Det finnes et vakkert øyeblikk i livet når vi innser hvor uendelig mye vi ikke vet. For noen kan det føles overveldende – men egentlig er det en invitasjon. En åpning. Et startskudd.
Når vi forstår at verden er større enn våre egne erfaringer, at mennesker bærer historier vi aldri har hørt, og at livet rommer lærdom vi ennå ikke har oppdaget – da begynner vi virkelig å leve.
Å leve handler ikke om å ha alle svarene. Det handler om å stille spørsmålene. Lytte. Utforske. Være nysgjerrig nok til å vokse og ydmyk nok til å fortsette.
Dorothy West minner oss om at læring ikke bare er noe vi gjør – det er en måte å være i verden på. Så la oss møte hver dag med et åpent sinn, et våkent blikk og en villighet til å lære på nytt.
For det er i det øyeblikket vi erkjenner alt vi ikke vet, at livet åpner seg og virkelig begynner.
En hjertelig refleksjon over skapelsesberetningen i 1. Mosebok, Guds storhet, vår verdi i Hans bilde, og vårt kall til å være lys og barmhjertige forvaltere av skaperverket.
1 Mosebok 1
Refleksjon
Å vite at Gud skapte verden, fyller meg med ærefrykt over Hans visdom, majestet og kraft. Jeg leste nylig at vår galakse spinner i en utrolig hastighet på omtrent 790 000 km i timen — men likevel bruker den rundt 200 millioner år på én eneste runde. Og det finnes over en milliard galakser i universet! Det tar tid å fatte hvor stor Gud virkelig er, og å lære Ham å kjenne.
Når jeg ser på skaperverket — naturens skjønnhet og detaljer — vokser min kjærlighet til Gud. Alt Han har skapt viser hvor omsorgsfull Han er. Det minner meg også om å vise barmhjertighet mot andre. Hvis Gud har tålmodighet og kjærlighet for alt Han har skapt, og jeg selv stadig trenger Hans veiledning og tilgivelse, da skal også jeg vise nåde mot andre.
1 Mosebok 1 viser en kreativ, unik og allmektig Gud. Ingenting kan sammenlignes med Ham. Han er evig og har kontroll over alt. Han skapte oss med verdi og hensikt.
Gud skapte lyset — og Han er verdens lys. Derfor må vi søke Ham, leve i lyset, og være lysbærere på jorden. Som Han skilte lys fra mørke, må vi også velge å leve atskilt fra mørket og synden.
Gud satte alt på riktig plass — hav, land og himmel — og det minner meg om at Han også har en plass og en hensikt for hver av oss. Han kaller oss til å være fruktbærere, til å plante håpets frø som leder mennesker til Ham.
Gud gledet seg over det Han skapte. Når vi skaper noe godt, kan vi også glede oss og takke Ham — for alt vi har, kommer fra Gud. Vi er skapt i Hans bilde, ikke bare i form, men til å gjenspeile Hans karakter: kjærlighet, tålmodighet, tilgivelse, godhet og trofasthet.
Gud er vår Konge, men Han ga oss også oppgaven å forvalte jorden og ta vare på skapningen — til og med de små insektene som kan irritere oss av og til.
Vår verdi ligger ikke i eiendeler, prestasjoner, utseende eller andres meninger — men i at vi er skapt i Guds bilde. Når vi kritiserer oss selv, glemmer vi hvem som formet oss. Vi er verdifulle i Guds øyne — så verdifulle at Han sendte sin egen Sønn for å redde oss. Bare det alene er nok til å elske Ham — uten engang å nevne alle de andre gavene Han har gitt oss.
Bønn
Kjære Gud, Hvor majestetiske er dine skapelser. Vi har ikke ord nok til å beskrive eller forstå alt du har gjort. Du, vår Skaper, er uendelig stor, men likevel elsker du oss — selv når vi noen ganger elsker oss selv eller denne verden mer enn deg.
Takk for at du gir oss nye muligheter hver dag. Hjelp oss å aldri ta din nåde for gitt, for du er også hellig og rettferdig, og våre morgendager er ikke garantert. La oss ha blikket festet på evigheten med deg.
