👉 Les bønnen «Bønn om takknemlighet for Guds ubetingede kjærlighet» og bli minnet om hvor dypt du er elsket.

Refleksjon

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Guds kjærlighet er uforanderlig, konstant og ubetinget. Vi ser glimt av Hans skjønnhet og kraft i skaperverket—i fargene på en solnedgang, i utformingen av en snøkrystall eller i stjernenes uendelige rom. Men Hans største uttrykk for kjærlighet var da Han kom til oss i Jesus, for å gjøre seg kjent slik at vi kunne elske Ham tilbake.

Selv når våre følelser skifter, våre handlinger svikter eller våre hjerter vandrer bort, forblir Hans kjærlighet urokkelig. Han fryder seg over sin skapning, og Han fryder seg over oss—sine barn. Takknemligheten vokser når vi stopper opp og legger merke til alle måtene Han har velsignet oss på, fra den enkle gleden i mat og musikk til den evige gaven av frelse.

Bønn

Far i himmelen,
takk for Din trofaste, ubetingede kjærlighet.
Takk for at Du er med alle som tror, og for at Du sendte Jesus til verden for å redde oss fra fortapelse—
for å gjøre oss rene, sette oss fri og tilgi oss.

Med Deg, Herre, kan vi møte alt som morgendagen bringer.
Din kjærlighet ble åpenbart da Du steg ned til vår verden og tok på Deg menneskelig skikkelse,
slik at vi kunne kjenne Deg, stole på Deg og elske Deg tilbake.
Du ble som oss, slik at vi kunne forstå hvem Du virkelig er.

Takk for at Du har skapt oss i Ditt bilde
og gitt oss muligheten til å ha et personlig forhold til Deg.
Du tok det første steget ved å sende Jesus,
slik at vi kunne se Din kjærlighet og erkjenne vårt dype behov for Deg.

Far, når vi ser på skaperverket, får vi glimt av Din herlighet.
Din kjærlighet er malt over himmelen, i hver soloppgang og solnedgang,
vevd inn i regnbuen og nordlyset,
formet i snøfnugg og regndråper,
reflektert i blomster, dyr, fjell og stjerner.
Hver årstid forkynner Din storhet.
Alt levende vitner om Din skjønnhet.

Til og med i oss selv—i kroppens intrikate utforming—
ser vi Din kraft, Din visdom og Din orden.
Du er en Gud som elsker skjønnhet og fyller jorden med under.

Takk for gavene som bringer oss glede:
smaksløker som kan nyte maten,
øyne som ser farger og leser sannhet,
ører som hører Din stemme og skapningens sang,
hender som kan skape,
føtter som kan utforske.
Takk for at Du har gitt oss evnen til å glede oss over alt Du har skapt.

Men mest av alt: Takk for at Du elsker oss alltid—
på gode dager og dårlige,
når vi føler oss elsket og når vi ikke gjør det.
Du elsker oss uavhengig av våre følelser, våre handlinger og våre feil.
Du elsker oss nok til å veilede, irettesette og oppdra oss med rettferdighet og barmhjertighet.

Far, la vår kjærlighet stige tilbake til Deg—
en kjærlighet verdig Ham som elsket oss først.

I Jesu navn, Amen.

Tja…i går jeg skulle til et husmøte og jeg hadde planlagt å lage kyllingkarri ala Fru Happy.

Wokes og kokes kylling,  kokoksmelk, chili, hvitløk, ingefær,  løk, karripulver etter smak og kylling buljong.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Siste ti minutter, blandet jeg grønnsaksblanding

Og siste 5 minuttene, purreløk og ananas biter med kraft

Tilsett salt etter smak:)

Kyllingkarrien tok jeg med meg til et husmøte til ei øya i nærheten

Her var noen av gjengen som var med:)

Vertinnen hadde også tilberedt en kylling rett og masse andre mat.

Og derfor det ble mye igjen av min kyllingkarri.  Da blir det middag for meg og Hr. Happy i dag:)

Forresten, det var nydelig vær igjen i går. Herlig:)

Takk for oss:)

Dagens Ord:

Refleksjon
Gud gleder seg over ydmykhet. Han lytter nøye til dem som kommer til Ham med et ydmykt hjerte, som ikke stoler på sin egen styrke, men innser at de trenger Ham. Alt vi har – våre talenter, evner og ressurser – kommer fra Hans hånd. Når vi lever med denne bevisstheten, forblir hjertene våre myke for Ham, og Han lover å styrke oss.

I vår svakhet blir Hans styrke synlig. Gud forventer ikke at vi skal være perfekte, men Han kaller oss til å holde oss nær Ham – til å stå imot fristelser, vende oss raskt tilbake når vi faller, og vandre trygt i Hans kjærlighet og tilgivelse.

