provoserende? Litt. Men i stedet for å gå full «miljøkriger», tenkte jeg: Dette er også en del av virkeligheten. Og jeg kan faktisk gjøre noe med det.
Livet er fullt av «søppel». Negative folk. Slitsomme samtaler. Irriterende situasjoner. Men – vi trenger ikke ta alt inn. Vi kan:
Plukke opp litt. Bidra.
Ignorere det som drar oss ned.
Og viktigst: ikke bli en som kaster dritt selv (verken fysisk eller verbalt).
Her er noen visdomsord jeg kom over:
Før du antar – sjekk fakta. Før du dømmer – prøv å forstå. Før du sårer – føl med hjertet. Før du snakker – tenk deg om.
(Kilde: Noe lurt jeg fant på internett.)
Takk for at du får meg til å le og leve
Og til slutt – en liten tanke til deg som leser:
“La oss være takknemlige for de menneskene som gjør oss glade; de er de sjarmerende gartnerne som får våre sjeler til å blomstre.” – Marcel Proust
Så takk til naturen, ullbuksa og frisk luften. Helheten gjør livet litt varmere – selv når det bare er 0 grader.
Og til deg som går din egen tur gjennom livet – husk å ta med smilet.
Morsdagshilsen til deg mor som lever i hjertet mitt
Kjære mamma, selv om du ikke lenger går ved min side, går du aldri fra meg. Du lever i minnene, i stemmen jeg hører inni meg, i kjærligheten som fortsatt bærer meg gjennom dagene.
På morsdagen savner jeg deg litt ekstra, men jeg er også takknemlig. Takknemlig for alt du ga, alt du lærte meg, og for kjærligheten som aldri tok slutt – selv ikke da du måtte gå.
Jeg tenner et stille lys for deg i dag, og sender en tanke fylt av kjærlighet dit du er. Du er fortsatt min mor. Alltid 💐
