En Fisketur Med Litt Av Hvert

– Når livet gir deg fisk (og ingen kjøttdeig), lager du vårruller med pølser –

Det finnes terapi, og så finnes det fisketurer. Og for meg og Hr. Happy, var det nettopp dette som sto på menyen da vi pakket bort skjermene og tok med oss fiskestanga og en hel bøtte med optimisme.

🎣 Lunsj før laks? Ja takk.

Vi startet dagen med et kaotisk forsøk på å finne klær som tåler både sjøsprøyt og fiskeslo – for la oss være ærlige: man vet aldri hva en torsk kan finne på. Og vi tok en lur avgjørelse (eller mat-motivert panikk): å spise lunsj før vi begynte å jakte på fisk. Ingen skal si vi ikke lærer av tidligere sultkatastrofer!

🐟 Første kast – første kaos

Fremme ved vannet møtte vi det enhver fisker drømmer om: blikkstille sjø, sol som glitret og en bris som fikk oss til å glemme hvorfor vi egentlig var der. Hr. Happy gjorde sitt første kast – og vips! Tre (!) store torsk bet på, som om de hadde hørt at vi var sultne igjen. Jeg fikk også napp – to små som jeg ga en pep talk før jeg slapp dem tilbake: “Kom tilbake når dere har vokst litt, gutter.”

Senere fikk jeg en fin hyse og en torsk med mer kjøtt på beinet – middagssikret! Hr. Happy begynte å rense fangsten mens jeg drømte om middagsbordet. Og ja, vi ringte til ei venninne som elsker torskehoder – det gjelder å dele på havets gaver.

🌧️ Når vinden snur og softis redder dagen

Etter vask av både båt og stenger, snudde vinden. Nordavind og regndråper gjorde det klart: fisketuren var over for i dag. Vi dro hjem, mette på inntrykk og stolt lastet med middag. Et par dager før prøvde vi fiskelykken , denne gangen fra en brygga – men både vi og de andre (turister?) fikk null napp. Løsningen? Vi kjørte til nærmeste Best-stasjon og trøstet  oss med gigantiske softiser. De hadde ikke små, og det sier vel sitt.

🍽️ Gratis havmat og eplekakepoesi

Hjemme serverte vi stekt fisk med poteter og salat til datteren vår og samboeren. Til dessert: eplekake laget av epler fra fjorårets avling. Snakk om kortreist luksus!

🥢 Når vårruller møter pølser og bollene hever seg

For tre dager siden fikk jeg det for meg å dyrke mungbønner – og i dag var de spiseklare, og vi glefset i oss noen. Litt for mange. Derfor: vårrull-prosjektet. Jeg sendte Hr. Happy til fryseren etter kjøttdeig jeg trodde jeg hadde kjøpt – spoiler: det hadde jeg ikke. Men vi fant en pølsepakke, og dermed ble det vårruller med pølse og mungbønner. Kulinarisk innovasjon, eller krisehåndtering? Vi får se.

Nå står bolledeigen til heving, fylles med vaniljekrem og skal serveres til alle som tør å smake. Vårrullene blir middag for meg og Hr. Happy.

Så med håp i hjertet og bolledeig på kjøkkenbenken sier jeg:
Ønsk meg lykke til!
Og husk – selv de rareste dagene kan bli de beste historiene.

Har du vært på en fisketur i år?