Hjelp oss å leve hellige liv — å være salt og lys her på jorden. Gjør oss gavmilde, tilgivende, barmhjertige, trøstende og oppmuntrende. Hjelp oss å plante frø og bære frukt for ditt rike.
Hva ville du gjort hvis noen du trodde var en venn, i virkeligheten var din største fiende? En som i hemmelighet jobbet imot deg, kanskje drevet av sjalusi eller hat? De fleste av oss ville bli såret og sinte. Kanskje til og med ønsket hevn. Det er et menneskelig perspektiv — øye for øye, tann for tann.
Noen ganger blir mennesker forrådt av sine egne — til og med av sine barn. I enkelte kulturer kan konsekvensene være brutale. Jeg tenker på familier i den muslimske troen hvor et barn som konverterer eller gifter seg utenfor troen, blir avvist, forbannet, ja, i verste fall drept. Skremmende, ikke sant? Men samtidig får det meg til å undre: Hva om det vi tror, ikke er hele sannheten? Hva om vi også lever i en form for blindhet?
Judas – vennen som forrådte
Judas var en av Jesu disipler. Han vandret sammen med Ham, delte måltider med Ham og så miraklene med egne øyne. Han var til og med disippelgruppens kasserer — en betrodd stilling. Men likevel solgte han Jesus for tretti sølvpenger. Han valgte penger fremfor frelseren.
Da han kom med soldatene, hilste han Jesus med et kyss og sa:
“Vær hilset, rabbi!” Jesus svarte: “Venn, gjør det du er kommet for.” (Matteus 26:49–50)
Da jeg leste de ordene, ble jeg rørt. For selv da Han ble forrådt, kalte Jesus ham fortsatt venn. Han ble ikke sint. Han svarte ikke med hat. For kjærligheten i Jesus er større enn sviket fra mennesker.
Når vi ligner på Judas
Det er lett å tenke: «Jeg ville aldri gjort som Judas.» Men sannheten er at vi alle har forrådt Jesus – mange ganger. Jeg har gjort det. Kanskje du også har.
Vi forråder Ham når vi velger alt annet fremfor å være sammen med Ham. Når vi setter penger, komfort eller status høyere enn lydighet. Når vi hører mer på verden enn på Guds ord. Når vi ikke elsker våre fiender, slik Han ba oss om. Når vi stoler mer på oss selv enn på Hans kjærlighet.
Kort sagt – vi svikter når vi glemmer hva Han har gjort for oss.
Judas’ tragiske slutt
Judas så Jesus bli pisket, hånet, slått, spyttet på og korsfestet. Han angret, ja — men han gikk til feil sted for tilgivelse. Han prøvde å gjøre opp for seg selv ved å levere pengene tilbake, men det var for sent. Han hadde forrådt den eneste som virkelig kunne rense ham. Til slutt tok han sitt eget liv. Så tragisk.
En lærdom for oss
Hver gang vi står i et valg mellom Jesus og verden, burde vi minne oss selv om Judas-leksjonen. Gud kaller oss ikke til perfeksjon, men til oppriktighet. Til å vende tilbake til Ham, ikke bort fra Ham. For Jesus tilbyr alltid tilgivelse, nåde og et nytt liv — uansett hva vi har gjort.
Bønn
Kjære Jesus, jeg ber at vi ikke skal bli som Judas som forrådte deg. Hjelp oss å være trofaste og å ligne deg i både ord og gjerning. Takk for din kjærlighet som dekker all urett, og din nåde som tilgir all synd når vi vender oss til deg. Led oss på den rette veien, for du er veien, sannheten og livet. Du er lyset som driver bort alt mørke. Takk for løftet om evig liv – et sted uten smerte, uten tårer, bare glede og fred. I Jesu navn, amen.
I dagens tekst møter vi døperen Johannes – en enkel mann med et stort kall. Ifølge Skriften skulle han være den som ryddet veien for Jesus, en røst som ropte i ødemarken:
«Gjør Herrens veier rette!»
