Fortvilte omstendigheter
«Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.»
– Lukas 15:14
Noen ganger må livet falle helt fra hverandre før vi virkelig stopper opp. Før vi innser hvor vi er – og hvem vi trenger. Verset over er hentet fra lignelsen om den bortkomne sønnen i Lukas 15:11–32, en historie som fortsatt treffer dypt, uansett tid og livssituasjon.
Når alt er brukt opp
I lignelsen ber den yngste sønnen faren om arven sin på forskudd. Han drar hjemmefra, lever uten grenser og sløser bort alt han eier. Men når pengene tar slutt og hungersnøden rammer landet, begynner han å lide nød. Det er først da han forstår alvoret i situasjonen sin.
Med et ydmykt hjerte bestemmer han seg for å vende hjem. Han forventer ikke å bli kalt sønn igjen – han håper bare å få være en tjener. Men det han møter, er ikke avvisning eller straff. Faren løper ham i møte, tilgir ham fullt og helt og holder en fest for å feire at sønnen har kommet hjem.
Den eldste sønnens kamp
Samtidig møter vi den eldste sønnen. Han har vært hjemme hele tiden, vært lydig og trofast. Likevel kjenner han på bitterhet og urettferdighet når han ser feiringen. Han føler seg oversett.
Faren minner ham på noe viktig: Alt jeg eier, er også ditt. Feiringen handler ikke om forskjellsbehandling, men om glede – fordi en som var død, er blitt levende igjen.
Hvem er vi i historien?
Denne historien speiler ofte våre egne liv. Noen ganger er vi den yngste sønnen – vi går våre egne veier, gjør feil og vender tilbake til Gud i nød. Andre ganger er vi den eldste – vi prøver å gjøre det rette, men føler oss såret, glemt eller usett.
Kanskje har vi bedt bønner som ikke ble besvart slik vi håpet. Kanskje har livet vært preget av motgang, og vi har begynt å tvile på om Gud virkelig ser oss. Eller kanskje har vi kjent på følelsen av ikke å være «gode nok» i vårt trosliv – ikke trodd nok, ikke vært lydige nok eller frimodige nok.
Men midt i alt dette møter vi Guds nåde.
Nåden som bærer oss
Bibelen minner oss tydelig på:
«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.» (Efeserne 2:8)
Gud er hellig og rettferdig, og synd skiller oss fra Ham. Derfor valgte Han å gi sin egen Sønn, slik at vi kunne bli renset og gjort rettferdige. Når vi tar imot Jesu offer og tror på Ham, blir vi fullt ut tilgitt.
Gud elsker oss så høyt at Han ikke bare ønsker fellesskap med oss i evigheten, men også her og nå – midt i våre liv, i både glede og fortvilelse.
Et håp for i dag
Livet kan snu raskt og uventet. Derfor er mitt håp at alle som ennå ikke har tatt imot Guds kjærlighet og frelsesgave, vil gjøre det før det er for sent. Uansett hvor langt borte du føler deg, er veien hjem alltid åpen.
Bønn
Kjære Gud, takk for Din nåde. Vi trenger den alle, for ingen av oss er perfekte. Jeg ber om at hver og én må finne veien som fører til Ditt rike før det er for sent.
Som Dine barn ber jeg om at vi må få lede dem som er fortapt, til Deg – og være salt og lys hvor enn vi går.
Takk for alt Du har gjort for oss, Gud, og for alt Du gjør og skal gjøre i våre liv.
I Jesu navn ber jeg. Amen.
Kanskje er dette en påminnelse om å stoppe litt opp i hverdagen. Å lytte. Å våge å komme hjem – ikke når alt er på plass, men akkurat slik du er nå
🎄 Luke 20 – Håp
Takknemlighet for håp.
For evnen til å løfte blikket, selv når dagene er tunge.
For troen på at noe godt finnes rundt hjørnet – selv om vi ikke helt kan se det enda.
Håp er stille, men sterkt.
Det bærer oss framover, gir mot til å fortsette,
og tenner små lys der det før var mørkt.
I dag er jeg takknemlig for denne stille kraften som bor i oss alle.
📝 Dagens oppgave – Et frø av håp
Tenk på én ting du håper på – stort eller lite.
Skriv det ned, som et lite frø du setter i jorda.
Spør deg selv: Hva kan jeg gjøre i dag som er et lite skritt i retning av dette håpet?
Bare ett lite steg.
Korallbryllupp
Tja, etter 35 år banker fortsatt mitt hjerte til min kjære mann. Jeg har vært så heldig å få en mann som viser meg kjærlighet hver dag.
Så en en hilsen til min sjømann:)
Til min Hr Happy – fra Fru Happy, etter 35 år
I trettifem år har vi vandret sammen,
som tidevann og trygg horisont.
