Men det er ikke maten jeg skal snakke om. Jeg skal fortelle et eventyr som jeg har lest, som berørte mitt hjerte. En historie som traff noe inne meg fordi en av hovedpersonene hadde også mistet et lem i kroppen . Han syntes at det var forferdelig. Akkurat som meg for mange år siden da jeg mistet en finger.

Det begynte slik:

En stammehøvding hadde en barndomsvenn. Vennen hadde for vane å se på enhver situasjon i livet sitt ( positiv eller negativ) så vel som andres liv med en bemerkning om at ” Dette var godt!” Han bygget to skriftsteder. Ett som sier at det er Guds vilje at vi skal takke under alle forhold ( 1. Tess 5,18 ) og Romerbrevet 8,28 som forsikrer oss om at Gud kan snu enhver situasjon vi møter ( god eller dårlig); til det gode.

Høvdingen likte sin venn syn på livet og tok han med overalt han dro.

En dag var høvdingen og vennen hans ute på jakt. Da høvdingen fyrte jaktriflen sin i retning av en fasan som fløy opp av det høye gresset, slo rifla tilbake og blåste vekk den høyre tommelen hans. Idet han betraktet høvdingens hånd, kom vennen med sin vanlige bemerkning.: ” Dette er godt!”

Høvdingen ble sint og svarte: “Nei, dette er ikke GODT!” Så sørget han og kastet vennen i fengsel fordi han hadde vært så ufølsom.

Omkring ett år senere var høvdingen ute alene og jaktet i et område som han burde ha visst at han skulle holde seg unna. Han ble tatt til fange av kannibaler og førte ham med seg til landsbyen sin. De bandt hendene hans, samlet seg litt ved og gjorde seg klar for å koke ham i en stor gryte. Men da de tente på veden, la de merke til at høvdingen manglet en tommel på den høyre hånden. Kannibaler er meget overtroiske, og de spiser bare det som er uten flekk og lyte. Derfor løslot de ham.

På veien hjem igjen til landsbyen sin kunne ikke høvdingen ikke få blikket sitt fra den høyre hånden sin. Med høy stemme sa han:” Dette er godt!”

Han ble minnet om det som hadde skjedd da han mistet tommelen sin, og angret oå at han hadde behandlet vennen sin på en dårlig måte. Derfor gikk han straks av sted til fengsel for å snakke med vennen sin.

“Du hadde rett”, sa han. “Det var godt at tommelen ble blåst vekk.” Også fortsatte han med å fortelle vennen om det som nettopp hadde skjedd. “Jeg er lei meg for at jeg fikk kastet deg i fengsel den gangen . Det var feil av meg.

“Nei”, svarte vennen hans som vanlig: ” Dette er godt!”

“Hva mener du med å si at dette er godt? Hvordan kan det være godt å kaste vennen min i fengsel slik at han blir værende der mer enn ett år?”

“Vel”, sa vennen.? ” Dersom jeg ikke hadde vært i fengsel, ville jeg ha vært der ute sammen med deg!”

” Så dette er godt”  Slutt

Jeg hadde vært bitter pga jeg hadde mistet en finger da jeg var barn, men det endte godt med meg også. Nå bruker jeg en finger protese. Og derfor det er godt å være i Norge hvor man kan få hjelp i slike tilfeller.

(republisering)