Flere hundre år tidligere hadde profeten Jesaja forutsagt både Johannes’ tjeneste og Jesu komme. Det minner oss om at Gud alltid oppfyller det Han lover – og det gir trygghet også i våre liv i dag.
✨ Refleksjon
Johannes levde et annerledes liv. Han trakk seg bort fra mengden, kanskje for lettere å høre Guds røst. Han var ikke opptatt av luksus eller status. Han omgikk ikke de religiøse lederne for å få anerkjennelse – han valgte heller et enkelt liv i ørkenen. Men gjennom sin ydmykhet og frimodighet gjorde han større gjerninger enn mange av datidens ledere.
Vi er alle forskjellige – med ulike gaver og personligheter. Men målet bør være det samme: at alt vi gjør, skal ære Gud. Som Johannes bør vi sette av tid til fellesskap med Ham, og la vår tro synes i både ord og handling.
Å være kristen er å være annerledes for verden. La det merkes i måten vi snakker, handler og viser omsorg på. Vi kan bruke de velsignelsene Gud har gitt oss til å velsigne andre.
Johannes forkynte et budskap om omvendelse og dåp til tilgivelse for synd. Mange hørte på ham, bekjente sine synder og lot seg døpe. Men han tok aldri æren selv. Han pekte alltid videre – mot Jesus:
«Etter meg kommer en som er sterkere enn jeg… Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.»
Johannes er et forbilde på ekte ydmykhet og trofasthet. Han visste at hans oppgave ikke var å samle tilhengere, men å peke mennesker mot Jesus.
Når troen møter hverdagen
I vår hverdag er det kanskje ikke forkynnelsen som står øverst på prioriteringslisten. Vi står opp, spiser, jobber og gjør alt vi må – men hvor ofte deler vi troen vår? Kanskje er vi redde for å si noe feil, eller føler vi ikke kan nok om Bibelen. Eller vi frykter hva folk vil tro hvis vi snakker om Gud.
Jeg kjenner meg igjen. Det er lettere å snakke om nyheter, TV-serier eller sosiale medier enn om Jesus.
Men Johannes var ikke redd. Han forkynte sannheten – selv om det kostet ham livet. Det minner meg om at også vi må våge å være annerledes.
I dag har vi mange måter å dele evangeliet på. Sosiale medier, samtaler, vennlighet – alt kan være vitnesbyrd. Når vi viser kjærlighet, omsorg og nåde, får mennesker se Guds godhet i oss. Troen kan synes gjennom hvordan vi lever, lytter, tilgir og bryr oss.
🙏 Bønn
Kjære, trofaste Gud, takk for din tålmodighet med oss. Hjelp oss å være frimodige som Johannes – ydmyke, men modige. Gi oss mot til å stå for sannheten og styrke til å vitne om deg i både ord og gjerning.
Når vi møter motstand, hjelp oss å ikke gi opp. Takk for at du, som var med Johannes, også går med oss. Du løser livets knuter og gjør rotet om til et vakkert broderi. Lys opp vår vei, gi oss visdom, kraft og håp – slik at vi kan leve til ære for deg.
Eventyret om Prinsesse Museline – den modige heklede musa som drar på jakt etter Ostekrona. Et lite eventyr spunnet av garn og fantasi! 🧵🐭💗
Møt Prinsesse Museline, den modigste musa i hele Hekleheimen! Hun er ikke bare søt i sin rosa kjole – hun er også eventyrlysten, modig og har en uvanlig forkjærlighet for ost og pent håndarbeid.
En dag bestemte Museline seg for å finne den legendariske Ostekrona, som ble voktet av den fryktede Kattemageren. Med heklenålen som sverd og et nøste som følgesvenn, la hun ut på et eventyr fullt av garnfloker, latter og litt dramatikk.
Heldigvis endte alt godt – Museline vant kronen, og Hekleheimen fikk sin heltinne. Nå sitter hun på sofaen min og passer på nøstene, i tilfelle noen prøver å stjele dem igjen… 😄🧶
Vi kan sove, spise, arbeide, kommunisere, lære, lese, lytte, skape, trene, leke, tenke og til og med blogge. Alt dette er gaver Gud har gitt oss – evner og muligheter vi får bruke hver dag. Men ikke alt vi gjør, skjer gjennom Kristus.