Bønn:
Kjære Gud, takk for påminnelsen om å være ydmyk og for løftet om at Du lytter når vi er det. Hjelp oss alltid å erkjenne at alt vi trenger, kommer fra Deg. Takk at vi i vår svakhet kan finne styrke i Deg. Gjør oss sterkere til å stå imot fristelser, og når vi faller, led oss til å angre og vende tilbake til Deg med et ydmykt hjerte.
I Jesu navn, Amen.

Hvor finner du din styrke?

Tja…hobby! Som Utifriluft, elsker jeg også å hekle og strikke.
Disse dokkene har jeg planlagt å lage fremover.

Akkurat nå er jeg i gang med å lage en dokke

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Oppskriften: En bondejenta. Oppkrift fra Hobbii

en av hobbyene mine. Fotografering av kirker

og å studere Guds ord hvis man kaller det som en hobby.

og blogging akkurat som deg?

og jeg elsker å lage mat. Prøver nye oppskrifter

Hva er dine?

Tenkt deg at jeg fant svaret da jeg lånte doen av en venninne:)

Og jeg fant mye mer. Gårsdagens blikkfang

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En gris ved inngangen

Og i hennes hage: Store gresskar

Vakre blomster

Og med dette ønsker jeg deg en fin dag:)

I går var jeg på kreativ hjørne når det gjelder mat. Det var lenge siden vi hadde “Shepherds pai” så jeg fant ut å lage det.

Så i panne, woket jeg hvitløk, løk, celery og ca 400 grams kjøttdeig med en boks  tomatpuree. Krydtet med salt og pepper.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etterpå raspet jeg sguash som jeg skal blande i ” Shepherds pai”.

Har kjøttdeigen i form

Toppet med squash

Og hjemmelaget potetmos. Jeg fant oppkrift på nett.

Til slutt rikelig ost på toppen. Bakt i 200 grader i ca 25 minutter

Laget salat og vann melon. Jeg har også laget rømme dressing…glemte å ta bilde av den.

Og fra reels videone fant jeg oppskriten hvordan å lage dessert fra vannmelon skall. Skrellet ytterste skall og deke dem.i biter.

Blande passende mengde sukker

Og koke til å bli karamelisert 

Resultatet. Det som jeg har sett på reels video så finere ut. Men det smakte som godteri og det var godt. Uheldigvis fikk jeg så vondt i magen etterpå. Men jeg vet ikke om det var på grunn av maten. Men jeg skal ikke lage den en gang til:)

Avslutter med et bilde av min solsikke blomster:)

Har du laget shepherds pai før ?

Noen ganger skulle jeg ønske Gud hadde gitt meg en stemme som kunne smelte hjerter – ikke av smerte, altså, men sånn vakker Disney-prinsesse-type stemme. Jeg skulle gjerne sunget for eldre på eldrehjem, med en tåre i øyekroken og kanskje en applaus på slutten. Men la oss være ærlige: stemmebåndene mine ble visst sendt i feil postpakke. Så jeg lar de med ekte sangtalent ta seg av den jobben. Jeg nøyer meg med å bruke ørene – og de fungerer heldigvis utmerket! Musikken er jo som massasje for sjelen, uten å måtte betale 1200 kroner timen.

Jeg skulle også gjerne spilt et instrument – piano, gitar, kanskje til og med en liten ukulele. Men fingrene mine har sin egen vilje. De samarbeider omtrent like godt som to små barn i godteributikken. Så nei, ingen musikerkarriere på meg.

Og tegning? Male Guds fantastiske skaperverk på et lerret? Det hadde vært nydelig… hvis ikke penselen min fikk det til å se ut som Picasso hadde malt i blinde. Men vet du hva? Jeg har et kamera! Klikk! Der fanget jeg nok en solnedgang som fikk meg til å miste pusten og tenke: «Joda, jeg kan ikke male – men jeg kan knipse!» Og det teller, spør du meg.

Å skrive noe verdt å lese? Hmm. Der jobber jeg fortsatt med saken. Jeg vet jo ikke helt hva det er ennå. Men jeg vet at jeg elsker å lese inspirerende bøker og kloke ord – det er som iskaldt vann på en steikende sommerdag: forfriskende, oppmuntrende og helt nødvendig. Verden er tung iblant, men gode ord kan løfte oss opp som en trampolinesprett. (Bare uten fare for å lande med hodet først.)

Bibelen er favorittboka mi. Den inspirerer meg daglig. Og selv om jeg kanskje ikke kaller meg «forfatter», så skriver jeg jo: i bloggen, i dagboka, i bønnene mine og i andaktene. Så joda – kanskje jeg er en slags skribent, på min egen sære og ærlige måte.

Det er mye jeg skulle ønske jeg kunne – men jeg blir stadig minnet på at Gud allerede har gitt meg det jeg trenger for å være den jeg er ment å være. Og det er jeg skikkelig takknemlig for. Faktisk kunne jeg laget en takknemlighetsliste så lang at jeg måtte bruke dorull.