Du, min kjære, en sjømann med hjertet forankret hos meg,
nå pensjonist – men alltid min kaptein.
Du viser kjærlighet i stille handlinger,
i teen du lager til meg hver morgen.
I milde påminnelser om mine avtaler,
i roen når jeg glemmer og famler.
Du lytter – alltid –
med tålmodighet dypere enn havet.
Du lar meg reise hjem til mitt hjemland,
til Filippinene, til familien min,
og du betaler reisen,
fordi du vet hvor hjertet mitt hører hjemme.
Når jeg er klumsete og ødelegger,
reparerer du alt – uten sukk, uten ord.
Med hendene dine og ditt varme blikk
gjør du verden min hel igjen.
Du er mild, omtenksom, sterk i det stille,
alt det en mann kan være.
Etter 35 år vet jeg dette, min kjære:
Jeg er elsket – hver dag,
på praktiske, ekte måter.
Din alltid takknemlige
Happy wife
FRIMODIGHET
Dagens ord:
«Gjengjeld ikke noen ondt med ondt. Legg vinn på det som er godt overfor alle mennesker. Hvis det er mulig, og så langt det står til dere, skal dere leve fredelig med alle mennesker.»
– Romerbrevet 12: 17–18
Refleksjon:
Gjennom historien har mange troende måttet lide for evangeliets skyld. Det begynte med Jesus selv, fortsatte med apostlene, og har preget livene til utallige kristne siden. I vårt samfunn i dag, hvor det fortsatt er frihet til å dele Guds ord, er det ofte ikke forfølgelse som hindrer evangeliet i å nå frem. I stedet er det velstand, komfort og frykten for å skille seg ut.
Mange troende kan oppleve å bli dratt mellom verden og troen. Noen blir lett såret av kritikk og kan komme til å gjengjelde vondt med vondt. Men dagens bibelord minner oss om at dette ikke er veien vi er kalt til å gå. Det finnes allerede nok ondskap i verden. Som troende er vi kalt til noe annet.
Vi skal legge vinn på det som er godt – overfor alle mennesker. Det gjelder både dem vi er enige med og dem vi er uenige med, både venner og fiender, rike og fattige. Så langt det står til oss, skal vi leve fredelig og unngå strid.
Til ettertanke:
Å ikke frykte krever mot og frimodighet. Det handler om å velge kjærlighet, tilgivelse og nåde – også når det koster. Dette er verdier jeg ønsker å leve etter, med Guds hjelp.
🎄 Luke 19 – Øyeblikk av skjønnhet
I dag legger jeg merke til det vakre.
Snø som faller sakte i lyset. Et glitter i et vindu. En farge som treffer noe i meg.
Skjønnhet finnes i så mye – i detaljer vi ofte går forbi,
i øyeblikk som er små, men som gir en stor følelse av ro.
I dag kjenner jeg takknemlighet for alt estetikk gjør med sinnet vårt:
hvordan det løfter, mykner, inspirerer og gir oss et lite pust av noe større.
📝 Dagens oppgave – Fang et lite glimt av skjønnhet
Se deg rundt og finn én liten ting du synes er vakker akkurat nå.
En farge, et lys, en form, en tekstur, en bevegelse.Stopp opp i noen sekunder og legg merke til hva det gjør med deg.
Ta et bilde av det, eller bare la det synke inn som en stille, vakker oppdagelse.
Når vi tror vi klarer oss selv
En ærlig andakt og bønn inspirert av Jesaja 47 – om å legge stoltheten bort, finne tilbake til Gud, og lytte med hjertet.
Noen ganger glemmer vi å lytte. Ikke fordi vi ikke vil, men fordi vi tror vi har kontroll. Vi ordner opp, styrer på, planlegger, fikser – og så plutselig står vi der, slitne og tomme. Kanskje til og med litt stolte over hvor langt vi kom på egen hånd.
Jesaja 47 minner oss på hvor galt det kan gå når vi begynner å stole mer på oss selv enn på Gud. Teksten er hard. Den advarer mot stolthet, selvopptatthet og å vende seg bort fra Gud. Det er litt ubehagelig å lese, fordi det treffer så nært. Men det er også en nåde i det. Gud ønsker å vekke oss – ikke for å skremme oss, men for å kalle oss tilbake til hjertet sitt.
Midt i alt dette kjenner jeg behovet for å be:
Gud, gjør oss stille nok til å høre stemmen Din. Ikke bare med ørene – men med hjertet.
Vi trenger ikke late som. Gud vet alt allerede. Han vet hvor vi har bommet, hvor vi har lent oss for mye på egen styrke, og hvor vi har sammenlignet oss med andre og blitt bitre.
Jeg ber om tilgivelse. Ikke fordi jeg er redd for straff, men fordi jeg lengter etter å være nær Deg igjen.