Når vi sladrer, skaper splid, spiser og lever uten måtehold, jager etter rikdom bare for vår egen vinning, eller bruker kreativitet til å skade andre – da er det ikke Kristus som virker i oss. Han er hellig og rettferdig, og Han leder oss alltid til det gode.
Når Paulus sier at vi kan gjøre alt ved Kristus, betyr det ikke at vi får frie tøyler til å gjøre hva som helst. Det betyr at alt det gode, alt det som er rett og sant – det kan vi gjøre fordi Kristus gir oss kraft til det.
Vi kan elske når det er vanskelig, tilgi når vi er såret, tro når vi tviler, og reise oss når livet bryter oss ned. For det er ikke vi som bærer alt dette – det er Kristus i oss.
Jeg er korsfestet med Kristus, og jeg lever ikke lenger selv. men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever i kroppen, lever jeg ved troen på Gudstro Sønn, som elsker meg og ga seg selv for meg. Galaterne 2:20
Derfor skal æren ikke gå til oss, men til Kristus.
Han er vår styrke, vår kilde og vår kraftkilde. Når vi innser at alt godt kommer fra Ham, lærer vi å være takknemlige – og trygge på at Han også vil forsørge oss når livet er vanskelig.
🙏 Bønn
Kjære Gud, takk for at Du gir oss styrke til å leve, arbeide og tjene. Hjelp oss å ikke ta alt som en selvfølge, men se at alt godt kommer fra Deg. La oss bruke vår kraft, våre evner og våre muligheter til å gjøre det som gleder Deg. Gi oss visdom til å velge rett, og et hjerte som søker Deg i alt vi gjør.
Takk, Jesus, for at Du lever i oss. I Ditt navn ber jeg. Amen.
Det var en gang en bjørn som het Bjarne Fargeklatt. Han var ikke som de andre bjørnene i skogen – å nei! Mens de andre hadde brune eller grå pelsdrakter, spradet Bjarne rundt i oransje, lilla, grønt og hvitt som et levende regnbuegodteri.
De andre bjørnene pleide å si: «Bjarne, du ser ut som en strikkefeil!»
Men Bjarne bare lo og svarte: «Kanskje det, men jeg er i hvert fall lett å finne når dere mister meg på bærtur!»
En dag bestemte Bjarne seg for å vise verden at farger også kunne være heltemodige. Da en flokk småfugler hadde mistet reiret sitt i vinden, klatret Bjarne opp i treet og laget et nytt – av restegarn! Snart kvitret fuglene fornøyd i sitt myke, lilla-oransje rede.
Etter den dagen ble Bjarne kjent som Skogens Helt. Ingen kalte ham en strikkefeil lenger. De kalte ham heller «Den varme tråden som binder oss sammen».
Og hver kveld, før han la seg i hulen sin, knyttet Bjarne skjerfet sitt og sa stille: «Verden trenger mer farger – og flere som tør å bruke dem.» 💜🧡💚
📖 Filipperne 4:13 – «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.»
Det står at vi kan gjøre alt ved Kristus som gir oss styrke. Men hva betyr egentlig alt? Denne refleksjonen minner oss om at det ikke handler om å klare alt på egen hånd, men å leve i avhengighet av Ham som gir oss kraft til å gjøre det gode.
Vi kan sove, spise, kommunisere, arbeide, lære, lese, lytte, være kreative, trene, leke, tenke – ja, til og med blogge. Men ikke alt vi gjør, skjer gjennom Kristus.
Når vi sladrer, spiser for mye, lever for oss selv eller bruker våre evner til å skade andre, da er ikke Kristus med i det vi gjør. Han er hellig, og Han leder oss til det som er godt.
Å gjøre alt gjennom Kristus betyr å leve slik at alt vi gjør bærer preg av Hans kjærlighet, nåde og rettferdighet. Det betyr å handle i tro, tilgi når det er vanskelig, vise omsorg, holde fast på håpet – og stole på at Han gir oss styrke til det.’