Så her er min lille velsignelse til deg som leser:

Må Gud velsigne deg rikelig i alle deler av livet ditt – og må du selv bli en velsignelse for andre.
(Og gjerne med litt humor på kjøpet.)

Som Charles Dickens så klokt sa:
«Tenk på dine nåværende velsignelser, som alle har mange av, og ikke på dine tidligere ulykker, som alle har noen av.»
Sant nok!

Repost fornyet versjon:)

✨ Når livet gjør vondt og bønnene virker ubesvart, kan det være vanskelig å forstå Gud. Likevel har jeg erfart at Han er nær midt i sorgen, sykdommen og uroen. Han leger hjertet, selv når kroppen fortsatt er svak. «Salige er de som ikke ser, men likevel tror.» (Joh 20:29) ✨

Salige er de som tror uten å se

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette verset er det som får meg til å fortsette å gå med Gud – uansett hvordan jeg har det, og selv når bønnene mine føles som om de bare treffer taket. Men når jeg tenker etter, trenger de jo ikke å gå så langt, for Gud bor i mitt hjerte.

Når jeg ser tilbake på livet mitt, ser jeg hvor mye jeg har mistet, men også hva det har ført med seg. Jeg kan ikke fornekte at Gud har vært med meg hele veien.
Samtidig har jeg stilt Gud mange spørsmål: Hvorfor skjedde dette? Hva var hensikten?

Jeg elsket jobben min som aktivitør for eldre. Jeg pustet og levde for å spre glede, og jeg fikk mange gode tilbakemeldinger. Men så fikk jeg en kronisk sykdom som gjorde at jeg ikke kunne jobbe lenger. Jeg ba Gud mange ganger om å helbrede meg, og jeg ble minnet på hans løfter om legedom. Men jeg ble ikke bønnhørt. Hvorfor, Gud? Hvorfor fikk jeg ikke fortsette å gjøre det jeg elsket – å spre glede?

Ikke nok med det. Jeg har slitt med søvnløse netter og vonde mareritt. Jeg har bedt og minnet Gud på at han gir fred som overgår all forstand, og at han lar sine barn sove trygt. Men ofte, når jeg endelig sovner, kommer de fæle drømmene – som om noen vil ta livet mitt. Da spør jeg Gud: Hva er vitsen med å be om en god natts søvn når dette skjer igjen og igjen?

Så mistet jeg også en av døtrene mine – hun som var den snilleste av alle. Hun hadde fortsatt to barn som trengte henne. Hun var til stor hjelp for så mange. Hvorfor, Gud, tok du henne hjem så tidlig? Det var enda et hardt slag mot mitt allerede sårede hjerte.

Likevel – midt i alt dette – kan jeg ikke fornekte at jeg har kjent Guds nærvær i mine dypeste fortvilelser. Jeg blir minnet på ordene: «Salige er de som ikke ser, men likevel tror.»

Jeg merker Guds nærvær når solen skinner, når den varme luften berører meg, når jeg har mat på bordet, når jeg får trøst uten ord. Jeg ser hans velsignelser i kjærligheten fra familie og venner. Og jeg ser at Gud fortsatt bruker meg – til tross for mine skavanker.

Jeg blir minnet om at lidelser rammer alle, men at Gud har en hensikt, selv når jeg ikke forstår. Han har selv lidt for at vi skal ha evig liv. Han minner meg alltid: Ikke frykt, jeg er med deg. Og ingen kan skille oss fra hans kjærlighet (Rom 8:35).

En gang følte jeg Gud hviske til meg: Hvorfor tror du på meg? Er det bare fordi du vil ha bønnesvar, gode dager og evig liv? Hva om jeg ikke gir deg det du ber om – vil du elske meg likevel?
Det stakk i hjertet. Jeg skammet meg. For sannheten er at Gud allerede har gitt meg alt jeg virkelig trenger – evig liv hos ham.

Jeg vet at selv om jeg ikke blir helbredet her på jorden, så venter en dag en ny, herlig kropp uten sykdom. Det viktigste er at sjelen min er frelst. Jesus sier jo:
«Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?» (Mark 8:36).

Så til deg som også kjemper og ikke forstår hvorfor: Ikke gi opp. Gud elsker deg. Han går med deg gjennom stormene. Han er ditt anker. Han har lovet at når vi er svake, da er vi sterke i ham. Nåtiden og fremtiden er trygge i hans hender.

Hvis Gud leger deg og svarer på dine bønner – pris ham. Hvis ikke, pris ham likevel, for han fortjener all ære. Legedommen kommer uansett – her eller i himmelen. Og Gud leger hjertet vårt, selv når kroppen vår fortsatt er svak.

Jeg har lært å se velsignelsene rundt meg – små og store – og ikke bare fokusere på bønnene som ennå ikke er besvart. Det er tusen ting å være takknemlig for.

Til slutt hviler jeg i ordene fra Salme 23:

«Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.
Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann.
Han fornyer min sjel…
Om jeg vandrer i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe ondt.
For du er med meg.»