Jeg ber om at vi må vise samme barmhjertighet mot andre, som Du viser oss – hver eneste dag.
Det er lett å se på folk som har “alt” og tenke: Hvorfor har de det så bra når de ikke engang tror på Gud? Men sannheten er at vi ikke kjenner hele bildet. Og uansett: Vi er kalt til å tilbe Gud uansett om livet er lett eller tungt.
Jeg ber om at vi skal kunne glede oss over Dine gjerninger – både de vi ser rundt oss og de Du gjør i hjertene våre.
Og så, kanskje viktigst av alt:
Hjelp oss å ikke involvere oss i ting vi vet er galt. Og la oss ikke tro at vi klarer alt selv. For vi trenger Deg. Hver dag. Hver time.
Jesaja 47 er ikke bare en dom over gamle tider. Det er en påminnelse for oss i dag – om å velge ydmykhet fremfor stolthet, Guds vei fremfor vår egen. Det er et kall tilbake til det som virkelig varer.
Bibelvers til ettertanke:
“Du stolte kvinne som sitter så trygt og sier i ditt hjerte: ‘Jeg, og ingen annen!’ Du tenkte deg ikke slutten, du tenkte ikke på hvordan det ville gå.”
– Jesaja 47:8a, 7b
Hvis jeg var en popstjerne!
Det er lov å drømme og leke og i dag gjorde jeg det.
Hvis jeg var en popstjerne…ville jeg se slik ut….kanskje:)
Eller en dame med perleøredobb?
På kunstskole
Popkunst
Dramatisk
Skisse
🎄 Luke 18 – Historiene våre
Alle bærer vi historier som former oss.
Noen er fulle av lys og latter. Andre har vært tunge å bære.
Men hver og en av dem har vært med på å gjøre oss til den vi er i dag.
I dag kjenner jeg takknemlighet for mine historier –
også de vanskelige –
fordi de har gjort meg sterkere, mykere, mer forståelsesfull og stole mer på Gud.
De har lært meg hva som betyr noe, og gitt meg et blikk som ser mer enn før.
📝 Dagens oppgave – Et lite tilbakeblikk
Tenk på én historie fra livet ditt som har formet deg.
Det kan være en hendelse, en erfaring, et møte, eller en periode.Spør deg selv: Hva lærte jeg av dette? Hva ga det meg – selv om det var krevende?
Skriv ned én setning som oppsummerer betydningen av denne historien.
La det være en hyllest til styrken du bar gjennom den.
Han som aldri glemmer deg
En varm og livsnær andakt inspirert av Jesaja 49 – om Guds trofaste kjærlighet, Hans levende ord og Hans nærvær i livets kamp. En bønn og påminnelse om at Gud aldri glemmer oss, men kjemper for oss og leder oss med sin nåde og kraft.
Andakt:
Har du noen gang ropt ut i fortvilelse: «Gud, ser Du meg?» Kanskje du kjenner på følelsen av å være glemt. Ensom. Tviltung. Kanskje har du hatt dager der du ikke orker å høre mer, ikke en gang fra Gud selv.
Men Jesaja 49 minner oss om noe radikalt håpefullt: Gud har aldri glemt deg – faktisk har Han tegnet deg i sine hender. Han kjenner navnet ditt. Han har kalt deg helt fra morslivet. Og Han har bare gode tanker for deg.
Hans stemme er ikke fjern. Den er levende og nær.
Gud ønsker at vi skal lytte med åpne ører og villige hjerter. For Hans ord er ikke tomme – de er fulle av liv, visdom og kraft. De trøster, leder, overbeviser og reiser oss opp. Det er i Hans ord vi finner retning når vi har gått oss vill, og styrke når vi er kraftløse.
Gud er ikke bare ord – Han er handling.
Han former oss for å være livsbringere og fredsmeklere i en verden full av støy og kaos. Han inviterer oss til å bli med i Hans plan – til å være lysbærere, til å vise nåde, og til å vitne med livene våre om hvem Han er.
Når livet føles som en bratt fjellside, så jevner Han veien for oss. Når vi mangler, så metter Han oss. Når vi sørger, så trøster Han. Når vi står alene, så kjemper Han for oss. Og når vi roper, så svarer Han.
Vi trenger ikke være redde for å bli til skamme, for håpet vårt er forankret i Ham som aldri svikter. Han som kjemper for oss – og for våre barn. Han som bygger oss opp slik at andre kan få øye på Hans storhet.
Bønn:
En bønn fra hjertet mitt, inspirert av Jesaja 49. Om en Gud som aldri glemmer oss – som har tegnet oss i sine hender, som taler liv inn i oss og reiser oss opp når vi faller. Dette er en påminnelse om håpet vi har, selv når alt rister rundt oss. Måtte du kjenne Hans nærvær og høre Hans stemme, midt i det du står i.