Når vi erkjenner at alt godt kommer fra Ham, kan vi også hvile i at Han vil bære oss når livet er tungt.
Det er ikke vi som klarer alt – men Kristus i oss. Æren er Hans alene.
🙏 Bønn
Kjære Gud, takk for at Du gir oss styrke til å leve, arbeide og elske. Hjelp oss å ikke ta noe for gitt, men se at alt godt kommer fra Deg. Når vi kjenner på svakhet, la oss huske at Du er vår kraft. La våre liv gjenspeile Deg – i ord, tanker og gjerninger.
Takk for at Kristus lever i oss og virker gjennom oss. I Jesu navn, Amen.
🧶 Jeg har heklet meg en Fantorang for mange år siden.
Det er offisielt: jeg har fått meg en ny romkamerat. Han er orasnje, han har store ører, og han har en snabel som ser ut som den prøver å suge opp alle bekymringer i rommet. Møt min helt egne heklede Fantorangen! 🐘✨
Jeg vet ikke om det er normalt å føle stolthet over et lite garnnøste som har fått sjel, men her sitter jeg altså – med et smil og en Fantorangen som stirrer på meg med sine store, litt forvirrede øyne. Han ser ut som han prøver å forstå meningen med livet… eller i det minste hvorfor han havnet på en oransje pute i stedet for på TV.
Heklingen gikk overraskende bra, selv om det til tider føltes som jeg prøvde å fange en rømling av en snabel som nektet å samarbeide. Ørene fikk jeg til på tredje forsøk – og ja, jeg snakket med dem underveis. («Nå må dere samarbeide, ellers blir dere asymmetriske for alltid!»)
Resultatet? En Fantorangen som er så sjarmerende skeiv at man ikke kan annet enn å elske ham. Han sitter nå på sofaen og passer på fjernkontrollen som om det var gull.
Jeg tror vi kommer til å bli gode venner. Og hvis noen spør meg hvorfor jeg heklet en Fantorangen, så svarer jeg bare: Hvorfor ikke? Verden trenger mer garn og glede.
«Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.» — Johannes 15:5
Har du tenkt over hvor dypt forbundet vi egentlig er med Gud? Akkurat som et barn bærer likhet med sine foreldre, bærer vi Skaperens bilde. Vi reflekterer Hans natur når vi lever nært Ham – når vi holder oss koblet til vintreet.
Gud skapte oss i sitt bilde og kalte oss til å være fruktbare – ikke bare fysisk, men åndelig. Jesus minner oss om det samme: Vi er kalt til å bære frukt i våre liv – kjærlighet, tålmodighet, tro, fred, og godhet. Men det kan vi ikke klare alene.
Når vi mister forbindelsen med Gud, visner vi sakte. Men når vi blir i Ham, vokser vi – ikke fordi vi er sterke, men fordi Hans kraft flyter gjennom oss. Vår oppgave er å være koblet til kilden.
Gud valgte å virke gjennom oss, ikke uten oss. Uten Ham kan vi ingenting gjøre – men uten oss velger Han heller ikke å gjøre alt. Vi er Hans redskaper, Hans hender i verden.
Hvordan kan vi holde forbindelsen levende? Gjennom bønn. Når vi ber, lar vi Guds liv flyte gjennom oss. Bønn er ikke bare ord – det er pust, kontakt og kjærlighet. Gjennom bønnen bærer vi frukt, og den frukten gir ære til Gud.
🍇 Til ettertanke:
Hvilken «frukt» bærer jeg i livet mitt akkurat nå?
Er forbindelsen min til Jesus svak eller glemt?
Hvordan kan jeg be mer – ikke bare med munnen, men med hjertet?
🙏 Bønn:
Kjære Jesus, takk for at Du er vintreet som gir liv til grenene. Hold meg nær Deg slik at jeg kan bære frukt som ærer Deg. Når jeg føler meg svak, minne Du meg på at Din kraft er nok. Bruk meg som en kanal for Din kjærlighet. I Ditt navn ber jeg, amen.
